Sorgenfrigata (Oslo)

Motiv fra Sorgenfrigata i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eldre postkort fra Sorgenfrigata.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Sorgenfrigata på Majorstuen i Bydel Frogner i Oslo går mellom Majorstuveien og Suhms gate. Den krysser Bogstadveien og Ole Vigs gate, er tilstøtende til Trudvangveien, før den krysser Hammerstads gate, Schønings gate og Åsaveien.

Gata fikk navn i 1879 etter løkka Sorgenfri. Før byutvidelsen i 1878 lå gata i Aker herred, og ble kalt Carl den XV’s Gade.

Ved adressene 8-10 hadde Terningbekken sitt oppkomme fram til denne ble tildekket i 1888 og området bebygget i 1890-åra.

Gata er bebygd med leiegårder, de fleste oppført mellom 1890-årene og første verdenskrig.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie
1	1932	Bygård	Seksetasjes leiegård, arkitekter Thorvald Astrup og Henning Astrup). Under andre verdenskrig hadde Milorgs sentralledelse fra 1944 et av sine hovedkvarter i en leilighet i øverste etasje her.
4	1888	Bygård
6	1889	Bygård	Arkitekt G. Heinecke.
8	1893	Bygård	Arkitekt: Frithjof Aslesen
9	1902	Bygård
10	1936	Bygård	Dagens leiegård i seksd etasjer, arkitekt Egil Hanshuus erstattet et trehus som ble revet.
14	1893	Bygård
15	1893	Bygård
16	1893	Bygård	Ark.: Carl Aaman
17	1895	Bygård
18	1910–1911	Bygård
19	1893	Bygård
20	1910	Bygård
22	1910	Bygård	Byggemeldt i 1908 for murmester Ferdinand Christensen ved ark.: Carl Aaman. Vinduene i trappegangen har bilder av St. Georg og dragen. I 1910 hadde gården 51 beboere fordelt på 16 leiligheter, herunder gårdeieren.
23	1912	Bygård
24	1910–1911	Bygård	Oppført for murmester Ferdinand Christensen ved ark.: Carl Aaman.
25	1911–1914	Bygård
27	1911–1913	Bygård
29	1896	Bygård
31	1914	Bygård
32	1894	Bygård
33	1896	Bygård	Hjørnegård til Schønings gate, arkitekt: Frithjof Aslesen.
36	omkr. 1902	Bygård
37	1902	Bygård	Hjørnegård til Åsaveien, arkitekt: Frithjof Aslesen. Her bodde den kjente arkitekten Arne Korsmo (1900-68) som barn.
38	1902	Bygård
39	1915	Bygård
40	1902–1904	Bygård

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)