«Fram» ble konstruert spesielt for Fridtjof Nansens ishavsekspedisjon. Nansen ønsket seg nemlig et fartøy som kunne romme nok proviant for et mannskap i flere år, og framfor alt et fartøy som ikke ville bli knust i kraftig skruis, men som derimot ville bli skjøvet oppover. Colin Archer tok utfordringa, og resultatet ble et vesentlig større fartøy enn Nansen hadde sett for seg: «Fram» ble omtrent 39 meter langt, omtrent 11 meter bredt og 5 meter dypt, og med et deplasement (mengden vann som fortrenges av skroget) på 800 tonn. Skipssidene ble rundt 70 centimeter tjukke, med store spanter og tre huder, to av eik og en av greenheart. Fartøyet ble rigget som en tremastet skonnert, og fikk også en dampmaskinmotor på 220 hestekrefter.
«Fram» ble døpt av Eva Nansen den 26. oktober 1892, og ble sjøsatt fra Archers båtbyggeri i Larvik. Fartøyet overlevde Fridtjof Nansens ekspedisjon uten en eneste skade, og ble bare mindre ombygd foran Sverdrups og Amundsens ekspedisjoner, for eksempel ble dampmaskina erstattet av en ny dieselmotor på 180 hestekrefter foran Amundsens sydpolekspedisjon.
Ekspedisjoner og mannskap
Den første Fram-ferden ble ledet av Fridtjof Nansen fra 1893 til 1896. Tablået viser ekspedisjonsmedlemmene med Nansen i midten.