Byflata

C.M. Havigs gate 4.

Foto: Zahl (2010).

Byflata (talemål: Byflato; i skrift også: Mosjøens byflate) er et byområde i Mosjøen og tilsvarer stort sett det som en gang var Mosjøen bykommune.

Beskrivelse

Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruns gate fra Vefsna og til Nordlandsbanen.

Gatene på Byflata har fått sitt navn hovedsakelig etter byens store menn, blant andre sokneprest Christian Qvale (Chr. Qvales gate), lensmann Christian Møinichen Havig (C.M. Havigs gate) og handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) (Jürgensens gate). Andre gatenavn viser til historiske personer, som Hårek på Tjøtta (Håreks gate) og Tore Hund (Tore Hunds gate). Videre finnes gater med selvforklarende navn som Elvegata, Jernbanegata, Kirkegata, Rådhusgata og Skolegata.

Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt Sverre Pedersen foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst.

Bebyggelse

Sjøsiden Senter.

Foto: Zahl

Som tidligere by hvis bebyggelse har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som slapp bombeangrep under Den annen verdenskrig, har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Man finner ytterst på vestsiden landskjente Sjøgata, som har Nord-Norges lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og -brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg særlig fra og med femtiårene, men også eldre hus. Videre innover finnes hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer i alder, beskaffenhet og størrelse. Der finnes både eldre villaer og arbeiderbebyggelse som rekkehus og blokker.