Nils Tomte

Programmet for bygdedagen i Varteig 25. september 1927, der Arnt Bergby holdt foredrag om Tomte.

Foto: Smaalenenes Social-Demokrat

Nils Gundersen Tomte (født 11. oktober 1866 i Varteig, død 18. november 1920 i Sarpsborg) var en kinematograf-bestyrer, lyriker, handelsmann og fotograf. Nils Tomte var bestyrer av Sarpsborg kommunale kino da han plutselig døde av hjertelammelse 18. november 1920. Han var ugift, bosatt på Verdensteatret i Kirkegaten.

Begynnelsen

Nils var sønn av murer Gunder Nilsen (1822–1909) som opprinnelig kom fra Røstad i Skjeberg og konen Oleane Eriksdatter Ise (1825–1892), og ble født på Tippa under Knatterød, en plass som senere ble opphevet. Han var yngst av syv søsken. Ved konfirmasjonen 2. oktober 1881 bodde familien på Tomte som hadde gnr. 32/15, og faren er angitt å være selveier.

Det viste seg tidlig at Nils lærte svært lett allerede da han gikk på Stubberud skole, og etter konfirmasjonen i 1881 tok han et amtsskolekurs i Borge før han flyttet til Kristiania og tok middelsskolen på ett år med beste eksamen. Eldstebror Johan var den som betalte skolegangen for Nils, men dessverre var det ikke mulig å gå videre. Han måtte i arbeid, og begynte i 1890 i fargehandelen til søsteren Olavas mann, Hans Marinius Gustavsen.

I 1893 blir handelsbetjent Nils Tomte medlem av Sarpsborg og Omegns Arbeiderforening, og senere er han redaktør av den håndskrevne foreningsavisen Fram. Ved folketellingen 1900 var han «fast logerende» hos søsteren Olava og hennes mann Hans Marinius Gustavsen fra Halden, som var «Kjøbmand, Farvehandel, Egen Foretning». Adressen var Glengs Gade 236, andre etasje, i Sarpsborg. Sammen med ham bodde faren Gunder Nilsen som var enkemann og «Gaardskarl» av yrke. Selv var Nils «Kjøbmand, Bog og Papirhandel, Egen Forretning». Ved neste folketelling i 1910 bor han fremdeles hos søsteren, men nå er adressen forandret til Torvet 147 5. Nils har da en kortere tittel, hans yrke er «Kjøbmand».

Under bygdedagen i Varteig 25. september 1927 var et av punktene «Foredrag av Arnt Bergby om: Nils Tomte».

Lyrikeren Tomte

Nasjonalbibliotekets kartotekkort for Blaaklokker. Digte.

I 1920 ble diktsamlingen Blaaklokker. Digte. utgitt post mortem av noen venner som sørget for å samle og utgi 44 av hans dikt. Nesten alle har med naturen å gjøre, noen av dem viser at han ser en kjærlighetens og lysets Gud i den. Før den tid hadde Tomte flere ganger fått dikt trykket i aviser, for eksempel ble «Da regnet kom» trykket i Smaalenenes Social-Demokrat 10. juli 1915. Han skrev også teksten til en kantate som ble tonesatt av Fritz Wilhelm Pedersen og fremført ved avdukingen av Olavsstatuen på Lilletorget under jubileet i 1916.

Olav Spydevold omtaler ham som «bygdedikter» i bygdeboken som ble utgitt i 1956. Han skrev «Varteigsangen» til Varteigs første bygdedag i 1917. Diktet ble tonesatt høsten 1920 av komponisten Kristian Wendelborg. Søndag 19. februar 1922 ble sangen uroppført av et kor i Varteig kirke, to av versene lyder:

Hver plett bærer minner fra barndommens vår

– om lykkedrøm fager i lengslenes år

– de møter deg ømt i fra lund og fra li,

den glitrende elv og fra skogdunkel sti.

Vi elsker vår bygd som den ligger i dag,

som vi vant gjennom arbeidets tusinde slag;

den vies vår id, i vår dåd, ivår sang,

i arbeid og bønn skal den blomstre en gang.

Handelsmannen og politikeren

I løpet av årene i Sarpsborg går handelsmannen Tomtes liv i bølger. Flere bedrifter kommer og går i hans navn. Han rykker inn en annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 28. oktober 1893 og melder at han er bosatt i St. Mariegade hersteds og driver handel i Sarpsborg. I 1911, nærmere bestemt 8. juli, meldes i samme avis at han trer ut av firmaet «Westly & Tomtes Magasin». Dette videreføres av Johan Westly. Så registrerer han «Sarpsborg Stentøimagasin, Nils Tomte» via samme avis 5. november 1912, som ifølge Aftenposten allerede 11. november året etter åpner akkordforhandling. Per 3. februar 1914 meldes i samme avis at akkordforslaget på 54% som skal betales i to terminer er stadfestet av skifteretten 20. januar. 23. november 1915 melder han i Norsk Kundgjørelsestidende at Stentøimagasinet er opphørt per 12. november samme år.

Smaalenenes Social-Demokrat melder 27. januar 1915 på side 4 at Nils Tomte under skolestyrets møte dagen før hadde blitt valgt til revisor for skolesparekassen og formann i et av tilsynsutvalgene. 15. februar ble hans navn igjen nevnt, denne gang hadde formannsskapet i Sarpsborg valgt ham inn i komiteen til utredning av spørsmålet om kommunal kinematograf-drift.

Noen uker i september-oktober 1916 var han også midlertidig redaktør for Social-Demokratens lokalkontor i Sarpsborg. Hans siste firma var «Julemagasinet», opprettet 19. november 1918. Det skulle drive handel i Sarpsborg og ha forretningskontor på samme sted.

Norsk Kunngjørelsestidende

Annonse for hans varer i Stavanger Aftenblad 3. juni 1912.

Norsk Kunngjørelsestidende

Kinematografbestyreren og fotografen

Tomte annonserte etter lokaler til kinoen.

Foto: Smaalenenes Social-Demokrat (10. september 1915).

11. februar 1915 var Nils Tomte en av fem menn som ble valgt til å utrede spørsmålet om hvorvidt Sarpsborg kommune skulle overta kinodriften eller ikke. I mai påtok han seg å skrive en kladd til innstilling fra komiteen til formannskapet. I endelige versjonen skrev Tomte blant annet at «i kinematografen har [man] et folkedannelsesmiddel av rang, der, benyttet på rette måte, kan bli en mektig faktor i kulturens og opplysningens tjeneste». Dette viser at han, som senere ble den første bestyreren av Sarpsborg kommunale kinematografer, var forutseende i sin replikk. Han så store muligheter for bruken av film, både på godt og vondt. Resultatet ble at det ble opprettet et kinematografstyre for 1915–1918, der Nils Tomte ble formann. Da han 14. oktober 1915 ble ansatt som bestyrer for kinematografene måtte han naturlig nok fratre denne posten, og politifullmektig Th. Hundsal overtok som leder.

Det finnes fotografier tatt av Nils Tomte i flere fotosamlinger, blant annet i Sarpsborg kommunes fotosamling og Østfoldmuseenes samlinger. Motivene er hovedsakelig hentet fra Tune, Greåker og Sarpsborg.

Ettermælet

Gravminnet ved Varteig kirke.

Foto: Øistein Bøe (2006).

Nils Tomte ble begravet fra Sarpsborg kapell 24. november 1920, kisten og gulvet rundt den var dekket av blomster og kranser fra familie, kommunen, kinostyret, Varteig Bygdelag og Sarpsborg folkebiblioteks styre. Han fikk flere minneord, blant annet i Glommen der han beskrives slik:

«Stille og alene som han levet var han også helt alene da han vandret bort. Da de fant ham om morgenen satt han afkledd og død i sofaen. Han hadde arbeidet om natten, trukket op sin klokke og lagt klærne som vanlig.»

og senere slik:

«Han var ingen forgrunnsfigur, Niels Tomte, vilde helst være ubemerket, beskjeden og sky som han var. Hans liv var som en liten sjø dypt inne i skogen, stille og ubemerket.»

Gravmonumentet ble i 1981 flyttet til middelalderkirkegården ved Varteig kirke.

Nils Tomtes vei på Ise strekker seg fra FV11 til Tomte, der familien bodde rundt 1881.

Foto: Siri Johannessen (2016).

På Ise i Sarpsborg har en vei på vestsiden av FV111 (Rakkestadveien) fått navnet Nils Tomtes vei. I enden av den ligger kulturminnelokalitet 1050135, en gammel stue på Tomte, som er knyttet til ham.

Utgivelser

• Blaaklokker. Digte, Sarpsborg 1920. Sarpens boktrykkeri, forlagt av Varteig Bygdelag. I kommisjon hos Iver Braaten.

Kilder

Nærbilde av Nils Tomtes gravminne på Varteig kirkegård.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Nils Tomte på Digitalt museum.
• Nils Tomte på KulturNav
• Aviser tilgjengelig på nb.no
• Bergby, Ola: «Aarbu og Knatterudgårdene», s. 44 i Inga 2001.
• Coldevin, Axel: Sarpsborg gjennom hundre år : 1839-1939, [Sarpsborg] : Sarpsborg kommune, 1950
• Eftedal, Magnus: Gjennom samhold til bedre kår : arbeiderbevegelsen i Sarpsborg og omland, [Sarpsborg] : Utg. av fagforeningene i distriktet, 1951
• Hansen, Halvard Normann: En bok om film og kino ved Sarpsborg kommunale kinomatografers 50 års jubileum : 1916-1. januar-1966, Sarpsborg, 1965
• Nygaard, Truls: Bilder fra gamle Østfoldalbum (1984) Upublisert materiale i Preus museum
• Rød, Solveig: «Niels Gundersen Tomte 1866 – 1920», s. 25 ff i Inga 1997
• Spydevold, Olav: Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager, [Varteig] : [Varteig kommune], 1956
• Stubberud, Tore: Sarpsborg i gamle dager : fotobok 1860-1920, s. 137, Rakkestad : Valdisholm : Utgitt i samarbeid med Sarpsborg kommune, 1991, ISBN 8274120248.

Primærkilder

• Østfold fylke, Varteig, Ministerialbok nr. 1 (1861-1877), Fødte og døpte 1862, side 8. Søsteren Olava, nr. 42.
• Østfold fylke, Varteig, Ministerialbok nr. 1 (1861-1877), Fødte og døpte 1867, side 28. Nils, nr. 50.
• Østfold fylke, Varteig, Ministerialbok nr. 2 (1878-1899), Konfirmerte 1881, side 120. Nils, nr. 1.
• Østfold fylke, Sarpsborg, Klokkerbok nr. 2 (1912-1931), Døde og begravede 1920, side 341. Nils, nr. 43.
• Familien i 1865: Gunder Nielsen i folketelling 1865 for Varteig prestegjeld fra Digitalarkivet
• Nils Gunders. Tomte i folketelling 1900 for Sarpsborg kjøpstad fra Digitalarkivet
• Nils Tomte i folketelling 1910 for Sarpsborg kjøpstad fra Digitalarkivet
• Nils Tomte i Historisk befolkningsregister.

Eksterne lenker

• Rød, Solveig: «Niels Gundersen Tomte 1866 – 1920», s. 25 ff i Inga 1997 (pdf)
• Nils Tomtes postkort på Digitalt Museum

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!