Tanum (gård i Bærum)

Tanum
Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på Tanum kirke Foto: Karl Braanaas/AB-leksikon
Alt. navn:	Tannum
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Sentrumsgård
Sted:	Tanum
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	45
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Tanumveien 132
Postnummer:	1341 Slependen

Tanum er en matrikkelgård i Bærum, med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av Tanumåsen, nær middelalderkirken og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. Ringi, Haug og Grinigårdene kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av tun og heimr, som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra vikingtiden rundt 10 fredede gravhauger, hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved Svartedauden.

Tanum var en fullgård. Mesteparten av gården inngikk i Nesøygodset. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av presteskapet i Asker og leid ut til leilendinger. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av Bærums Verk ved Anna Felber Krefting. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

Tanumgårdene har skog i Vestmarka. Begge Tanumgårdene setret først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på Grønland seter. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene skar is på Ståvivannet til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av Tanumbakken står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

Søndre Tanum

Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra middelalderen. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde Tanum skole der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Sigfred og Magnhild Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

Nordre Tanum

Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av Andreas og Nanna Wessel. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.

Litteratur og kilder

• Faktaark fra Kartverket.