Bernhard Folkestad
Bernhard Dorotheus Folkestad (født 13. juni 1879 i London, død 9. mars 1933 i Oslo) var kunstmaler og essayist. Han studerte i Danmark, og hadde flere utenlandsopphold. Folkestad utførte blant annet dekorasjoner for private villaer og portretter, og hadde monumentale oppdrag som for eksempel Kragerø folkeskoles festsal (1928). Som essayist leverte han en rekke artikler og tegninger til aviser.
Familie
Bernhard Folkestad var sønn av fattigforstander Abraham Folkestad (1846-1926) og Ellen Knudsdatter Eimind Wilhelmsen (1843-1933), og ble først gift i 1902 på Nøtterøy med Kari ( Karen) Selvig (1884-1926), deretter, som enkemann, i 1928 med Ingeborg (“Ingse”) Caprino, f. Gude (1890-1963), mor til Ivo Caprino (1920-2001). Han var bror av presten Sigurd Folkestad (1877-1963).
Liv og virke
I 1882 flyttet familien Folkestad fra London, hvor han var født og hvor faren hadde arbeidet som assistent ved Sjømannsmisjonen, til Drammen, hvor han bodde resten av oppveksten. Etter eksamen ved Drammens latinskole i 1896 begynte Folkestad som lærling i dekorasjonsfaget i Kristiania og var også elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Mellom 1902 og 1904 oppholdt Folkestad og kona seg dels i København, dels på et lite bruk i Askvoll. I 1905 leide de gammel kullbrennerhytte, kalt Kølabonn, en husmannsplass under Tveter gård i Asker, som ble et samlingssted for kunstnere, blant andre Tilla og Otto Valstad, Arne og Hulda Garborg, Herman Wildenvey og Gunnar Reiss-Andersen. Kølabonn ble beholdt som feriested, og senere kjøpte han også en eiendom på Tjøme i Vestfold. Datteren Ellen ble født der i 1906.[1]
I 1905 debuterte Folkestad på Høstutstillingen med maleriet Mørkeloftet, som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet, og som kanskje er hans meste kjente bilde. Han foretok en studiereise til Lübeck, Hamburg og Amsterdam 1907, og samme år hadde han sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening. Folkestad var i Paris 1909, 1910-11 i Berlin og i 1913 igjen i Paris.
Ved folketellingen i 1910 er Folkestad fortsatt registret som beboer i Drammen. I 1916 flyttet han til Kristiania
I 1921 ble Folkestads første essay trykket i Tidens Tegn. Skrivearbeidet tok etter hvert mer og mer tid, og hans samlede bildeproduksjon ble ikke stor. Han utførte blant annet dekorasjoner for private villaer, og monumentale oppdrag som for eksempel Kragerø folkeskoles festsal (1928), samt portretter.
Folkestad hadde flere tillitsverv i kunstlivet, blant annet var han formann i Christiania Kunstforening 1915-16 og medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1917-25.
Ved folketellingen for 1910 er Folkestad oppført som kunstmaler på adressen Bergstien 47 i Drammen. I adesseboka for Kristiania for 1918, et par år etter at han flyttet til hovedstaden, er Folkestad oppført som kunstmaler på adressen Karl Johans gate 20. I adresseboka for 1933, samme år som han døde, er han oppført på Koksa på Lysaker.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 10. mars 1933 ble Folkestad beskrevet slik (utdrag):
| Bernhard Folkestad blev født under foreldrenes tilfeldige ophold i London 13. juni 1879, men vokste op i Drammen og har sine barndomsinntrykk derfra – fra fjorden med dens liv av skib og båter, fra turer omkring i Brageråsen og Lier. … Det er mulig han var mest sig selv in sin skribentvirksomhet, lekende, springende, lys, munter – og muntlig. I hvert fall optok skrivningen ham mer og mer, og mange mente han vilde bli stående der for godt. Det vakte derfor nogen overraskelse, at han nettopp nu hadde utført en stor dekorasjon til en av våre restauranter. Folkestad var en omgjengelig og underholdende person. | ||
Bernhard Folkestad er gravlagt på Borre kirkegård i Horten kommune. Gravminnet har følgende påskrift: Norske kunstnere, kunstelskere, venner og hans barndoms by Drammen ærer i takknemlighet hans minde.
Kilder og referanser
- Glenny Alfsen om Folkestad i Norsk biografisk leksikon
- Aftenposten 10. mars 1933, nekrolog.
- Adressebok for Oslo Kristiania
- Adressebok for Oslo 1933
- Bernhard Dorteus Folkestad i folketelling 1885 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Bernhard Folkestad i folketelling 1910 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Bernhard Daretheus Folkestad i Klokkerbok for Nøtterøy 1894-1909 fra Digitalarkivet, om giftemålet med Karen Selvig 21. desember 1902.
- Hvem er Hvem 1930 om Folkestad
Eksterne lenker
- ↑ Bernhard Dorotheus Folkestad i Ministerialbok for Asker prestegjeld, Asker sokn 1896-1915 fra Digitalarkivet.