Carl Adolph Dahl
Carl Adolph Dahl (født 11. august 1769 i Sokndal, død 3. juni 1819 i Fredrikshald) var jurist og Eidsvollsmann.
Han var sønn av Tallak Ommundsson Dahl og Gunhild Carlsdotter Løvaas, og ble født på strandstedet Åve i Rekefjord.
Han var gift med Johanne Theodore Stang fra Fredrikshald. De fikk barna Carl Theodor (1802–1862) og Anine Gunhilde (1805–1842), og har etterkommere mange steder i Norge. Ved folketellinga 1801 bodde de i Tønsberg. Han var da byfogd og byskriver i Tønsberg og Holmestrand.
I 1791 avla Dahl juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet. Han hadde på forhånd jobba på kontoret til sorenskrivere i Idd og Marker. I 1803 kom han så til Fredrikshald som byfogd og sorenskriver i Fredrikshald (Halden).
Den 3. april 1814 ble han valgt som representant for byen til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Under forhandlingene var han en av de få som ikke knytta seg til verken unionspartiet eller selvstendighetspartiet. Både i 1814 og tida etter ble han beskyldt for å virke for både svenskene og Christian Frederik samtidig.
Dahl var bosatt på Vevlen, en lystgård ved Idd kirke. Han hadde også en bygård ved det som i dag er Wiels plass. Sistnevnte fikk med i bybrannen i 1817.
Galleri
Kilder
- Carl Dahl i Store norske leksikon
- Carl Adolph Dahl på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Carl Adolph Dahl i folketelling 1801 for Tønsberg prestegjeld fra Digitalarkivet
- Holme, Jørn (red.): De kom fra alle kanter : eidsvollsmennene og deres hus. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2014..