Digitalarkivet

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk

Digitalarkivet er Arkivverkets digitale publiseringskanal. Nettstedet gir inngang til dataregistrert kildemateriale i Riksarkivet, de åtte statsarkivene, Samisk arkiv og Helsearkivet. Nettstedet oppstod gjennom et samarbeid mellom Historisk institutt, Universitetet i Bergen og Arkivverket, ved Statsarkivet i Bergen. Tjenesten ble åpnet 23. januar 1998.

Arkivet tilbyr også gratis lagringsplass og visningsverktøy for andre som ønsker å publisere digitalt arkivmateriale. Slikt materiale legges ut på Digitalpensjonatet.

Digitalarkivet har også ulike debattfora for spørsmål knyttet til slektsgransking, arkiv- og kildespørsmål, spørsmål om dataregistrering av kilder og spørsmål om skannede kirkebøker. Spesielt førstnevnte forum har en stor brukerskare.

Digitalarkivets tilbud

Kjernen i Digitalarkivets korpus av kildemateriale er folketellingen 1801, folketellingen 1865 og folketellingen 1900. Disse folketellingene er registrert for hele landet. Folketellingen 1875 er registrert for en del av landet. Folketellingen 1910 ble åpnet for søk 1. desember 2010 - 100 år etter tellingen ble gjennomført, og folketellingen 1920 åpnes 1. desember 2020.

Digitalarkivet inneholder også blant annet dataregistrerte kirkebøker, skifteprotokoller, tinglysingsdokumenter og emigrantlister samt en rekke web-bøker. De skannede kirkebøkene kan også nås fra Digitalarkivet.

Nettstedet har også egne debattfora, et arkivforum for spørsmål knyttet til selve Digitalarkivet, til kildene og arkivene. Det finnes dessuten et brukerforum for spørsmål til andre brukere, for eksempel etterlysninger av personer og kilder, et forum for kilderegistrering for spørsmål knyttet til hvordan man utformer databaser på grunnlag av kilder, og et forum for scannede kirkebøker, for spørsmål knyttet til disse. Digitalarkivet har også et redaktøransvar i forhold til Digitalpensjonatet, der en finner databaser laget av organisasjoner eller privatpersoner utenfor Arkivverket. På Digitalarkivets nettsted finnes også en guidet tur til Digitalarkivet for nybegynnere.

Transkriberte kilder

Rapportknappen på Digitalarkivets transkripsjoner finner du i øvre høyre hjørne.

De transkriberte kildene på Digitalarkivet er avskrifter av originalkildene; det vil si, strengt tatt er de avskrifter av skanna originalkilder. Grunnprinsippet for disse er at all informasjon skal skrives av slik den står i originalkilden, uansett om den inneholder kjente feil. Allikevel er det mange tilfeller der ttranskripsjonen avviker fra originalen. Den viktigste grunnen til dette er at kildene kan være vanskelige å lese. En mindre vanlig feil som forekommer er at den som har transkribert kilden har korrigert den, bevisst eller ubevisst. Høsten 2020 ble feilprosenten noe høyere enn den hadde vært tidligere som følge av det såkalte AMF-samarbeidet. Dette var et samarbeid mellom Digitalarkivet og nettstedene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch - altså AMF. De fikk overlevert alle innskannede filer, mot å utlevere sine transkripsjoner. I og med at disse stort sett var utført uten personer med kunnskap i norsk, er det en rekke feil som skyldes manglende forståelse av kildene, og det er mange feil som skyldes dårlig transkribering. Resultatene av dette ble allikevel innført i Digitalarkivet, og det er ingen tvil om at de tross alle feil tilførte mye nyttig informasjon - og at det nok er enklere å korrigere dette framfor å transkribere fra bunnen av.

Dersom du kommer over feiltranskriberinger kan du bruke rapporteringsfunksjonen. Til høyre ligger et bilde av knappen man trykker på. For å gjøre dette må man være innlogga på Digitialarkivet, og det er gratis å registrere seg der. Man må så følge denne prosedyren:

  • Velg om det er en korreksjon eller en merknad. En korreksjon er en melding om at de må rette noe som er transkribert feil. En merknad er en kommentar om at man vet at noe er feil, selv om det egentlig er transkribert riktig,
  • Uansett hva man velger må man legge inn en kilde som finnes i Digitalarkivet. Det er her ikke ønskelig med "jeg vet at oldefar skrev navnet sitt på en annen måte" - det må faktisk være skrevet av på feil måte for at en rapport skal være nyttig.
  • Skriv inn en melding som er så kort og konsis som mulig. F.eks.: Hvis navnet er transkribert som 'Oline',. mens det som faktisk står der er 'Olaus', skriv 'Fornavn er Olaus'. Hvis fødselsåret er transkribert som 1989 men er 1889, skriv 'fødselsåret er 1889'. Dette gjør det enklere for de som skal behandle meldingen å gå gjennom den, og de har svært mange meldinger å gå gjennom. Med andre ord, hvis man i stedet skriver en lang utredning om at oldefar såvisst ikke het Oline, men Olaus, risikerer man at det tar lenger tid, fordi de som sitter med denne slitsomme og vanskelig jobben - de må faktisk sjekke alt - må forholde seg til opplysninger som er unyttige for dem. Eller for å si det på en tredje måte, her er det greit å ta ut frustrasjonen over feil et annet sted, for det er ikke den som skal behandle rapporten som gjorde feilen.
  • Merknader må også være så konsise som mulig. De skal være informative for andre som går inn, og som ser at det står et rødt merke på rapportene og kanskje går inn på det. Gjør det derfor så enkelt som mulig der også. Et typisk eksempel er at fødselsdato er feil i en kilde; da viser man til kilden for dåpen (primærkilden), og skriver rett dato.

Ekstern lenke