Even Evensen Haug (1859–1930)
Even Evensen Haug (født 30. november 1859 i Østre Toten, død 28. januar 1930 samme sted) var gardbruker på Hekshus (gnr. 107/1) i Nordlia i Østre Toten. Eiendommen lå nede ved Mjøsa, rett nord for industristedet Kapp.
Bakgrunn
Han vokste opp på den mellomstore garden Haug i Nordlia, som yngstesønnen til Even Haug (1821–94) og Johanne Pedersdatter f. Narum (1825–98). Storebroren Ole Christian Haug (1849–1934) overtok garden, men den 32 år gamle Even bodde fortsatt hjemme da folketellinga 1891 ble tatt opp. Som leveveger oppga han «Kapitalist og biskjøtter».[1]
Hekshus
Like etterpå brukte han sannsynligvis en del av kapitalen sin da han kjøpte garden Hekshus av Viken Dampskipsselskap, etter først å ha tapt budrunden om Øvre Bjørnstad. Broren Ole Christian skreiv i noteringsboka si:
«21. Desember [1891] holte Auktion paa Skriverkontoret over gaarden øvre Bjørnstad med saadant udfald: først blev budet 10500 kr. saa af Jørgenset 11000 kr saa af E Haug 11500 kr saa bud og overbud inntil Jørgenset fik tilslaget med 14500 kr. godt betalt skal være 100 Maal arbeidet Jord. Hexhus solgtes senere til Viken og saa til E Haug for 15 500 kr.» Ifølge Ole Christian Haug skulle det «være 160 Maal arbet Jord» på Hekshus.»[2]
I den samme noteringsboka står det videre: «27. April [1892] kjørtes flytning af Even til Hexhus. 31. April flyttede Faer Moer og Even til Hexhus.» Even var da ugift, og han hadde kanskje mer plass enn broren, som var etablert med kone og fire unger. Vilkårsbygningen på Haug var dessuten i dårlig stand.
Ekteskap og barn
I 1899, etter at begge foreldrene var døde, gifta han seg med den 16 år yngre Anna Skattum (1875–1903). Hun var datter av Ole Jakob (1833–1913) og Karine Olsdatter f. Blikset (1842–1906) på Skattum på Nordlihøgda. Even og Anna fikk disse barna:
- Egil (1899–1918)
- Johanne (1902–2001), gift med Birger Børresen (1904–1951)
Anna døde alt i 1903, like etter at Johanne ble født. I 1918 mista han også Egil, som ble bare 19 år gammal.
Tomtesalg og leieinntekter
Hekshus lå bare en kilometer nord for Kapp mjølkefabrikk, som sto ferdig omtrent samtidig med at Even kjøpte garden. Arbeiderne trengte boliger, og tettstedet Kapp vokste fram. En «satellitt» av Kapp, Plassleia, ble bygd opp på tomter fra Hekshus og nabogarden Faukal. Utviklinga i Plassleia skyldtes nok også Hexhus brænderi, som hadde starta opp alt i 1863, og Hekshus meieri (oppretta 1898). Disse to bedriftene lå på festetomter fra Hekshus, noe som ga Even Haug årlige inntekter. De hustomtene han solgte, var:
- Solvang (bnr. 6), 1898
- Grindstuggua (bnr. 7), 1898
- Stensborg (bnr. 8), 1903
- Nærstein (bnr. 9), 1908
- Nordre Solvang (bnr. 10), 1909
- Fredeng (bnr. 12), 1911
- Myrvang (bnr. 13), 1913
- Nordheim (bnr. 15), 1918
- Persbakken 2 (bnr. 16), 1920
- Sandstad (bnr. 17), 1920
- Elvedal (bnr. 18), 1920
- Nordre Kjelsrud (bnr. 22), 1925[3]
Even Haug døde i 1930, 70 år gammal.[4] Rundt 1926 hadde dattera Johanne overtatt garden.[5]
Referanser
- ↑ Even Evensen i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Ole Christian Haugs dagbok (1860-1899).
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 65a.
- ↑ Vestopland, 7. februar 1930: dødsannonse. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 67b.
Eksterne lenker
- Even Evensen Haug i Historisk befolkningsregister.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1235.