Petter Eberg Pedersen
Petter Karl Eberg Pedersen, født på Osneset i Medkila 19. september 1852, død 20. mai 1882, var lærer og dikter. Han tok utdannelse ved Stjørdal Folkehøgskole og i 1871 ble han seminarist i Tromsø og ble utdannet to år etterpå. I 1874-1878 var han lærer i Indre Troms, Lofoten og på Helgeland, og følkehøgskole i Seljord, i Telemark 1878-1879. Han var den første som holdt folkehøgskolekurs i Nord-Norge og ble 1880 bladstyrer i Nordlands Folkeblad i Mosjøen. I årene som fulgte var han student, journalist og forfatter i Kristiania. Her skrev han mye god litteratur. Han skrev også i Verdens Gang (VG) og i Nordmanden, der han var fast ansatt vinteren 1882.
Eberg Pedersen døde på Rikshospitalet, formodentlig av tuberkulose bare 30 år gammel. Det er reist en minnestein over ham ved Statoil-bygget i Medkila, få hundre meter fra hans fødested.
Utgivelser
- Seks segner om Trondenes kirke i Tromsøavisene i 1873.
- Oktoberstemning. Dikt 1873.
- Ein vetradag i dalen. Dikt 1873.
- En lægprædikant. Roman 1881.
- Diktsyklus om Anna Rogløy. 1881.
Kilde
- Bruun, Ola: «Skulpturlandskap Harstad» i Harstad Tidende 15. september 2001.
- Heide, Magne: «Petter karl Eberg Pedersen 1852-1882» i Årbok for Harstad 1989.