Koppangsgardene

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. aug. 2009 kl. 16:21 av Siri J (samtale | bidrag) (Skiller ut fra Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal skrevet av Bruker:Asmundhg)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koppangsgardene var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Westgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva.

I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9.

Etter en isgang i 1650, ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757.

Negard, Westgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Westgard) som ble liggende på østsida.

Nordstu Koppang

Nordstu Koppang nevnes allerede på slutten av 1500-tallet, og ble i 1664 delt i to like store deler mellom brødrene Tarald og Ole. Ved flyttingen opp fra Glomma fikk brukene tilnavnene Svea, og het en periode Nordstusvea og Olastusvea (siden Lillestu). Dette tyder på at de ble plassert på en eldre rugsve som hadde hørt eiendommen til.

Garden bar i en lang periode preg av uro og omskiftelige forhold. På 1800 tallet besto Nordstu Koppang derfor av flere mindre, utskilte deler solgt til ulike eiere. En periode ble det drevet både landhandel og en større skysstasjon på Nordstu.

Lillestu Koppang

Lillestu ble utskilt fra Nordstu Koppang i 1664, mens gardene lå ute på Koppangsjordet (ut: i Glomma). I 1752 ble garden flyttet opp hit av Ole Larsen og Siri Olsdatter, og i 1777 ble den delt mellom brødrene Lars og Ole Olsen. Disse gardene ble kalt Helgestu og Embretstu, og først på 1870-tallet var Lillestu igjen samlet til en eiendom.

Gammelstu Koppang

Garden lå i eldre tid antakelig nærmest kirken ute på Koppangjordet. Etter flyttingen ble garden betegnet som frostnem og tungbrukt men veldrevet. Olaf S. Koppang bygde Nysted, og drev der handel og hotell. Halsten Øvergaard og hustru Ingeborg Buraas kjøpte garden i 1901, og flyttet husene lenger opp på eiendommen. De døpte garden om til Bø etter forbokstavene sine. En periode ble det drevet privat middelskole her. Hovedbygningen på Bø ble rammet av brann, og er ikke bygd opp igjen. Bø ligger nå under Nordstu Koppang.

Ellestu Koppang

Denne garden omtales som en av de «forsvunne garder» i Stor-Elvdal, og lå etter flytningen fra Glomma mellom Øvergard og Gammelstu. Ifølge bygdeboka slutter historien om Ellestu i 1840-årene, etter årevis med ruinerende prosesser sammen med slektninger på Gustu. Begge disse gardene ble utslettet som egne bruk, og slektene forsvant etter hvert fra bygda.

Øvergaard

Øvergaard var en av de seks gardene Koppang ble delt opp i på 1600-tallet. Øvergaard ble flyttet opp til nåværende beliggenhet i bakkene opp fra Glomma i 1737.

Rundt år 1900 var det stor aktivitet knyttet til garden, med både elektrisitetsverk, gardsmeieri, snekkerverksted, smie, mølle og sagbruk. Rundt tunet var det engelskinspirert parkanlegg med grusganger, fontene og svanedam.

Den fredete Østerdalsstua fra 1742, føderådsbygningen fra 1870-åra og fontenen står fremdeles på tunet. Den store hovedbygningen i tømmer ble bygd om flere ganger, og ble til slutt revet i 2003 til fordel for en mer moderne, nyoppført bygning lengst øst i tunet.