Jørgen Edvin Nilssen
Jørgen Edvin Nilssen (født 7. juni 1871 i dagens Sørreisa kommune, den gang del av Tranøy kommune, død 28. oktober 1922 i Stavanger) var lege og misjonær, en av Det Norske Misjonsselskaps pionere i Hunan-provinsen i Kina, hvor han virket mellom 1902 og 1918, senere var han generalsekretær i Misjonsselskapet.
Familie
Jørgen Edvin Nilssen var sønn av lærer og kirkesanger Søren N. Nilssen (1836-1919) og Rebekka Jørgensdatter Stabrun (1831-1889), og ble gift i Kristiania i 1899 med Marie Wisløff (1870-1953). De hadde fem barn, av dem ble to sønner kinamisjonærer.
Liv og virke
Nilssen vokste opp på ulike steder i Nord-Norge, der faren var lærer på forskjellige steder, og fikk opplæring hjemme. I 1882 flyttet familien til Drammen, hvor han begynte på middelskolen ved Drammen Latinskole. Ved folketellingen for Drammen i 1885 er familien oppført som bosatte på Strømsø.
I 1886 flyttet familien til Kristiania, hvor Nilssen tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1890. Allerede i gymnastiden bestemte han seg for å vie seg til misjonstjeneste, og han gikk derfor også på Biermanske Husflidskole, der han gjennomgikk forskjellige praktiske kurs som kunne komme til nytte i den misjonsgjerningen. Deretter studerte han medisin, og ble uteksaminert lege våren 1900. Ved folketellingen samme år er han oppført som Sanitetsløitnant i Marinen og cand. med. på adressen Helgesens gate 26.
Etter å ha avtjent verneplikten og hatt ulike kortere kandidatengasjementer og vikariater, samt et kurs i tropemedisin i London, ble han i desember 1901 ansatt som misjonær i Det Norske Misjonsselskap. Misjonsselskapet hadde tidligere samme år besluttet å starte misjonsvirksomhet i Kina.
Våren 1902 dro Nilssen, sammen med tre andre misjonærer, til Kina, hvor de ankom Changsha i Hunan i mai. Her etablerte han han sammen med misjonærkollega og lege Ragnhild Gotteberg et lite hospital. I 1905 flyttet han til byen Yiyang, bygde et nytt sykehus.
Mellom 1909 og 1911 oppholdt Nilssen seg i Norge. Her holdt han foredrag og informerte om Kina, blant annet ga han en samling kulturhistoriske kinesiske gjenstander til Etnografisk museum. Han ble i denne hjemmeperioden også ordinert til misjonsprest. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført med Neuberggata 24 som bostedsadresse.
Våren 1911 dro Nilssen tilbake til Kina, og begynte også denne gang i Changsha, hvor han ledet sykehuset og virket som prest. I 1912 flyttet han igjen til Yiyang som bestyrer for misjonens middelskole, prest i Taohwalun menighet og oppsynsmann for utestasjonene i Yiyang distrikt.
I 1912 startet Nilssen en blindeskole i Yiyang med fokus på kinesisk blindeskrift. Han ble i 1914 også utpekt som tilsynsmann for Det Norske Misjonsselskaps samlede virksomhet i Kina 1914. Fra 1916 var han som bestyrer for Ningxiang stasjon og fra 1917 for Yiyang stasjon. Han forlot Kina i 1918.
Nilssen var redaktør for Norsk Missionstidende 1920-1922 og for Lægemissionæren 1918-1922. I 1920 ble han utnevnt til generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap etter Lars Dahle, en stilling han hadde til sin død.
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 6. oktober 1931, i forbindelse med 25-årsjubileet for Misjonsselskapets arbeid i Kina, ble Jørgen Edvin Nilssen og hans innsats, først ved sykehuset i Changsha, omtalt slik (utdrag):
| Hospitalets grunnlegger, dr. Nilssen, var dets bestyrer i de tre første vanskelige år. Den gang var der ennu ikke utdannet nogen kinesiske læger, så Nilssen stod helt alene om selve lægearbeidet. Dessuten ofret han megen tid og omtanke på det grunnleggende menighetsarbeide, som nettop i de år var så aktuelt for vår misjon. Det kan trygt sies, at han slet sig ut i misjonsmarken og fant til alles sorg en alt for tidlig død. | ||
Jørgen Edvin Nilssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Lægemissionær er benyttet på gravminnet, som dessuten har påskriften Ved korsets fot hos Jesus.
Kilder
- Aftenposten 6. oktober 1931: Artikkel i forbindelse med 25-årsjubileet for Misjonsselskapets arbeid i Kina.
- Torstein Jørgensen om Nilssen i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Drammen 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910