Fimbul nr 13 - 1993

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: Tegning av Astrid Danielsen

Fra nemnda

Kjære sambygdinger
Det har gått lang tid siden siste Fimbul og mange har etterlyst oss.
Her er vi med små glimt fra livet i Evenes gjennom tidene.
Takk til alle som har bidratt med stoff. Den gode responsen vi har fått vitner om en levende interesse for bygda vår.
En blir ettertenksom når en leser om all virksomhet som fantes en gang. Ei krambu i hver krå, meierier og småverksteder av ulike slag. Dessuten kaier med et yrende liv, og naust med båter og alt det som hørte fisket til. I tillegg hadde man et mangfoldig foreningsliv. I dette nummeret har vi bilde av Lakså Songlag. En stor ungdomsflokk rekruttert fra et par smågrender. Lakså skole var også åsted for et kokekurs i 1935. Bildene av sanitetsforeninger er denne gangen fra Tårstad-Skar, men vi vet de fantes over hele bygda. Vi har mere på lager til neste gang.
En tur langs landeveien for et par generasjoner tilbake var nok mere hendelsesrik enn i dag. Prat med andre bygdefolk om smått og stort - tid til å iaktta liv og levnet rundt om. I dag setter vi oss i bilen - utfører våre ærend fort og enkelt - uten å oppleve noe som helst.
Visst har vi fått det lettvint der vi suser av sted. Våre sambygdinger rekker vi kanskje å nikke til der våre doninger krysser hverandre. Mye har vi vunnet, men hva mistet vi på veien. Det levende uformelle samværet - hvor ble det av?
Kanskje Fimbul kan være et slags møtested. Kjære leser, gjør som nå - kom med deres bidrag. For oss i redaksjonen er det til glede og hjelp.

Hilsen Evenes bygdeboknemnd

Kronprinsen i Bogen 1945

Dette er sendt inn av Peder Bakkemo, (Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)
(Rekstad var far til Peder Bakkemo.)

Dette bildet sto i "Billedbladet" som ble utgitt av Gyldendal Forlag i juli måned 1945.

Mannen bak i den hvite hatten er "stemmen fra London", Toralv Øksnevad. Mannen i uniform i forgrunnen er Pål Berg, leder for hjemmefronten. Jeg kan skimtes i bakgrunnen med korslagte armer. De Øvrige har jeg ikke klart å oppspore navnene på.

Teksten lyder:

"Jeg må hilse på kronprinsen før jeg dør", sa gamle Rekstad i Bogen i Ofoten, og han ristet kronprinsens hånd lenge og vel. Kronprinsen spurte om han ikke hadde kona med. "Nei", svarte Rekstad, "hun holder på å hesjer høy". "Ja, du må hilse henne fra meg". "Ja, og du må hilse far din", sa gamle Rekstad.

A/S Ofotens malmfelts drift

Ragnvald Volds lønnsslipp

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

Vedr. A/ S Ofoten Malmfelters Drift i årene 1930 - 32.

Grubedriften i Bogen i overnevnte tidsrom ble startet opp som et "Arbeidernes A/S". Hver arbeider fikk en aksje pålydende kr 10, -.

Denne drifta ble i dagligtale kalt for "bondedrifta".

Da drifta gikk periodevis dårlig økonomisk (på grunn av mye gråfjell mm) fant ledelsen på å ordne opp i dette på følgende måte. Arbeiderne skulle arbeide så mye gratis at det ble balanse i økonomien.

Dette ble kalt for å ta et "skippertak". Dette var jo arbeidernes eget selskap. Mot dette var det ikke særlig protester. De som protesterte kunne jo bare slutte... Men der stod ikke noe annet arbeide og ventet på dem.

Den 30. september 1931 etter ca 6 måneders arbeid, fikk jeg en kvote "Gratisarbeide" på 100 timer. Beløpet ble trukket på de to etterfølgende lønninger. (14 dagers lønning)

Gamle vers

Tegning av Astrid Danielsen

bygdeboknemnda

De fem sansene
Vi har fem sanser: syn, hørsel, følelse, lukt og smak. Hvad gagn har vi av dem? La oss få greie på det. Vi hører noget detter ned og ruller på gulvet. Så ser vi på det. Det er rundt, gult og rødt. Vi tar det op i hånden og kjenner på det. Det er fast, koldt og glatt. Vi lukter på det, og det dufter godt. Så smaker vi på det. Det er så godt, at vi gjerne vilde ete det op. Hvad er det? Gjett! Det er et eple. Med sansene har vi lært å kjenne alt om dette eplet.

Mandag har jeg dagen fri,
tirsdag har jeg gode stunder,
onsdag har jeg hviletid,
torsdag går jeg rundt og grunder,
fredag gjør jeg hvad jeg vil,
lørdag stunder helgen til,
og så er uken ute.
Snipp, snapp, snute.


Månedene i året

Tegning av Astrid Danielsen

Tone: Jeg vil synge som en helt

Der er koldt i januar,
sne og frost i februar.
Mars er heller ikke mild;
men det lysner i april.

Mai er tiden da vi sår,
juni alt i blomster står.
Juli høiet vi tar fatt,
hest og ku skal ha sin mat.

I august av sol og vind
kornet modnes og skal inn.
I september blomst og bær
midt i høstens farveskjær.

I oktober lauv falt av,
ofte storm på land og hav;
men på marken plogen går,
vi til våren atter får.

Er november mørk og grå,
vi desember venter på.
Da vi helgen ringer inn,
det blir lyst i alle sinn.

Bilder fra Bogen og Lenvik

bygdeboknemnda

Det gamle malmanlegget med knuser, beredningsverk, oppbevaringshus for malm og kai. Ledningen til malmtransporten til tårnet hvor malmbåten lastet, vises fra tårnet ved kaia og til høyre på bildet.

X Huset oppe i bakken er det gamle hotellet XX Nafstadgården Trebrua ser vi over elva, kontorbygningen lengst til høyre. Innsendt av Hulda Nilssen, Lenvik.

Dette bildet er fra Kuberget i Lenvik. Kortet er brukt som julehilsen 23. desember 1910. Det er en vanlig landhandel på den tid. All varetransport måtte foregå sjøveien. En likedan brygge var også på Bergviknesodden.

Lenvik ca 1939. Da er det blidd molo på Kuberget med ekspedering av melkebåten. Landhandelen er da flyttet til huset lenger oppe i nærheten av veien.

Bogen havn

Den gamle Allfars veg - Kirkevegen

Sendt inn av Asmund Tverfjell

Før 1906 var det ikke skikkelig veg til kirken på Evenes fra de forskjellige bygder i kommunen og Lavangseidet. Ferdselen gikk på kjerreveger og stier, lite bruer, men vadesteder.

Fra Liland - Leirosen kom vegen på nordøstre side av Nøkkelmyra til bru og vadested over Oselva 150 meter fra utløpet til Laksåelva. Så videre langs Laksåelva, her er ca 400 meter veggrøft til 100 meter nord for nyvegen.

Her var et vegkryss, mot øst 100 meter, til vadested over Laksåelva for hest og kjerre og fotfolk. Vegen gikk videre under Helliglia til Lakså - over øvre Dragvik til Bogen.

Vestover fulgte kirkevegen underkant av Grønnlia - Nordfor frem til gården Osmark, til en plass kalt Kjempetoften. Her gikk en sideveg ned til Mølleelva der det i gamle dager var mølle. Vegen gikk videre over Oshaugen - vadested over Mølleelva ved Elvekrokan over Moa og steinbro over Gamelva (kan påvises).

Fra Osmark fulgte vegen stort sett den gamle riksveg 19 over Skillsletta til Ellingjord. Fra Osmark gikk det en fotsti over Lensmannsparten - (Osvannet) opp til Jamna og videre ned til Sommervik. Her var det handel i gamle dager, Sommervikvegen var da mye brukt.

Ved Ellingjord gikk ei gren av vegen over bekken til Liahaugmoa og videre vestover på sørsiden av Gjertrudelva. Fra Liahaugmoa gikk det en ride- og gangsti på vestre side av Anfinnkollen og Liakollen over Liahøgda og ned til Liavik - Tangen. Fra denne vegen kalt Liavegen, gikk det to sideveger østover til Jamna på Sommervikvegen. Den ene gjennom Anfinnkollskaret, og den andre gjennom Kvantoskaret på søndre side av Liakollen.

Hovedvegen (kirkevegen) gikk videre fra Ellingjord vestover over Dalbakk (tidligere kalt Elvebakk) til sørenden av Holmen der det var bygd bru over Gjertrudelva. Her møttes vegene ved Lisbetmyra. (På Dalbakk kom Finnhaugvegen ned, denne vegen gikk over Hogaranten og nordover til Nordmark og Dalhaug). Over Lisbetmyra var det tatt en ganske lang veggrøft for å tørrlegge vegen. Esten Andreas Osmark var ordfører i 1875. En kan vel anta at han ledet arbeidet på denne vegen. Fra Lisbetmyra og fram til Moan kalles vegen Svingvegen.

Moan var et knutepunkt i denne ferdselen. Til dette stedet kom en veg Nordfra Kvitfors, over Dalhaug - Nordmark og bru over Gjertrudelva ved vannkummen, med minst 3 alternativ frem til Moan.

Over Kirkhaugelva var store steiner lagt med jevne mellomrom for fotgjengere. Her var det også en gammel båtplass. Kirkhaugbrua ble bygd 1921-24. Litt lenger ned har det vært en hengebru. Disse veger gikk over Jaktbrakka til Moan eller Tverelva. I nedre kant av Stunes Hølla vises ennu tydelig hvor vogner som kom over fra Kirkhaugen har passert elva.

"Lappvaet" her var vadested for ferdselen som kom nordfra over Lundemoåsen (nytt navn). Videre vadested over Svanvannselva og østover, over Jaktbrakka til Moan. Fra Moan gikk det en sideveg østover, over Tverfjell og opp til Liahøgda og Liavegen. Navnet på denne vegen var Tømmervegen. Hovedvegen fra Moan til Evenes hadde to alternativ, sommervegen og vintervegen. Vintervegen gikk over Forrmyra - Snebakken - Fjellmyra og ned til Evenes. Sommervegen, i dag kalt Haugbakkvegen, går under Haugbakken og ned til Evenesvika.

Bilder fra Evenesmark

Bildene er utlånt av Asmund Tverfjell.

Familien Arnt Tverfjell. Fredly.

Fredrik Tverfjell og Boblakka.

Helselaget fra Tårstad/Skar

Tegning av Astrid Danielsen

Sanitetsforeningen på Tårstad / Skar ca 1915 Bildet er utlånt av Marie Nymo, (Marie Ingnette Nymo 1903-2005)
	Nanna Johansen Marie Langvoll Elise Jenssen Amanda Larsen Ås Aagot Pettersen Aslaug Olsen Indianna Hansen Nelly Johansen Elvine Larsen Josefine Larsen Marie Jakobsen Lorense Olsen Petra Jenssen Anna Langvoll Emelie Røberg Anna Hansen Josefa Pettersen Karen Lind Karoline Pedersen

Helselaget fotografert i Skar 1930 (Sanitetsforeningen)
	Anna Hansen Andrea Agersborg Indianna Hansen Øverland Anna Hansen Øverland Audhild Hansen Øverland Nanna Johansen Elida Paulsen Indianna Skavik Nelly Johansen Marie Stunes Ragnvalda Johnsen Eline Johnsen Magda Jakobsen Hilda Johnsen Jenny Nilsen Karen Lind Anna Olsen Nella Høgås Asbjørg Høgås Karen Johnsen Lavina Skar Elbjørg Skar

Ytre Evenes Helselag Bildet er tatt i Østervik i 1946
	Anna Olsen Eline Johnsen Josefa Pettersen Amanda Larsen Ås Anna Hansen Karoline Pedersen Andrea Agersborg Ragnvalda Bragstad Kristine Elvemo Elida Paulsen Edevine Larsen Anna Hansen Øverland Nelly Johansen Reidun Martinussen Elbjørg Skar Rasmussen Haldis Hansen Øverland Signe Olsborg Marie Nymo Marie Stunes

Giv os hver Dag vort daglige Brød

Korndyrking på Liland i 1920.
Solveig Hovde gleder seg tydeligvis over grøden.

av Ingrid Elvemo

Litt om korndyrking på våre kanter.

På den nyskapte Ofotbunaden er kornaks tatt med som et dekorativt element. De gule aksene lyser vakkert opp på fangkledet, men er også ment å minne oss om at korndyrking var en viktig del av jordbruket i Ofoten en gang.

Når en ser de tallrike småbrukene med stue, fjøs og en beskjeden jordveie må en undres. På hvert og et av dem levde engang en familie som skulle livnære seg av det som jorda og sjøen kunne gi. Det ble vel ikke rare levesettet, men barneflokker på åtte - ti unger vokste da opp. Svaret må være nøysomhet, arbeid og atter arbeid. Fantes der en åker med det velsignede gudslånet, var det et viktig bidrag til livets opphold. Utover august og september sto de vesle kornåkrene og lyste som gule smørøyer mot den gule håa.

I siste Fimbul etterlyste vi folk som kunne fortelle om den gang korndyrking var vanlig i bygda. Slik kom vi i forbindelse med Ole Lakså.

Ole har passert de åtti med noen år. Han er en av dem som har hatt det meste av sin arbeidsdag der han også trådte sine barnesko, og hukommelsen er knivskarp når det gjelder barndom og ungdom. Å snakke med han om forgagne tider er som å øse av en utømmelig brønn.

Ole forteller at det var vanlig å ha en kornåker på gården. Faren, han Olav Olsen, fikk som oftest god avling. Seden var alltid bygg. Fikk han den i jorda til 17. mai, var han så godt som viss på modent korn.

En gang fikk han noen kilo hvetekorn av herredsagronomen. Kornet ble sådd, sommeren var god og Olav kunne høste moden hvete. Oppmuntret av hellet tok han godt vare på på den dyrebare grøden og sådde den neste vår. Hell igjen. Etter noen år hadde han en stor hveteåker. Da kom der en ekte nordnorsk våt kaldsommer. Hele stasen ble ikke annet enn grønnfor til dyra og Olav holdt seg til byggen etter det eventyret.

Bruket het Nøysomhet og var ikke mer enn et småbruk, men noen mål korn var der nesten alltid. På Nøysomhet kom korn i jorda ennå på 50-tallet.

Under første verdenskrig minnes Ole at man hadde såkalt tvangsdyrking, et tiltak for å intensivere matproduksjonen. 1918 ble kronår og Olav høstet 18 100 kilos - sekker på sine 5-6 mål.

Korn ble brød, men noen lettvint matproduksjon var det ikke. Rett nok sto den tilsådde åkeren fra vår til høst og krevde ingenting, men etter skurden fulgte arbeidsoppgavene tett på hverandre.

Skjæring med sigd var et langtekkelig slit som røynte på både armer og rygg. Aksene ble bundet til nek etter hvert og satt på staur til tørk. Det ble også brukt hesjer der nekene fikk ligge på doble staur med aksene mot sør. Så var det å håpe på at Vårherre ville hjelpe til med godt haustvær.

Når kornet var vel i hus; var treskinga neste skritt. Den eldste metoden var å slå kornet laus fra akset med ei sloge. Sloga var et langt skaft med et laust bord i ene enden. Dette var festet med lærreimer og hadde god effekt der det ble deiset over aksene. Denne metoden ligger langt tilbake i tid, men gamle folk husker en legdekall som ble kalt Trøskaren. Han hadde sett bedre dager og skulle ha vært en dugande kar med sloga.

Det Ole husker best er de gamle treskemaskinene som ble drevet med handmakt. En sånn krevde to mann på veiva på den ene sida, og en eller to på den andre. Disse var i bruk langt uti 30-40 åra før de ble avløst av nymotens greier som ble drevet koblet til en traktor.

Treskedagen ble planlagt i god tid. Ikke så mange hadde maskin og nok arbeidskraft. Her måtte det samarbeid til. Og det ble vel en sjau!

Tre eller fire på veiva, to til å riste halmen for å få alt kornet ut. En matet maskinen, en raket unna. Og innimellom raste ungene og var til nytte eller plage, alt ettersom. Å løse opp kornbandene var en oppgave ungene kunne settes til.

På kjøkkenet styrte kvinnfolkene med kjøttsuppegryta som måtte være ekstra god og rikelig. For alle var det en god og travel dag. Maten var berget for vinteren.

Men prosessen gikk stadig videre. Nå skulle kornet drøftes. I drøftemaskinen ble lettkorn og agner - snerp ble de kalt - skilt fra.

Endelig kunne det bli maling, når såkornet var tatt unna.

Der det var en høvelig bekk kunne det stå ei bygdemølle. Under første verdenskrig ble mølla i Dragvikelva bygd. Disse møllene ble stort sett drevet av flomvann, og kapasiteten var avhengig av hvor lenge flommen varte. Annerledes var det med de store møllene med stabil vannførsel, som de i Gausvik, Skjomneset og Tennåsen. Her kunne man også få laget gryn, helgryn eller smågryn. Da måtte kornet spisses, det vil si å fjerne skallet.

Det var lang vei til disse møllene og til Skjomneset og Gausvik for en sjøveien. Olav eide i noen år en halvfemterømming, og den var såpass romslig at et lite nabolag kunne ta turen i lag. Vi kan vel tenke oss hvilken tilfredstillelse det måtte være å lande i støa med melvarene. Det var et nøysomt folkeferd, til og med skallene var med tilbake. Hestene åt dem gjerne.

Byggmelet ble kalt grynmel. Det var godt grautmel, men lite egnet til gjærbakst. Men bedre flatbrød fikk du knapt, og melet var godt brukelig til potetkaker og litt i lefsene. Dessuten kunne kjøpemelet drøyes i de vanlige brødene. To deler hvete og en del bygg - det ble gode brød. Og gryn var et daglig tilskudd i kostholdet. Helgryn og smågryn hadde et ubegrenset bruksområde. Sulten var ingen trussel så lenge der var mel og gryn i bua.

Tidligere generasjoners skrekk for uår og barkebrødstider hadde avleiret en dyp respekt for markens grøde. Olav kunne nok gladelig stikke en brødb1ings til hesten, men han mislikte det om noen kom til å tråkke på aksene under arbeidet. Og ikke et strå måtte ligge igjen etter høstarbeidet.

Når kornet skulle i jorda om våren, var det et arbeid som hadde noe av høytid over seg. Olav gikk til arbeidet med alvor. Rein skjorte den dagen, og ellers de likeste arbeidsklærne. Det ble fortalt om gamle Barbro på Liland at når et åkerstykke var ferdig sådd, satte hun seg ned i åkerkanten og foldet hendene. En stille bønn gikk nok til forsynet om at det daglige brød måtte rekke til alle dem hun hadde ansvaret for.

Det høres ut som at en ansvarsfull oppgave som såing også ble betrodd kvinner. Gammel-Ane på Lakså hadde ord på seg for å være en god såer.

Og ettersom vind og vær skiftet lå åkrene der. I grå pinvårer ventet folk urolig på at jorda skulle bli tien, i lune augustdager frydet de seg over fulle aks. Og hver kveld kom grautgryta frem.

Så kom penger og kjøpemat stadig sterkere inn i bildet og vassgrauten fikk stemplet som fattigmannskost. Det grove melet skrapte ned gjennom halsen, sa man.

Dagens kostholdseksperter er av en annen mening. Her hadde man et biodynamisk, fiberrikt og usprøytet produkt.

Ole er ikke optimist når vi spør om det ikke er mulig å gjenoppta produksjonen. Med dagens hjelpemidler måtte det være enkelt, antyder vi.

Enkelt - nei. Kunnskapen er borte, og hva som er viktigere - den stedegne seden finnes ikke lenger.

Korndyrking på våre kanter er blitt et minne. Et minne om forfedres slit og deres evne til å slite det daglige brød ut av en karrig jord.

En og annen av de gamle, hånddrevne treskemaskinene finnes ennå, og ei gammel sloge skal ligge på en låve, og vitner om et gammelt, spesialisert arbeidsfelt.

Husstellkurs på Lakså skole 1935

bygdeboknemnda

Dette bildet er gammelt, men de fleste av de unge kursdeltagerne er blant oss. Tenk på all den gode maten de har laget. Vi tar forbehold om mulige feil med navnene.
	Anne Vold Jenny Holtås Hilbjørg Berg? Bergliot Andreassen Elly Nystad Johanne Nystad Sandra Bakkebø Mette Slettebakk Hansine Nygård Lorentz Rones Lilly Rones Jenny Mikalsen Ellen Pettersen Asbjørn Bartholsen Inga Fjellheim Nikoline Nilsen Bjarne Nystad Hjalmar Dragvik Olga Rørvik Mathilde Vold Hansine Seljelid Caroline Pettersen Johanne Haldorsen Ingeborg Olsen Alfred Nygård Anna Kristoffersen Julie Johansen Antona Pedersen

Ordensregler for folkeskolens elever

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

UTSKRIFT AV EN "KARAKTERBOK" FOR FOLKESKOLEN FRA 1915.
ORDENSREGLER FOR FOLKESKOLENS ELEVER:

1. Ethvert barn skal komme paa skolen sine skoledage, hvis det ikke er sykt, eller av annen tvingende grund er hindret; i saafald pligter forældre eller forsørgere derom at sende skriftlig besked.
2. Ethvert barn skal være tilstede paa lekepladsen, naar det ringes ind, men maa ikke komme tidligere end et kvarter før det bestemte klokkeslet. Naar det ringes ind eller andet signal gis skal barnet øieblikkelig ophøre med al lek og bli staaende rolig paa den plads de har, indtil der kommanderes "opstilling", hvorefter enhver hurtig, uten rop og støi indtar den opstillingsplads der er anvist klassen.
3. Barnene skal fremmøte vasket og renlig paaklædd, et barn der gjentakne ganger gir anstøt ved sin urenlighet, kan efter forutgaaende advarsel og henvendelse til dets forældre eller foresatte av vedkommende klasseforstander vises hjem, hvorefter anmeldelse sker til skolens bestyrer.
4. Kommer et barn under morgenandagten, maa det ikke gaa ind i klasseværelset før andagten er endt; kommer det gjentakne ganger efter undervisningens begyndelse uten at gi fyldesgjørende grund, kan det straffes med gjensitte.
5. I skolen skal barnene sitte rolig, i en sømmelig stilling paa sine pladse og være opmerksom paa lærerens undervisning uten at snakke med sine sidekammerater eller paa anden maate forstyrre undervisningen, barnene maa i timen ikke ha noget mellem hænderne som ikke vedkommer undervisningen.
6. Barnene maa ikke forlate klassen eller gaa fra sin plads uten lærerens tillatelse, heller ikke gaa bort fra skolen uten lov. De maa naar de ikke er syke, stelle sig slik, at de ikke behøver at gaa i gaarden i undervisningstiden.
7. Barnene maa være forsynet med og ha med sig alle de skolesaker, de har bruk for. Sine bØker og andre skolesaker skal de være varsomme med, holde dem ordentlige og rene. Der maa ikke rables i bøkerne.
8. Elevene maa ikke kaste noget utover gulvene, ikke bemale eller beskjære pulter, vægger, panelinger, bøker, landkarter, eller noget av skolens undervisningsmatriel og inventar. Den skade som maatte gjøres, kan kræves erstattet av den skyldiges forsørger. Barnet må melde til vedkommende klasseforstander den skade det forvolder. Dersom et barn finder noget ved eller i skolen, avleveres dette til en av lærerpersonalet. Har et barn mistet noget, maa det straks melde det for læreren.
9. I hver klasse antas av klasseforstanderen en "ordenselev" for klassen; denne har at paase at alt er i orden i klasseværelset: pulter, borde, stoler, at vægtavlen er ren, at kridt er forhaanden mm. Naar det findes nØdvendig, tillates det ham at være i klasseværelset i friminutter og frikvarter. Er læreren tilfældigvis ute, maa ordenseleven i tilfælde det paakræves, kunne meddele om nogen uorden er forfalt under lærerens fravær.
10. I friminuttene kan elevene springe rundt og more sig, men maa ikke klyve op nogen steds eller kaste sten og lignende; sneballkasting kan kun foregaa under lærerens tilsyn. Voldsom og raa fremfærd paa lekepladsen er forbudt. Viser nogen elev usømme1ig opførsel eller gjør sig skyldig i grove forseelser utenfor skolen, vil vedkommende kunne vente sin straf, som om handlingen var foregaat paa skolen.
11. Ethvert barn maa delta i alle klassens undervisningsfag. Hvis nogen av helbredshensyn Ønskes fritat for noget fag, sker det henvendelse derom gjennom skolens bestyrer gjennom skolestyret; likesaa i tilfælde disenteres barn ønskes fritat for kristendomsundervisning.
12. Skolebarnene skal i hele sin opførsel baade i og utenfor skolen vise aktelse og hØf1ighet mot skolens foresatte, sine lærere og lærerinder. Mot sine skolekamerater skal de være venlige og ikke bruke skjeldsord eller paa nogen anden maate fornærme nogen eller tilføie dem skade.
13. Baade naar barnene kommer til skolen, og naar de gaar derfra skal de gaa stille og ordentlig uten skrik og skraal og uten at drive omkring i gatene.
14. Spil om penger eller pengers værdi saavel i som utenfor skolen er forbudt.
15. Dersom et barn handler imot disse regler, og advarsler og formaning ikke hjelper, vil det bli vedkommende lærers pligt at straffe det efter gjældende straffe-bestemmelse.

Skolevei 1915 - 1923

av Hulda Nilssen, Lenvik (Hulda Olufine Nilssen 1908-1994)

Min familie bodde på Hellaråkeren i Lenvik fram til 1918. Skolen lå i Østervika. I fire år gikk jeg på skole der. Den kommunalt arbeidde veien var ikke helt ferdig fram til Mølnelva i Lenvik. Over elva var det et vadested litt nedenfor der veien er nå. Mellom Mølnelva og Østervikelva var det nesten bare en gangsti som det på en måte kunne gå å kjøre med hest og vogn. Fra Mølnelva gikk veien over Vemyra og nedover Heikhållabakken og til hengebrua over Østervikelva. (Bilde av den i Fimbul nr 11). Å komme inn på den når det var hålkeføre var ikke alltid like greit. Og det var ofte noen som hadde moro av å få brua til å svinge når det var mindre skoleonger midt på den. Mye skrik og leven kunne det bli av den moroa.

På Østerviksia var det spadd ut en smal vei i bakken. Om vinteren, når det ble is og snø, gikk vi over elva der den er bredest, et sted oppfor holmen. Og det ble god fart på skiene nedover Heikhållabakkene. Derfra var det forbi Ånhalsen, og så var det kort vei til skolehuset. (Bilde i Fimbul nr 11). Da familien flyttet til Hammarn i 1918, ble vi nærmeste nabo til Kleiva. Da ble vi å bytte skole, og fra i 1919 da jeg var 11 år, gikk jeg på Strand skole. Læreren vår, Hans Tofte, bodde i Lenvik. Snøbrøyting var det ikke, så når det var snø, tråkket vi etter hverandre. Vi ventet ofte på at læreren kom og gikk fremst i rekka. Snarveien Sandbakkan - Slaggen gikk vi vel helst når vi var bare ongan i laget. Det var ei trebru (gangbru) over Strandelva der veien og brua er nå, Den gikk vi over så lenge den var i bruk. Da var det ikke langt igjen til skolehuset.

Skolehuset som vi gikk på, er ombygget og er nå postkontor og forretning. Skoleveien var lang, vi måtte beregne 1 time til å gå. Alle mulige snarveier ble derfor benyttet. Når isen lå trygt over Bogenbukta, gikk veien rett over fra Bergvik. Om våren når det var godt vær, fant vi på å slå ball på Slaggen på heimtur. Da var det ikke hus eller kaier der. Det hendte vi glemte oss bort, så det gikk både en time og mer før vi somlet oss heim. I 1920 åra var det gruvedrift i Bergvik, i Skrubbhaugen. Når det var skyting i gruva, var det ikke lov å gå forbi. Det var da vakt på veien, i Geitbogen og på Bergviknes. Da måtte vi vente til skytinga var over, som oftest på heimtur fra skolen.

Barneleker

bygdeboknemnda

Vi har spurt barn på Liland skole om de vil fortelle oss litt om lekene som er i bruk.

Her er hva vi fikk:

Regler for flyveren
Slik begynner du:

1. Strek opp et paradis som ser slik ut:
   
2. Ta en litt flat stein og kast i rutene etterhvert som du hopper.
3. Kast steinen i den første ruta. Når du har kastet steinen kan du ikke tråkke i den ruta steinen ligger i. Det vil si at du må hoppe til 2. rute.
4. Den som glemmer å ta opp steinen når en hopper tilbake, tråkker på streken, eller kaster i feil rute er ute og må overlate steinen til nestemann.
5. Begynn alltid der det er tre ruter før vingen.
6. Det er uansett hvilken vinge du kaster i først, bare den er i nærheten av deg.
7. Når du kommer til sukkerbiten, det er ruta som er mellom de to vingene, har du ikke lov til å snakke.
8. Hvis du tråkker eller kaster steinen på "døden", det er streken som er i midten av vingene, taper du og må begynne helt på nytt.

Politi og røver
Man deler opp i to lag, et røverlag og et politilag. Røverne skal ha et hus hvor de har tvibit og politiet har et fengsel. Når røverne har ranet, skal politiet ta røverne og sette dem i fengsel. Når alle er i fengsel, bytter man lag.

Pilgjømt
Et lag skal gjemme seg og et lag skal lete. Det laget som skal gjemme seg lager piler og skriver lapper. De som skal lete fØ1ger pilene og leser lappene. På den siste lappen står det sånn ca hvor de har gjemt seg. Der må de andre lete.

Rødt lys
En skal være politi og stå ved en vegg. De andre står på en linje ca 10 meter bak politiet. Politiet står med lukte øyne og teller inni seg til ti, i mens springer de andre så langt de kommer før han er ferdig. Når politiet er ferdig å telle, snur han seg. Alle må da stå i ro, for det gjelder å gjette når tellingen er ferdig. De som blir grepet i fart er ute.

Sommervik

Hovedbygningen i Sommervik var den såkalte Blomli-gården som ble revet for et par år siden.

avskrift v/Bjørg Melbøe (Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)

Ifølge Håløygminne nr 3 - 1951 - side 387 av Magnus Trygve Røger (1899-1981)

Et annet lite handelssted som også hadde tilknytning til Liland i slutten av forrige århundre skal nevnes.

Gården Sommervik, som eides av Eilert Didriksen var ikke akkurat egnet til handelssted, men eieren var en dyktig og foretaksom mann, og han drev foruten gård, også handel og redet ut båtlag til fiske i Lofoten og Finnmarken som skikk var den gang for en handelsmann.

Han bygde den prektige hovedbygningen som nu står i Sommervik. Han hadde sterk tilknytning til Liland og Bjeldgam, (han var sønn av Didrik Høvik, Liland og Karen Røg Aas av Bjeldgamslekta, og selv gift i Agersborgslekta).

Eilert Didriksen var 37 år i 1865.

• 
• 

Sangkor på Lakså i 40-årene

bygdeboknemnda

1. rekke: Hanna Jakobsen, Laura Rones Fjærvoll, Hildur Bartholsen Øynes, Synnøve Pedersen, Agnes Nilsen, Ida Kristoffersen Lakså, Petra Kristoffersen Nikolaisen, Astrid Skogøy Nygård, Milly Jentoft Lundli, dirigent Olav Skogøy, småjente Eva Leiros 2. rekke: Ellen Rones, Marit Leiros, Jenny Fjellheim Mikalsen, Hildur Gabrielsen, Bertha Jakobsen, Astrid Bergholt, Borghild Bergholt, Petrikke Leiros, Bjørg Bjørkmo Bartholsen, Elly Nystad Dahle, Petra Leiros Nystad 3. rekke: Arne Bergholt, Arvid Ness, Jorun Jentoft, Jarl Fjellheim, Åsmund Strand, Peder Nygård, Henry Bakkebø, Bjørg Nilsen, Johan Bartholsen, Paul Bjørkmo, Kristoffer Bergholt, Martin Bjørkmo

Det var en gang

bygdeboknemnda

• 
• 

Funktionærer der ryger spanske Cigarer...

Tegning av Astrid Danielsen

bygdeboknemnda

"De gode, gamle dage» var visst ikke så gode likevel. Eller hva synes dere om følgende reglement, som grandgivelig skal ha hengt på veggen i kontorene ved en norsk bedrift i det Herrens år 1888:

1. Personalet fylder hver dag Lamperne, pudser Lampeglassene og klipper Vegerne, samt vasker vinduerne en Gang i Ugen.
2. Hver Kontorist har at passe at der forefindes Ved, Kul og Vand i samtlige Lokaler.
3. Pennespidserne kan tilskjæres efter Behag, men Funktionærene tilholdes at under enhver Omstendighed, at holde dem i god orden.
4. Mandlige Funktionærer kan faa en ugentlig Friaften til Selskabelighed - to om de gaar regelmessig i Kirken.
5. Efter 12 arbeidstimer henstilles det til Funktionærene at benytte fritiden til Læsning av Bibelen samt andre gode Bøger.
6. Der tilholdes de Ansatte jævnlig at lægge en deel av sin Gage til side, så det at de i sin alderdom ikke skal ligge Samfundet til Byrde.
7. Funktionærer der ryger spanske Cigarer, nyder Spirituosa, vanker paa Varieteer og Bevertninger, samt lader sig barbere i Barber-Salonger, giver de Foresatte Grund til at drage deres Ærlighed og Retskaffenhed i Tvivl.
8. En Funktionær der i 5 år har arbeidet paalideligt og feilfritt i Firmaets Tjeneste, kan faa en Lønsforhøielse paa 35 øre Dagen, dersom drifen tillater det.

Fotballaget Dram fra Tårstad

Fotballaget Dram.
Fra venstre: Eilif Jenssen, Even Svendsen, Egil Fjeld, Tormod Hansen, Eilif Fjeld, Karl Tingvold, Wilhelm Østnes, Ketil Munkvold, Svein Waatsven, Reidar Pettersen, Odd Pettersen.

nedskrevet av Eva Svendsen

Fotballaget ble opprettet under siste verdenskrig i 1941 og var i virksomhet fram til 1946-47.

Da hadde mange reist for å skaffe seg arbeid eller gå på skole. Bare en av disse ble boende på Tårstad.

Utstyret kan vel ikke sammenlignes med dagens, men se så fine de var.

På beina hadde de fleste "beksømsko" (skisko). Fotballsko var ikke å få tak i, men de tunge skoene hemmet jo bevegelsene på banen, så etter hvert fikk de fleste byttet til seg lettere sko. Om overdelen var i stykker ordnet skomakeren dette med lapper og forsterkninger.

Alle hadde klart å skaffe seg en hvit makko undertrøye av den gode gamle sorten. Over brystet ble det sydd et stykke blått bomullstoff, der ble navnet Dram plassert, som var navnet på fotballaget. Ikke fordi de var så glad i en dram, men mest for skjemt og skøy og for å ha det moro. Med opprullede ermer var overdelen klar.

Til bukser ble det vel ofret et par laken. Målvakten hadde motsatte farger på sin drakt.

Det ble spilt mange kamper på Tårstad, Breistrand, Fjelldal, Eveneskjer, Evenesmarka og mot et lag fra Narvik.
Breistrand og Fjelldal hadde faste plasser å spille fotball på, men der var langt fra dagens krav. Ellers var spillerne heldige når de fikk bruke et jorde som skulle pløyes om.

For å komme seg til kampene var det å sykle eller gå. Men det hendte at de leide en åpen lastebil eller en skøyte som tok med både fotballspillerne og heiagjengen.

Tyske soldater kom og ville spille kamper, men da var det ingen som hadde tid å spille, så det ble det aldri noe av.

Laget ble heller ikke oppløst av den grunn, men var i virksomhet så lenge det var nok spillere.

Stoff fra Oddmund Lind

Nedenstående er skrevet ned med forbehold om mulige feilerindringer, og etter oppfordring fra bygdebok-medlem Bjørg Melbøe.

Oddmund Lind (Oddmund Arne Lind 1912-2005)

Drukningsulykke på Skarsvika

Det som hendte, antagelig på 1870-tallet, var at tre ungdommer rodde ut på vika for å ekspedere en rutegående dampbåt som førte gods og passasjerer, sannsynligvis på strekningen Trondheim og kysten videre nordover, og da de hadde kastet fanglina løs fra skipet, tok propellen fanglina og robåten forliste.

Kun en av de tre ungdommene berget seg ved å huke tak i rorkjettingen til skipet, og det var Rasmus Larsen, Yttervik. De to som omkom var Olaf Halse fra Sunnmøre og Edevard Pedersen, Gropa i Skar, han var bror til Petter Pedersen samme sted.

Tinghaugen, et gammelt "Tingsted", hvor man i eldre tid leste og forkynte rettsaker og fradeling av eiendommer til tings. Haugen ligger sentralt i bygda, kloss inntil driftsbygningen til Fred Ryland. For få år siden ble det gjort oldfunn av Trygve Hanssen. Under graving av fjøstomt fant han et ca 50 cm langt sverd ved foten av haugen. Sverdet sendte han til museet i Tromsø.

Tårstad smørmeieri ble bygd i 1899 for kjerning av smør, skummetmelka ble returnert til produsenten.

På baksiden av meieriet var det bygd ishus for lagring av is, og som ble brukt til kjøling av fløte og melk. Meieriet ble bygd på leietomt på eiendommen Nøysomheten på nordsiden av fylkesvegen, ved foten av Nøysomhetbakken.

Driften av meieriet opphørte kort tid etter at Ofoten Meieri startet i 1926. Bygningen ble senere revet og kjøpt av skredder A. Eilertsen, og han bygde hus av materialene.

Barneskole

Den første tiden før århundreskiftet var det såkalt omgangsskole i privathus, Svendsengården og på Nøysomheten med flere. Omkring århundreskiftet ble det bygd folkeskole på Tårstad. Den første skolen ble bygd på leid tomt på eiendommen Nøysomheten, ca 100 m vest for våningshuset, ved foten av fjellet. Da det i ca 1924 ble bygd ny skolebygning på Tårstad, på fradelt tomt på eiendommen til daværende eier Karen Saglid, ble gammelskolen revet og oppbygd på Myrnes.

Av andre kulturelle foretak i bygda nevner jeg at vi har hatt to ungdomslag med hvert sitt ungdomshus.

Til å begynne med var både unge og eldre sammen i ett lag som holdt sine møter på skolehuset. Men på grunn av politisk splittelse, ble det stiftet et politisk lag som kalte seg AUF, og som bygde eget hus, populært kalt Busthøllet, og som nå eies av Hans og Gunn Kvam.

Det gamle ungdomslaget, som jo var fristilt politisk, tok navnet Vadlatun og bygde eget hus på den såkalte Navarhaugen, på leid tomt hos E. Svendsen. For ca 10 år siden ble huset solgt og revet.

Nevnes bør vel også at Skytterlaget, antakelig før århundreskiftet, hadde eget hus på Brenna, som ble kalt Skarpen, men som senere ble solgt for riving til Andreas Johnsen, Evenes. Lagets formann var P. L. Ingebrigtsen, Stunes. Nåværende formann er Oddvar Lind, Tårstad.

Lødingen-Ofoten distriktslæge-distrikt

Før 1872 hørte Ofoten-distriktet til Lødingen distriktslæge-disrtikt. Men i 1872 ble Ofoten løst fra Lødingen, og vi fikk egen distriktslæge. Den første som da ble ansatt som distriktslæge var Johan Teodor Salomon Østberg, født i Christiania i 1814, døde i Grimstad i 1907. Østberg var ordfører i Ofoten fra 1. januar 1873 til 25. mai 1875. Men her må jeg nevne at i følge folketelling fra 1865, var det ansatt distriktslæge i Ofoten som het Fredrik Brinchmann, 29 år, gift, fra Molde.

Hans familie er:

Anette Brinchmann	24 år	hustru	født i Christiania
Christoffer Brinchmann	1 år		født i Ofoten
Beret Sørensdatter	9 år	pleiebarn	født i Ofoten
Anne Knutsdatter	18 år	tjenestepike	født i Veblungsnes - Romsdal

I parentes bemerkes at Anne ble min bestemor i det hun ble gift i 1871 med min bestefar los O. J. Lind, og det var de som "brøytet seg rydning" på Nøysomheten.

Begge distriktslægene har hatt bopel på Tårstad, sannsynligvis i Svendsengården eller nabostua.

På Stunes drev Ottar Ingebrigsen smie og verksted. Han gikk i smedlære i Hamnvik i Ibestad. Han var en meget dyktig smed.

Krambuer Skar - Tårstad

Hans Olsen & sønn Anton Olsen, drev krambuhandel i gammelhuset i Nergården. Huset, som for lengst er revet, stod mellom nåværende våningshus i Nergården og hytta til J. Sundbakk, som begge ligger på nordsiden av fylkesvegen.

I følge Årbok for Ofoten, årgang 1976, hadde Hans Olsen handelsbrev fra 1872 til og med 1879. Sønnen Anton hadde tatt handelsbrev ved korrespodanseskole. Etter at krambuhandelen i Skar ble nedlagt, tok Anton Olsen seg arbeide som timeskriver på Ofotbanen i Rombaken.

Krambuer Tårstad

Einar Svendsen på kontoret

Kaia på Tårstad

Olaf Halse handlet en kortere tid i stabburet på Nøysomheten. Stabburet, som forlengst er revet, lå på venstre side av nåværende våningshus, som i parentes bemerket, før ca 1870 var brukt til jakthytte for engelskmenn på Elvegården i Skjomen. Min bestefar, Ole Joakim Lind, sjømann, seilskuteskipper og senere kystlos på kysten Kirkenes-Oslo, han kjøpte den.

I følge forannevnte årbok, har handelsmann J. Johnsen løst handelsbrev i år 1900 for handel på Liland. Men før den tid har han drevet handel på Tårstad. I følge samme årbok, løste handelsmann Per Svendsen handelsbrev i år 1900, men i følge opplysninger jeg har, startet Per Svendsen krambuhandel i ei bu på tunet ved gammelgården, ca 1896. Den ble senere flyttet ned til sjøen mellom fylkesveien og strandlinjen og ble dermed utgangspunktet for firmaets videre utvikling, som for øvrig omfatter post og dampskipsekspedisjon.

Bygging av to kaier, brygge med ishus, og i forbindelse med utvidelse av forretningslokalet ble det bygd lokaliteter for bakeri og skomakerverksted samt to hybler. Den første kaia som ble bygd var basert på bruk av ekspedisjonsbåt. I 1926 ble nykaia tatt i bruk. Medregnet brøstet var den ca 260 meter lang. Den 12. april 1926 ble den anløpt av D/S Najaden i melkerute til Narvik. Samme dag hadde nystartede Ofoten Meieri sin første innveiningsdag for melk fra nesten hele Ofoten.

Bakgrunnen for at det ble bygd bakeri på et såvidt lite sted, var vel den planlagte gruvedrifta ved Tårstadosen.

Skomakerverkstedet fikk adskillig lengre levetid. Med forbehold nevner jeg at verkstedet var brukt av i alt tre skomakere; den første var en kven eller finlender, nummer to var en som hette Kristoffersen, og den tredje hette Gavelen og var fra Sigerfjorden.

Bygging av dampskipskaia førte til at Tårstad ble et sentralt trafikknutepunkt både sjøvegen og landevegen. Foruten flere ukentlige lokalruteanløp fikk stedet to ukentlige hurtigruteanløp i rute Narvik-Trondheim, en kortere tid. Ruten ble trafikkert av D/S Nord-Norge. I forbindelse med hurtigruta ble det bussforbindelse Tårstad - Liland - Bogen - Evenskjer - og Stensland fergested.

I tillegg til de krambuer som er nevnt foran, har stedet hatt to forretninger til; Edv. Johannessen og Tårstad Samvirkelag, men begge ble nedlagt etter en tid.

Gamme til familiebolig - samisk "goathi"

"Rihke".
Et regulerbart oppheng for gryta over arran - ildstedet.
(Både dialekt og samisk)

Matbomma eller kiste

av Martin Myrnes, (Martin Olai Myrnes 1923-2001)

Marithaug den 3. mai 1954. Ole Nilsens forklaring:

Størrelsen var forskjellig i forhold til familiens størrelse, men høyden var lav, ca 3 alen til bjelken og enda lavere. Ildstedet var midt på gulvet med ett hull i taket. To luftehull på begge sider av gammen slik at røyken trakk opp og ut. Aran - eller ildstedet - var begrenset med noen steiner på tre sider i høyden som mur, fjerde siden var innlegg for ved. Under tiden ble der lagt en meget flat stein (helle) over grua til steiking av kaker og kjøtt som var halvtørt. Aran-muren var ca 10-11 tommer høy over gulvet, så det kunne også kokes med gryte som ble hengt i rihke over aran.

På soveplassen var det lagt en tykk stokk fremst som skulle tjene som seng ved veggen. I bunnen ble det lagt ett tykt lag med fint bjørkeris og derpå reinskinn. Som teppe bruktes karret vadmelsrye. Lærret var sydd og skapt som et lite telt - på samisk kalt for "rahkas"¹. De yngste barna brukte å ligge sammen med mor og far. Andre i familien brukte samme sengesystem.

Matkista var hjemmelaget av et stort tre som ble økset til ½ tommes tykkelse, deretter bøyd avlangt og rundendene syddes sammen med vidjeband. Lengde fra 80 til 90 cm, høyde ca 30 cm og bredde ca 50 cm. Denne stod som regel i labon (i gangen).

Teltets størrelse var i forhold til familiens antall. Teltduken var reinskinn som var beredd og sydd med senetråd i flere deler. Sperrene var forarbeidd og ble medtatt under flytting, altså "beljlik". De andre stengene var lette å finne der de slo leir. Teltet hette "Lovdaguahti".

De fastboende bygde seg gammer og murte grue i et hjørne, og den i sin helhet nådde 70 cm over gammetaket. Disse gammene var innredet som før beskrevet, men med gulv av bord hugget til av trær. For å få lys var der innrettet skyveluker for å få dagslys inn. Om kvelden var grua oppfyrt med tørt ris. Da kunne husindustri foregå, så som fjøs ræka, sopelimer og øsekar, treskåler til rømmekolle, og andre bruksgjenstander. Oppe i gruva ble det hengt til røyking flekket sild og til tørk både kjøtt og annet.

¹) Rahkas blei sydd av lærret. Det var egentlig et forheng som blei hengt opp som telt mot gammeveggen og danna på denne måten et lite soverom.

Den siste bjørnen på Lavangseidet

Motivet er fra skogbruksmuseet i Elverum

fortalt av en fra Steinjord til bygdeboknemnda

Lavangseidet var i gamledage ett yndet oppholdssted for bjørnen. Derom taler de gamle stedsnavn som Bjørnåsen, Bjørnsteinen, Bjørnebakken, Bjørneberget og andre. I året 1872 kom der fire bjørner til Lavangseidet. En stor slagbjørn og en bingse med to unger. De gjorde av og til skade på bufeet uagtet, selv om der alltid fulgte en gjeter med som blåste i luren når bjørnen nærmet seg.

Utpå høstparten viste bjørnen seg i nærheten av Steinjord. Stor-Peder, en modig same, påtok seg å gjete buskapen. Om eftermiddagen kom slagbjørnen. Stor-Peder begynte da å hive stein og råttkjepper efter den med stort bandskap. Bjørnen likte ikke sådanne ablegøyer, den reiste seg på bakbena, klappa framlabban sammen og frøste så skummet stod ut av kjæften. Da følte Stor-Peder seg liten. Jo-Andreas, far hans, hørte brølet og kom til undsetning så bjørnen rømte sin veg.

Om natta kom den tilbake til Holla der sauene låg ute ved gammen til Nils og Marget. Bjørnen for etter sauene rundt gammen. Samene i gammen hørte de tunge tramp efter den, men torde ikke gå ut for å skremme den, så det endte med at bjørnen for til skogs med den største sauen til Holla-Marget.

Senhøstes var slagbjørnen framme i Kvitfors-Trøssemark. Reinsamen Nils Olsa og Ryp-Jo, som da var femten år, lurte seg efter den med sine mundladningsrifler. Ryp-Jo fikk den i øye og skaut mot bjørnen som sprang unna i skogen. Nils Olsa hørte skuddet og sprang hurtig Ryp-Jo til undsetning. Sammen fulgte de sporet og såg at bjørnen hadde grave hull i marken. Da skjønte de at den var dødelig såret og at udyret var svært farlig å komme nær.

Dagen etter fulgtes sporet med flere samer som var med. Sporet bar til fjells til en skoggrop. Nils Olsa og Henrik Johnsa, en erfaren bjørnskjøtter, lurte seg en omvei opp efter fjellet og fulgte skoggropa nedover. Nederst i gropa låg bjørnen på lur og såg ned på samene som stod der. To velrettede skudd og bjørnen drog til de evige jaktmarker.

Senere har det år om annet streifet bjørner over Lavangseidet, men ingen har tatt lenger opphold i området.


Fortalt av Ole Nilsen, Nipen
Omkring 1850 bodde der i Nipen tre naboer, brødrene Henrik og Lars Larsen og Erik Pedersen. Brødrene Larsen var flinke bjørnejegere.

I slutten av 1870-årene var en binne formerket oppe i Seterstinden på nordsiden av Årleogvannet oppe i fjellet. Om høsten var Lars og Henrik på jakt der. De fant hiet som binna var gått inn i. De merket seg stedet og om vinteren nyss før jul tok de i vei for å skyte binna.

De brukte mundladningsgevær og støpte selv kulene, 3 kuler av en mark bly. De kom til hiet hvor binna hadde tettet for inngangen med torv og stein. De reiv hull på stengslet for inngangen, satte et neverlys på laddeteinen og stakk den inn gjennom åpningen. Øyeblikkelig rev binna lyset vekk med forlabben. De satte da nytt lys på og bandt laddeteinen langs børsepipen. På nytt stakk de børsepipen inn gjennom åpningen, og øyeblikkelig gapte binna etter lyset. Binna fikk hele ladningen inn gjennom gapet. De rev da hele forleggingen fra inngangen så de fikk god lysning og skjøt nok en gang. Derpå krøp de inn og drog ut den døde binna, og stakk de to ungene med miltet.

Da det led langt på dagen drog de ungene også ut, krøp så inn i hiet og låg der natten over. Der var varmt, tørt og godt i masse mose. Dagen etter drog de bjørnene ned til Haukebø på en slags skikjelke. Der flådde de bjørnene, innmaten hadde de allerede tatt ut oppe ved hiet. Kjøttet solgte de eller gav bort det meste. De fikk som regel en slags bjørneskatt for den felte bjørnen av hver gårdbruker deromkring. Litt av hver nabo, som gav etter evne.


Da den første beboeren i Nipen, Gunnar, og senere sønnen hans Lars Gunnarsen levet, var der ofte ulv på ferde der oppe. Ulven var streifende og opptrådte i flokker periodevis. Derimot var bjørnen mere stasjonær og hadde hi i traktene omkring.

I Norsteinslandsmarka på en ås kalt Kariåsen hadde Gunnar og sønnen Lars bjørnefelle. Bjørn er glad i tjære, og med det lokket de den inn i fella. De 1a en del kvister over gropa og derover 12 store stokker. 12 måtte det være for at det skulle bli så megen tyngde og styrke at bjørnen kom seg opp, hvorpå den måtte gå på kvistene for å nå til tjæra. Da ramlet den i gropa og ble spiddet.

Lars Gunnarsen var en god bjørneskytter. En gang i hans tid kom en skadebjørn til Nipen og slo ned hester og kyr. Lars skjøt den på den sted som nå kalles Froskebakken. Overtroen var dengang stor blant folk så kvinnene måtte ikke se den skutte bjørnen. Dette vil føre med seg at man ikke fikk skutt flere bjørner. Lars Gunnarsen flådde dyret, tok så alle bein etter at kjøttet var skrapt av, og grov dem ned slik tradisjonen tilsa den gang. Stedet der beinene ble grav ned kalles den dag i dag for Beinberget. Der skal ennå finnes rester etter disse bjørnebeinene.

Sønnen til Lars Gunnarsen, Henrik Larsen var i 6-7 års-alderen da dette hendte og han fortalte dette på sine gamle dager til Ole Nilsen, Nipen, som igjen fortalte til Kr. Korneliussen i 1926. Denne bjørnejakthistorien foregikk visstnok i 1836.

Et offersted

Fortalt av småbruker Ekrem Johansen, Nipen, den 27. februar 1933

I Lars Gunnarsens tid blev der oppe på Stor-Nipen av Lars Gunnarsen med flere lapper bygget et offersted bestående av fire loddrette trestokker med horisontale tverrtrær lagt ovenpå disse. Oppe på det hele blev der lagt ris. Hver sommer ved St. Hans-tider blev der på dette reisverk tørket renkjøtt og samtidig blev der ofret renkjøtt til Guderne. Dette renkjøttet blev brent. Under ofringen drakk de tilstedeværende seg fulde av brendevin, og under drikningen "oilet" de, det vil si frembragte låt omtrent som når en halvtullet mann småsynger. Frembringelsen av denne låten hørte med til offerseremonien og hele ofringen hadde til hensikt å bringe god renlykke. Disse ofringene ble det slutt med rundt 1850-årene da Læstadianismen holdt sitt inntog.

Gårds- og slektshistorie. Dragvik, Strand og Bergvik

Dragvik

Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 23. september 1964

Gaarden har for tiden gaardsnummer 22, tidligere matrikkelnummer 21, 1762 matrikkelnummer 38.

Navnets ophav antas at være utledet av elvenavnet Drog, og den rette form Dragarvik.

Tidligere har gaardsnavnet vert skrevet slik: 1567 Draguigen, 1610 Draguig, 1661 Draguigh, 1723 Dragvig.

Raadvelderetten over gaarden og dens eiendommer har alt fra aar 1432 helt til reformatsen i 1589, da det ble bestemt, at Ofoten skulle betjenes av en residerende Capelan med bopell paa Evenes, og fra denne tid skulle denne opebære visse intekter som var belastet brukene i Ofoten til deling med sognepresten i Hegstad -Lødingen-, utenfor gaardsskatten til staten -Kongen-.

Fra 1715 ble det ved Kongelig resolution -forordning- bestemt, at noen av de faldende intekter av eiendommene skulde gaa til et saakaldt "Nordlandska Kirke- og Skolefond.

Fra 1850-70 aarene ble eiendommene smaatt om sent overdratt og solgt til private ved Kongelig skjøte.

Følgende har utigjennom nedennemnte tider og aar ryddet, bygget og drevet brukene paa gaarden som bøxlere, forpaktere og eiendomseiere.

1432-49

Disse aarene var det Nidarosbispen som var eier og disponerte gaarden i henhold til Aslak Bolt og Olav Engelbregts jordbok av henholdsvis aar 1449 og 1533, med IV Spand skyld. Hvem som var bøx1ere av bruk disse aarene har en for tiden ingen oversikt over.

1514-21

Per Draguig

med 1 lod sølv

1567

Arnne Draguig

med ½ wog fisk

i skyld

1610	Eyver Draguig	med ½ wog fisk	i skyld
	Iffuer	med ½ wog fisk	i skyld

1664	Lars Nielsøn, 50 aar	med ½ wog	skyld
	Per Nielsøn, 36 aar	med ½ wog	skyld
	Ingebrigt Erlandsøn, 20 aar

1667	Matrikultaksering dette aar med følgende anførsler:
	Birgitte Sifuersdatter	med ½ wog skyld
	Peder (Per) Nielsøn	med ½ wog skyld
	Saar	2½	tønder byg	Er som forie saa det blifuer ved sin forie leie.
	Kjør	8	stykk	Takst:	Leeding	½ wog
	Ungnød	4	stykk		Korntiende	5 sjeper
	Søfder	18	stykk		Ostetiende	16 skilling
	Geder	6	stykk

1673	Eidies Joesøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 1 ort 6 skilling
	Peder Nielsøn	med ½ wog skyld

1676	Eidies Joessøns enke	med ½ wog skyld	Leedingskatt 1 ort 6 skilling
	Peder Nielsøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 1 ort 6 skilling
	Aasmund Guldbrandsøn, husmand		Leedingskatt 1 ort 0 skilling

1678	Peder Nielssøn	med 1 wog skyld	Leedingskatt 2½ ort
	Aasmund Guldbrandsøn, husmand		Leedingskatt 1 ort

1682	Peder Nielssøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 1 pund
	Aasmund Guldbrandsøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 18 mark
	Jacob Pedersøn, husmand		Leedingskatt 1 ort

1684	Peder Nielssøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 1 pund
	Aasmund Guldbrandsøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 18 mark

1697	Lars Hanssøns enke	med ½ wog skyld	Leedingskatt 18 mark
	Richard Ollessøn	med ½ wog skyld	Leedingskatt 18 mark
	Jacob Joesøn, husmand		Leedingskatt 18 mark

1701	Mantall over mandspersoner over 1 aar.
	1. husstand	Olla Anderssøn		29 aar
		Lars Ollassøn	søn	2 aar
		Axel Larsøn	tjenestedreng	19 aar
	2. husstand	Sigvard 0llsøn		34 aar
		Axel Larsøn	tjenestedreng	7 aar
	3. husstand	Jacob Jonnsøn		57 aar
		Christen Jacobsøn	søn	19 aar
		John Jacobsøn	søn	5 aar
	Fra naa av kommer Lodangen - Lødingen - kirke med i delingen av bøxelavgifterne.

1711	Forordning av 21. februar 1711
	Jacob Jonnsøn	self 3.die	med 18 skilling skoeskat
	Richard Ollessøn	self 3.die	med 18 skilling skoeskat
	Olle Pedersøn	self 3.die	med 18 skilling skoeskat

1712-15	Olle Pedersøn	med 1 riksdaler 2 ort i Krigsstyre & dagsskat
	Richard Ollessøn	med 1 riksdaler 2 ort i Krigsstyre & dagsskat + 6 skilling i skoeskat
	Jacob Joensøns enke	med 2 ort i Krigsstyre og dagsskat

1717-18	Skatt i henhold til Kongelig forordning 26. april 1718
	Olle Pedersøn	med ½ wog skyld	Leeding ½ Pund + 1 Riksdaler 1 ort i Krigsstyrskat
	Richard Ollessøn	med ½ wog skyld	Leeding ½ Pund + 1 Riksdaler 2 ort 16 skilling i Krigsstyrskat

1723	Matrikulprotokollen for dette aar utviser følgende for gaarden: Gaardens samlede jordskyld var 1 wog tør fisk, med to opsiddere - uten angivelse av navn. Bispen og Lødingen kirke var gaardeiere. Skog var det til husbehov for brendsel, fisk til bordhold om sommeren.
	Utsæd:	Blandkorn	3 tønder		Høstning:	Blandkorn	5 tønder
		Hvileland	1½ tønde			Ringe korn eller Hafre	2½ tønder
						18 las Hoe
	Besetning:	6 Kiør
		2 Ongfæ
		14 Saufer
		2 Heste

1762	Skattemanntallet omfattende personer over 12 aar, nemmelig:
	1. familie	Søren Michelsens enke	gaardbruger (bøxler)
		Ola Henriksen	fosteglunt
		Inger Henriksdatter	tjenestepige, lap
	2. familie	Niels Larssøn	husfar gaardbruger (bøxler)
		Gertrud Andersdatter	hans Qvinde
		Anna Nielsdatter	deres barn
		Nielsøn	deres barn (Erich)
		Marita Jonsdatter	tjenestepige
	3. familie	Michal Michaelsøn	husfar gaardbruger (bøxler)
		Hans Qvinde - uten navn
		Hans Michalsøn	deres søn
		Joen Michalsøn	deres søn
		Michael Michalsøn	deres søn
	4. familie	Isac Hanssøn	husfar gaardbruger (bøxler)
		Hans Qvinde - uten navn
		Marita Pedersdatter
		Dordie Pedersdatter
		Margretta Pedersdatter
		Kirsten Larsdatter	hanses mor

1770	Var det blandt annet en Nils Nilssøn som var byxler da, søn av Niels Larssøn, Dragvik og bror til Anders Nielsøn, Stunes.

1801	1. familie	Gabriel Pedersen	husfar, gaardbruger	47	aar	gift 1. gang	Prestens medhjelper
		Beret Jonsdatter	hans kone	46	aar	gift 1. gang
		Peder Gabrielsen	deres børn	13	aar	ugift
		Isaach Gabrielsen	deres børn	1	aar	ugift
		Ana Gabrielsdatter	deres børn	16	aar	ugift
		Maren Gabrielsdatter	deres børn	9	aar	ugift
		Anders Jonsøn	fostesøn	20	aar	ugift
		Isach Michaelsøn	fostesøn	18	aar	ugift
	2. familie	Lars Hanssøn	husfar, gaardbruger	29	aar	gift 1. gang	Bacher
		Elen Olsdatter	hans kone	36	aar	gift 1. gang
		Peder Larsøn	deres søn	4	aar	ugift
		Isach Olssøn	fostesøn	14	aar	ugift
		Elen Paulsdatter	fostedatter	6	aar	ugift
		Niels Tommassen	tjenestefolk	19	aar	ugift
		Berit Olesdatter	tjenestefolk	24	aar	ugift
	3. familie	Peder Michelssøn	husfar, gaardbruger	30	aar	gift 1. gang
		Kirsten Ingebrigtsdatter	hans kone	36	aar	gift 1. gang
		Marit Pedersdatter	deres børn	5	aar	ugift
		Niels Pedersøn	deres børn	1	aar	ugift
		Ingebrigt Pedersøn	deres børn	3	aar	ugift
		Axel Michaelsøn	fostesøn	15	aar	ugift
		Aeletta Nielsdatter	vanfør, sengeliggende	31	aar	enke efter 1. ekteskap
	4. familie	Peder Christensøn	husfar, gaardbruger	35	aar	gift 2. gang
		Beret Alfsdatter	hans kone	35	aar	gift 1. gang
		Karen Pedersdatter	deres datter	5	aar	ugift
		Christianna Olsdatter	fosterdatter	16	aar	ugift

1819-27	Løpenummer 22, Matrikkelnummer 38
	Peder Gabrielsen	= sum 1 wog skyld
	Lars Hanssen
	Peder Mikkelsen

1825	Folketellinga dette aar utviser 3 husholdninger, 3 ekteskaper - uten navn. Gaardens Matrikkelnummer var 38. Folketallet etter aldersgruppering viser følgende:
	Personer	under 10	aar	5	mandspersoner	1	kvindeperson
		10 - 20	aar	1	mandsperson	3	kvindepersoner
		20 - 30	aar	4	mandspersoner	5	kvindepersoner
		30 - 40	aar	1	mandsperson	0	kvindepersoner
		40 - 50	aar	1	mandsperson	0	kvindepersoner
		50 - 60	aar	1	mandsperson	1	kvindeperson
			= sum	13	mandspersoner	10	kvindepersoner	= 23	individer
	Herav er 5 leielendinger

1835	Folketellinga dette aar var det 5 husholdninger -uten navn-. Folketallet med aldersgruppering utviste følgende:
	Personer	under 1	aar	1	mandsperson	0	kvindepersoner
		3 - 5	aar	1	mandsperson	0	kvindepersoner
		5 - 10	aar	3	mandspersoner	2	kvindepersoner
		10 - 20	aar	4	mandspersoner	3	kvindepersoner
		20 - 30	aar	1	mandsperson	2	kvindepersoner
		30 - 40	aar	5	mandspersoner	3	kvindepersoner
		40 - 50	aar	1	mandsperson	1	kvindeperson
		60 - 70	aar	1	mandsperson	1	kvindeperson
		70 - 80	aar	1	mandsperson	0	kvindepersoner
		80 - 90	aar	0	mandspersoner	1	kvindeperson
			= sum	18	mandspersoner	13	kvindepersoner	= 31	individer
	Utsæd:	5 tønder byg			Besetning:	3	hester
		4 tønder poteter				16	kvæg
						62	faar
						18	geder
						3	svin

1838	Løpenummer 46	Peder Gabrielsen	av gammel skyld 1 pund	ny 4 ort 2 skilling
	Løpenummer 47	Peder Larssen	av gammel skyld 1 pund	ny 4 ort 2 skilling
	Løpenummer 48	Peder Mikkelsen	av gammel skyld 1 pund	ny 4 ort 2 skilling
		= sum	gammel skyld 1 wog	ny 2 Spesidaler 2 Ort 6 skilling
	I denne forbindelse kan nemnes, at Peder Gabrielsen der var født 11. september 1788 paa Dragvik, døde 30. august 1867 hos sin datter som var gift i Raana. Var gift 2 ganger. Siste gang 29. september 1814 med Hanna Catrine Ravn, født 31. mars 1795 paa Rambø i Tjelsund, døde 18. januar 1845 paa Dragvig, datter av Hartvig Pedersen og Christine Marie Ravn. Peder Gabrielsen ble 3. mai 1838 valgt inn som representant i første Ofotens kommunestyre for aarene 1838-39-40.

1844

Dette aaret vart det foretatt grensegangsforretning mellom gaardene Dragvig og Laksaa den 18. oktober. Fra gaarden Dragvig Matrikkelnummer 38 gammelt, nyt 21, mødte Peder Gabrielsen, Peder Larssen og Peder Mikkelsen. Gaarden samlet skyld 1 wog, ny 402/1, der eiedes av Det Nordlandske Kirke- og skolefond. Fra gaarden Laxaae Matrikkelnummer gammelt 37, nyt 20 mødte Ole Hanssen, Peder Haldorsen og Thommas Einersen. Gaardens samlet skyld gammelt 1 wog, ny 402/1. Forretningen ble utført av lensmann Gjedeboe og mændene Lars Olsen, Leeraas og Didrik Didriksen, Liland. Grensen ble beskrevet slik: "Skillet mellem disse gaarder gaar fra utløbet af Bakken lidt nordenfor "Lilleholmen" og efter dette Bakkene opigjenem "Bunkedalen" i vestlig Retning til nedsadt Sten i "Monsmyren", hvorfra Grændsen gaar i N.N.V. ennem "Refsaaskilden" til + i Berg nedest i "Refsaasen", videre til + i Berg lidt lengere op og + i en stor Sten i øvre Del av denne Aas, samt + i Sten øverst paa "Refsaasen" og + i flad og lavtliggende Jordfast Sten tet ovenfor denne "Myr", fremdeles omtrent i samme "Retning til + i en stor Jordfast Sten omtrent midt opi "Kollen" og + i Berg lengere op i denne, samt + i en Jordfast Sten under øvre "Koldmyren". Derfra til + i en Stenhelle paa østre side af høyeste "Kollen", herfra gaar Grendsen i lig Retning til + i en lille Jordfast Sten tet ved et lille Bækkesik paa nordlige kant af "Vassaasen". Herfra gaar Grændsen tvers over Laxaae-Vandet, Morskarselvens Utløb i dette og følger senere denne Elv indtil Høifjeldet. Laxaae eier paa venstre siden af denne Grændse.

1865	Ved folketellinga dette aaret var disse paa plassen -gaarden-.

	Lnr 46 1 bolighus 1. familie	Joakim Jenssen	husfar, gaardbruker, selveier	44 aar	gift
		Elen O. Pedersdatter	hans kone	40 aar	gift
		Jentoft J. Joakimsen	deres søn	9 aar	ugift
		Peder Chr. Joakimsen	deres søn	13 aar	ugift
		Joakim Joakimsen	deres søn	1 aar	ugift
		Hanna Joakimsdatter	deres datter	11 aar	ugift
		Ane B. Joakimsdatter	deres datter	6 aar	ugift
		Augusta Joakimsdatter	deres datter	2 aar	ugift
	2. familie	Peder Gabrielsen	føderaad i følge kaar br. 26. mars 1853, tinglest 6. mai 1859	77 aar	enkemann
		Kristine Mikkelsen	logerende	74 aar	enke
	Besetning:	1 hest, 7 kuer, 11 faar, 1 ged, 2 svin Utsæd: 2½ tønde byg, 6 tønder poteter

	Lnr 47 2 bolighus 1. familie	Peder Larssen	husfar, gaardbruker, selveier	70 aar	gift
		Kjersten Olsdatter	hans kone	60 aar	gift
		Ole M. Pederssen	deres søn, fisker	30 aar	ugift
	2. familie	Elias A. Pedersen	husfar, delvis forsørget av sin far Peder Larssen	42 aar	gift
		Ebrike K. Eidsdatter	hans kone	37 aar	gift
		Peder J. B. Eliassen	deres søn	7 aar	ugift
		Peroline K. Eliasdatter	deres datter	2 aar	ugift
	3. familie	Ane D. Hansdatter	logerende	60 aar	enke
	Besetning familie 1:	1 hest, 4 kuer, 5 faar, 1 ged, 1 svin Utsæd: 1¼ tønde byg, 3 tønder poteter
	Besetning familie 1:	4 kuer, 5 faar, 1 ged, 1 svin Utsæd: 1¼ tønde byg, 3 tønder poteter

	Lnr 48 1 bolighus 1. familie	Christoffer Olsen	husfar, gaardbruker, selveier	46 aar	gift
		Beret Isaksdatter	hans kone	38 aar	gift
		Andreas Christoffersen	deres søn	9 aar	ugift
		Elen K. Christoffersdatter	deres datter	7 aar	ugift
		Kristine O. Christoffersdatter	deres datter	5 aar	ugift
		Abelone E. Christoffersdatter	deres datter	1 aar	ugift
	Besetning:	1 hest, 8 kuer, 12 faar, 1 ged, 1 svin Utsæd: 2½ tønde byg, 6 tønder poteter

1868	Elias og Ole Pedersens sønner	eier av løpenummer 46
	Christoffer Olsen	eier av løpenummer 48
	Jocum Jenssen	eier av løpenummer 47

1875	Det vart Offentlig Utskiftning årene 1873-74 som vart tinglyst 1. februar 1875. Hvem som optraadte som eiere har en for tiden ikke oversikt over. Ved dette høve ble grensen mot nabogaarden Strand oppgaatt og beskrevet.

1891	Nymatrikuleringen dette aar i henhold til Kongelig resolution av 29. mai og 6. desember 1886. Brukseiere var:
	Gårds-nummer	Bruks-nummer	Matrikkel-nummer	Løpe-nummer		Gammel skyld	Ny skyld
	22	1	21	46a	Jokum Jensen & Peder Jokumsen	2 ort 1 skilling	1,37 skyldmark
	22	2	21	46b	Peder Joakimsen	2 ort 1 skilling	1,35 skyldmark
	22	3	21	47	Ole Pedersen og Johan Jonassens enke	4 ort 2 skilling	2,72 skyldmark
	22	4	21	48	Kristoffer Olsen	4 ort 2 skilling	2,72 skyldmark
						Sum =	8,16 skyldmark

1964	Naa er gaarden oppdelt i 34 bruksnummer iberegnet tomtebrukene. Tar med her navnene paa eierne av de 5 laveste bruksnummer nemmelig.
	Bruksnummer 1	skyld 0,66	Mellemgaard	eier Herulf Lundli
	Bruksnummer 2	skyld 0,68	Nystad	eier Bjarne Nystad
	Bruksnummer 3	skyld 0,56	Dragvik	eier Hjalmar Dragvik
	Bruksnummer 4	skyld 0,06	Hestaasen	eier Klara Kristoffersen
	Bruksnummer 5	skyld 0,46	Rones	eier Lilly Rones

Dragvik
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 30. juli 1965

1875	Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden Dragvik.

	Løpenummer 46, naa bruksnummer 1. Mellemgaard.
	1. husholdning.
	Joakkim Jensen	husfar, selveier, gaardbruker, fisker	gift	født	1822	i Ankenes
	Elen O. Pedersdatter	hans kone	gift	født	1826	i Evenes
	Peder K. Joakimsen	søn	ugift	født	1852	i Evenes
	Jentoft J. Joakimsen	søn	ugift	født	1857	i Evenes
	Joakkim E. Joakimsen	søn	ugift	født	1865	i Evenes
	Peder M. Joakimsen	søn	ugift	født	1869	i Evenes
	Ane B. Joakkimsdatter	datter	ugift	født	1860	i Evenes
	Augusta O. Joakkimsdatter	datter	ugift	født	1863	i Evenes
	Beret A. Heitman	legdslem	enke	født	1816	i Nesna Prestegjeld

	Løpenummer 47, naa bruksnummer 3. Dragvik.
	1. husholdning.
	Johan Johansen	husfar, selveier, gaardbruker, fisker	gift	født	1833	i Evenes
	Abelone M. Isaksdatter	hans kone	gift	født	1837	i Ankenes
	Eletta M. Johansdatter	datter	ugift	født	1869	i Evenes
	Isak A. K. Johansen	søn	ugift	født	1874	i Evenes
	Jacob K. S. Johansen	søn	ugift	født	1874	i Evenes
	2. husholdning.
	Ole M. Pedersen	husfar, selveier, gaardbruker, fisker	gift	født	1836	i Evenes
	Elen S. Olsdatter	hans kone	gift	født	1842	i Evenes
	Ovedia I. Olsdatter	datter	ugift	født	1869	i Evenes
	Peder E. Olsen	søn	ugift	født	1871	i Evenes
	Elen O. Olsdatter	datter	ugift	født	1875	i Evenes
	3. husholdning.
	Elias A. Pedersen	husfar, fisker	enkemann	født	1823	i Evenes

	Løpenummer 48, naa bruksnummer 4. Hestaasen.
	1. husholdning.
	Kristoffer Olsen	husfar, selveier, gaardbruker, fisker	gift	født	1819	i Ankenes
	Beret P. Isaksdatter	hans kone	gift	født	1828	i Ankenes
	Andreas O. Kristoffersen	søn	ugift	født	1856	i Evenes
	Elen K. Kristoffersdatter	datter	ugift	født	1858	i Evenes
	Abelone L. Kristoffersdatter	datter	ugift	født	1865	i Evenes
	Ingeborg A. Kristoffersdatter	datter	ugift	født	1872	i Evenes

Strand

av Kristian H. Lenvik, den 21. september 1962

Strand er for tiden gårdsnummer 23 i Evenes herred og tinglag. Tidligere matrikkelnummer 39 til 1836. Fra denne tid til 1863 var gaarden betegnet med matrikkelnummer 22, og fra denne sistnemnte tid og aar ble det gårdsnummer 23 som foran nemnt, og anført henholdsvis som saadan under Lødingen og Ofoten tinglaug.

Jordskylden var utregnet etter følgende utregninger:
1665-1836 etter Vaag fisk = ca 18,00 kg. etter vaar vektenhet.
1836-1863 etter skylddaler = 5 ort = 120 skilling = kr 3,20.
1863- til nu er skylden benemnt med 1 mark 100 øre.

Gaardens navn har i offentlige dokumenter tidligere vert skrevt slik: I 1567 Sthrand, 1661-1713 Strand som nu.

Strand antas aa ha vert rydningsgaard mellom aarene 1521 og 1550, da denne først kommer inn i skatteregnskapet for aar 1550.

Av skatteregnskaperne utigjennom aarene ses følgende aa ha vert jorddrivere, byxelmenn, leielendinger og som ha vert skattepliktig herav, da jorddriveren var den som hadde ansvaret for skatten for de som bodde paa bruket i hanses husstand i henhold til skattesystemmet koppskatten - skatt pr hode - av barn, tjennere, foreldre, inderster og lignende fra de var 14 til 40 aar og ikke var krank - invalid.

1550

Ebbe Steinmo

½ wog smør

i matrikkelskyld

1567

Olluff paa Strand

+2 wog fisk

i matrikkelskyld

1667	Christoffer Ebbesøn født 1590, død ?	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Ole Knudsøn	18 z fisk	i matrikkelskyld
	Hans Olesøn, søn av sistnemnte	18 z fisk	i matrikkelskyld
	Disse tre oppsiddere ses aa ha hatt tilsammen en utsæd paa 2 tønder korn -bygg-, 8 kuer, 4 ungnød, 12 søffder, 12 gedder og 2 hester. De hadde aa utrede utenom jordskatten følgende naturalia til leding og prest: 2½ pund fisk, korntiende 4 pund og ostetiende 16 skilling. Dette i henhold til matrikuleringen dette aar.

1673	Christoffer Christoffersøn født 1633, død 1707	1 pund fisk
	Bernt Johannessøn	18 z fisk
	Axel Amundsøn	18 z fisk
	Christoffer Edissøn	½ z fisk
	Christoffer Christoffersøn, søn av Christoffer Ebbesøn, ses aa ha vert gift 2 gange, siste gang med Maren Amundsdatter i 1699, muligens en søster av Axel Amundsøn. Av deres barn kjennes 3, hvorav sønnen Ejner Christoffersøn født 1674, død i desember 1759, gift med Elen Jørgensdatter, Skaarnes.

1676	Christoffer Christoffersøn	1 wog fisk	i matrikkelskyld
	Nils Mortensøn	18 z fisk	i matrikkelskyld
	Axel Amundsøn	18 z fisk	i matrikkelskyld
	Mich. Mortensøn	½ pund fisk	i matrikkelskyld

1678	Christoffer Christoffersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Axel Amundsøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld

1682	Christoffer Christoffersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Axel Amundsøns enke	½ wog fisk	i matrikkelskyld

1684	Christoffer Christoffersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Lars, muligens dreng til Axel Amundsens enke	½ wog fisk	i matrikkelskyld

1697	Christoffer Christoffersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Christen Pedersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld

1717	Ejner Christoffersøn -se foran-	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Christen Pedersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Lars ? muligens dreng -se foran-
	Ejner Christoffersøn hadde 5 barn som kjennes, hvorav sønnen Jørgen Ejnarsøn født 1718, død 19. oktober 1783, gift med Maren Svendsdatter født 1719, d. 6. januar 1788. De var gift 7. mai 1752.

1718	Ejner Christoffersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Christen Pedersøn	½ wog fisk	i matrikkelskyld
	Lars ? se foran
	Jørgen Ejnersøn overtok sin far Ejner Christoffersøns gaard -byxel- efter dennes død i 1759. Han hadde 5 barn og kan en nemne Ejner Jørgensøn født 6. mai 1759, død 26. mai 1829. Gift med Martha Ellingsdatter, Lenvik født 1760, gift 6. juli 1788. Martha var muligens en sønnedatter av Thomas Jenssøn, Lenvik. Sønnen Thomas Ejnersøn født 13. april 1796, død ? , gift med Susanne Malene Axelsdatter 16. juli 1829, født paa Bakkejord 1802, død 18.januar 1868. Hun nedstammet fra den svenske Lærerfamilie Swan. Thomas overtok farsgaarden etter dennes død i 1829. De hadde 4 barn. Hans Elias Thomassøn født 1830, død ? var gift med Karen Bendikte Olsdatter, Laksaa født 1831, død ? , datter av Ole Hanssøn, Laksaa. Disse var stammefædre til Bakkebøerne paa Laksaa.

1839	Forpaktet Anders Anderssøn i følge byxelbrev endel av gaarden paa 18 mff., vistnok det nuværende bruksnummer 5, tidligere 22/51 av gaarden Strand, datert 18. oktober 1839, tinglest 12. mai 1840.

1844

13. juni forpaktede Johan Marthinius Lambertsøn matrikkelnummer 39/22 av matrikkelskyld 18 pund fisk, nu vistnok bruksnummer 1. med bruksnummer som senere er utgaatt herfra av Steinmo med en leieavgift av 2 spesiedaler + landskyld av 29 1/3 skilling. Bruket ses tidligere aa ha vert forpaktet av hans far Lambert Hanssøn. Bruket eiedes da av Ofoten Kirke og Prestegaarden tilliggende. Kontrakten - byxelbrevet - ble tinglest 9. september 1844, hvorved ogsaa ny skyld ble satt av 3 ort og 18 skilling.

1864	Ses Hans A. Anderssøn aa ha erhvervet Kongelig Skjøte paa gaardsnummer 22/51, nu gaardsnummer 23/5. Skyldmark 1,68. Skjøtet utstedt 17. august 1864, tinglest 1867.

1879	28. mai skjødte Johan Lambertsen eiendommen 22/49 av Strand, nu 23/1 til sønnerne Lambert og Ole Jonansøner med henvisning til Kongelig skjøte av 26. juli 1872.

1891	Etter den nye skyldsettingen da ses følgende aa være eiere og brukere da:
				Gammel skyld	ny skyld
	Bruksnummer	1	Lambert & Ole Johansen	3 ort 12 skilling	1,56
	Bruksnummer	2&3	Kornelius M. Olsen	3 ort 18 skilling	1,68
	Bruksnummer	4	Andreas Andreassen	1 ort 21 skilling	0,84
	Bruksnummer	5	Hans Anderssen	3 ort 18 skilling	1,68
	Bruksnummer	6	Peder Larssen	1 ort 21 skilling	0,48
	Bruksnummer	7	Lars Olsen	1 ort 21 skilling	0,48

1895	Ses at Hans A. Anderssen og ha skødt bruksnummer 23/5 til sin elste søn Johan Hanssen datert 15. mai 1895, tinglest 19. august samme aar. Johan Hanssen drev som gaardbruker, notmann og jakteskipper. Var medeier av notbruk og eier av diverse av fiskerbaater av den tids typer nordlandsbaater og listringer. Var ogsaa en av dem som stiftet Evenes Sparebank aar 1900. Som yngre person drev han fiske paa Lofoten, Finmarken og Vesteraalen. Som gaardbruker hadde han til sine tider 10 kuer paa baasen, hest sauer og gjeiter. Ved Johan Hanssens død gik gaarden over til hanses elste søn John Hanssen som nu driver denne som bierhverv til sin landhandel han startet i 1923. Nu er gaarden Strand oppdelt i 104 bruksnummer, men en vil ta med de som er eiere av de gamle hovedbruksnummer idag:
	Bruksnummer	1	Egil A. Strand	skyldmark	0,19
	Bruksnummer	2	Johan Elvemo	skyldmark	0,10
	Bruksnummer	3	Hermod Korneliussen	skyldmark	0,45
	Bruksnummer	4	Lind A. Strand	skyldmark	0,61
	Bruksnummer	5	John Hanssen	skyldmark	0,92
	Bruksnummer	6	Robert Larssen	skyldmark	0,08
	Bruksnummer	7	Oskar Blix	skyldmark	0,78
	Det har vistnok vert holdt bare en offentlig utskiftning paa gaarden som ble paabegyndt 31. mai 1870. Følgende var da fremmødt som eiere og brukere av jord: Leielending Johan Lambertsen, bruger av det Offentlig tilhørende eiendom Matrikkelnummer Gammel 39, ny 22 løpenummer 49. Skyld gammel 18 mark ny 3 ort og 18 skilling. Andreas Andreassen, bruger av det offentlig tilhørende eiendom Matrikkelnummer gammel 39, ny 22, løpenummer 50. Skyld 18 mark, ny 3 ort og 18 skilling. Selveier Hans Anderssen av Matrikkelnummer gammel 39, ny 22, løpenummer 51 av skyld gammel 18 mark ny 3 ort og 18 skilling.
	Forretningen bestyrtes av Utskiftningsformann Parelius og utskiftningsmennene gaardbruker Esten Andreassen, Osmark og Willatz Ravn, Bjelgam. Foruten foran nemnte loddeiere og brukere var ogsaa 2 husmenn. Aron Gabrielsen Hans Nilssen
	Som det fremgaar av foranstaaende, er det tidsavsnitter en ikke oversikt over hvem som var leielendinger og bruker av jord paa gaarden, nemmelig aarene 1567-1667 og 1718-1891. Sistnemnte aar har en bare navn paa enkeltpersoner som var driver av bruk paa gaarden.

Strand
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 8. august 1964

Gaarden er for tiden gaardsnummer 23 i Evenes herred Ofoten.

Navn paa noen av de personer som har vert driver av jord paa gaarden.

1610

Amund af Strand

bruker av 1 wog jord

1664	Prestemanntallet over mandspersoner over 12 aar
	1. familie	Christopher Ebbesøn	født i 1584	bruker av	½ wog
		Jon Eriksøn	født i 1634	husmand
	2. familie	Ligger Øde			½ wog
		Hans Olsøn	født i 1640	husmand

1701	Mandtall over mandpersoner over 1 aar
	1. familie	Christopher Christophersøn		født i 1663	bruker av	½ wog
		Einer Christophersøn	søn	født i 1674
		Peter Nielsøn	pleiesøn	født i 1689
	2. familie	Christen Pedersøn		født i 1662	bruker av	½ wog
		Niels Christersøn	søn	født i 1698
		Jens Pedersøn	dreng	født i 1688	i Finnmarken

1762	Manntall over ekstraskatt, personer over 12 aar
	1. familie	Peder Nielsøn	forpakter
		Hans Qvinde - uten navn -
		Berita Pedersdatter	deres datter
		Berita Oelsdatter	tjenestepige	= 4 personer
	2. familie	Abraham Olesøn	forpakter
		Hans Qvinde - uten navn -
		Christen Abrahamsøn	deres søn
		Einer Abrahamsøn	deres søn
		Ole Abrahamsøn	deres søn	= 5 personer
	3. familie	Christen Einersøn	forpakter
		Hans Qvinde - uten navn -
		Ehven Christensøn	deres søn
		Guldbrand Christensøn	deres søn	= 4 personer
	4. familie	Jørgen Einersøn	forpakter
		Hans Qvinde - uten navn -
		Inger Jørgensdatter	deres datter	= 3 personer
				= 16 personer

1801	Almindelig folketelling
	1. familie	Einer Jørgensen	husfar, gaardbruger	40	aar	gift 1. gang
		Martha Ellingsdatter	hans kone	43	aar	gift 1. gang
		Jørgen Einersøn	deres søn	11	aar	ugift
		Thommas Einersøn	deres søn	5	aar	ugift
		Johanna Pedersdatter	fostedatter	3	aar	ugift
		Maren Larsdatter	tjenestepige	12	aar	ugift	= 6 personer
	2. familie	Peder Thommassøn	husfar, gaardbruger	32	aar	gift 1. gang
		Karen Christensdatter	hans kone	32	aar	gift 2. gang
		Christen Hartvigsøn	henses søn	8	aar	ugift
		Maren Pedersdatter	deres datter	6	aar	ugift
		Gunnel Pedersdatter	deres datter	3	aar	ugift
		Johanna Pedersdatter	deres datter	1	aar	ugift
		Maren Eriksdatter	hans mor	60	aar	enke 1ste ekteskap	= 7 personer
	3. familie	Anders Michalsøn	husfar, gaardbruger	48	aar	gift 1. gang
		Marit Pedersdatter	hans kone	50	aar	gift 2. gang
		Agdeis Nielsdatter	hendes datter	16	aar	ugift
		Niels Anderssøn	deres søn	10	aar	ugift
		Peder Anderssøn	deres søn	6	aar	ugift
		Lars Hanssøn	tjenestedreng	20	aar	ugift
		Lars Michalsøn	husbondens bror	60	aar	enkemand 1. ekteskap	= 7 personer
	4. familie	Jon Poulsen	husfar, gaardbruger	30	aar	gift 1. gang
		Maren Pedersdatter	hans kone	40	aar	gift 2. gang
		Boletta Christensdatter	hendes datter	13	aar	ugift
		Angnis Christensdatter	hendes datter	10	aar	ugift
		Christina Christensdatter	hendes datter	6	aar	ugift	= 5 personer
	5. familie	Christen Abrahamssøn	husfar, inderst	58	aar	gift 1. gang
		Marit Christensdatter	hans kone	59	aar	gift 1. gang
		Lucia Christensdatter	deres datter	26	aar	ugift
		Beret Christensdatter	deres datter	15	aar	ugift
		Christen Christensøn	deres søn	22	aar	ugift	= 5 personer
	Samlet 30 personer paa gaarden

1819	Jordmatrikulen
	Løpenummer 23, Matrikkelnummer 39
	Lambert Hanssøn	= sum 1 wog jordskyld
	Einer Jørgensøn
	Anders Michelsøns enke
	Jacob Jørgensøn

1827	Jordmatrikulen
	Løpenummer 23, Matrikkelnummer 39
	Lambert Hanssøn	= sum 1 wog jordskyld
	Einer Jørgensøn
	Anders Michelsøns enke
	Jacob Jørgensøn

1838	Nymatrikuleringen Matrikkelnummer 22
	Løpenummer 49	Lambert Hanssens enke	gammel skyld 18 mrk	ny skyld 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 50	Jørgen Einersen	gammel skyld 18 mrk	ny skyld 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 51	Peder Anderssen	gammel skyld 18 mrk	ny skyld 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 52	Ole Larssen	gammel skyld 18 mrk	ny skyld 3 ort 18 skilling
		= sum	gammel skyld 1 wog	ny skyld 3 daler 0 ort 0 skilling

1863	Johan Lambertsen	bruker 3 ort 18 skilling
	Hans Anderssen	bruker 3 ort 18 skilling
	Anders Andreassen	bruker 3 ort 18 skilling
	Lars Olsen	bruker 3 ort 18 skilling

1865	Folketellinga med husdyr og utsæd pr bruk

	Lnr 49 1 bolighus 1. familie	Johan Lambertsen	husfar, leielending, fisker	49 aar	gift
		Ane Andersdatter	hans kone	49 aar	gift
		Lambert A. Johansen	deres søn	23 aar	ugift
		Ole E. Johansen	deres søn	11 aar	ugift
		Ingeborg K. Johansdatter	deres datter	19 aar	ugift
		Marie B. N. Johansdatter	deres datter	17 aar	ugift
		Hans O. Johansen	deres søn, fisker	26 aar	gift
		Ane B. Andersdatter	hans kone	24 aar	gift
	Besetning:	1 hest, 5 kuer, 16 sauer, 1 svin Utsæd: 1 tønde byg, 2 tønder poteter

	Lnr 50 1 bolighus 1. familie	Anders Andreassen	husfar, leielending, gaardbruger	51 aar	enkemann
		Elias P. Anderssen	hans søn, fisker	22 aar	ugift
		Hans C. Anderssen	hans søn	18 aar	ugift
		Hartvig M. Anderssen	hans søn	4 aar	ugift
		Nikoline Andersdatter	hans datter	12 aar	ugift
		Antonette B. Andersdatter	tjenestepige	25 aar	ugift
		Marit Jensdatter	føderaadtaker	85 aar	enke
	Besetning:	1 hest, 5 kuer, 16 sauer, 1 svin Utsæd: 1 tønde byg, 5 tønder poteter

	Lnr 51 2 bolighus 1. familie	Hans A. Anderssen	husfar, selveier, gaardbruger	32 aar	gift
		Ingeborg M. Johannesdatter	hans kone	31 aar	gift	født i Steinkjær
		Johan A. Hanssen	deres søn	6 aar	ugift
		Jentoft N. Hanssen	deres søn	4 aar	ugift
		Arentine B. Hansdatter	deres datter	8 aar	ugift
		Hansine M. Hansdatter	deres datter	2 aar	ugift
	2. familie	Johannes Susæg	hendes far, føderaad	62 aar	gift	født i Sparbu
		Ane Martha Ingebrigtsdatter	hans kone	58 aar	gift	født i Sparbu
	3. familie	Hans Nilssen	husfar, husmand, fisker	45 aar	gift
		Karen T. Johannesdatter	hans kone	25 aar	gift	født i Sparbu
		Jens M. Hanssen	deres søn	1 aar	ugift
		Marie H. Hansdatter	deres datter	4 aar	ugift
	Besetning: 1. familie	1 hest, 5 kuer, 10 sauer, 2 gjeiter Utsæd: 1 tønde byg, 2 tønder poteter
	Besetning: 2. familie	1 ku, 3 sauer, 1 gjed, 1 svin Utsæd: ¼ tønde byg, 2 tønder poteter

	Lnr 52 1 bolighus 1. familie	Andrea M. Jacobsdatter	husmoder, leielending, gaardbruger	57 aar	enke
		Lars Olsen	hendes søn, hjelper moren, fisker	36 aar	gift
		Beret O. Jensdatter	hans kone	31 aar	gift
		Olaus A. Larssen	deres søn	5 aar	ugift
		Lundal Larssen	deres søn	3 aar	ugift
		Jens C. Larssen	deres søn	1 aar	ugift
		Serene Amundsdatter	tjenestepige	27 aar	ugift
	Besetning:	1 hest, 5 kuer, 7 sauer, 2 gjeder, 1 svin Utsæd: 1 tønde byg, 5 tønder poteter

Strand
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 7. mai 1965

1875	Utdrag av den almindelige folketelling av 31. desember 1875. Hvad angaar overnemnte gaard.

	Løpenummer 49
	1. familie
	Johan M. Lambertsen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	født	1817	i Evenes
	Ane K. Andersdatter	hans kone	gift	født	1817	i Hol, Tjeldsund
	Lambert A. Johansen	deres søn, fisker	ugift	født	1843	i Evenes
	Ole E. Johansen	deres søn, fisker	ugift	født	1853	i Evenes
	Hanna K. R. Joakimsdatter	tjenestepige	ugift	født	1853	i Evenes
	2. familie
	Peder A. L. Larssen	husfar, lærer	gift	født	1852	i Evenes
	Marie B. Johannesdatter	hans kone	gift	født	1849	i Evenes

	Løpenummer 50
	1. familie
	Anders Anderssen	husfar, gaardbruker, leielending, fisker	gift	født	1811	i Trondenes
	Hans K. Anderssen	hans søn, dreng	ugift	født	1847	i Evenes
	Serine Amundsdatter	sønnekone	gift	født	1838	i Ankenes
	Hartvik M. Anderssen	Anders søn	ugift	født	1862	i Evenes

	Løpenummer 51
	1. familie
	Hans A. Andersen	husfar, gaardbruker, fisker, selveier	gift	født	1834	i Evenes
	Ingeborg M. Johannesdatter	hans kone	gift	født	1834	i Sparboe
	Johan A. Hanssen	deres søn, fisker	ugift	født	1859	i Evenes
	Jentoft N. Hanssen	deres søn	ugift	født	1861	i Evenes
	Edevard F. Hanssen	deres søn	ugift	født	1869	i Evenes
	Julius M. Hanssen	deres søn	ugift	født	1874	i Evenes
	Arentine B. Hansdatter	deres datter	ugift	født	1858	i Evenes
	Rebekke H. Hansdatter	deres datter	ugift	født	1872	i Evenes
	2. familie
	Johannes Susæg	kaarmand, fisker	Enkemand	født	1804	i Sparboe

	Løpenummer 52
	1. familie
	Andrea M. Jacobsdatter	enke etter Ole Larsen	enke	født	1803	i Evenes
	Jacob J. Olsen	husfar, leielending, gaardbruker, fisker	enkemand	født	1841	i Evenes
	Marianne Jacobsdatter	hans datter	ugift	født	1863	i Evenes
	Otelia L. M. Jacobsdatter	hans datter	ugift	født	1866	i Evenes
	Josefa M. Jacobsdatter	hans datter	ugift	født	1870	i Evenes
	Petrikke O. Jacobsdatter	hans datter	ugift	født	1872	i Evenes
	Aronia P. Carlsdatter	husholder	ugift	født	1850	i Evenes
	2. familie
	Lars H. Olsen	husfar, leielending, gaardbruker(1/2), fisker	gift	født	1829	i Evenes
	Bergithe C. Jenssen	hans kone	gift	født	1835	i Evenes
	Olaus A. Larssen	deres søn	ugift	født	1861	i Evenes
	Lundal B. H. Larssen	deres søn	ugift	født	1863	i Evenes
	Jens Cornelius Larssen	deres søn	ugift	født	1865	i Evenes
	Helene E. Larsdatter	deres datter	ugift	født	1867	i Evenes
	Jensine M. Larsdatter	deres datter	ugift	født	1869	i Evenes
	Elette O. Larsdatter	deres datter	ugift	født	1872	i Evenes

Bergvik

av Kristian H. Lenvik

Lenvik i Ofoten, den 7. juni 1963.

For tiden gårdsnummer 24 - tidligere matrikkelnummer 23 - av Evenes tinglag i Ofoten.

Vanlig uttale Bærrevika. Tidligere i offentlige dokument skrevet slik: br/> 1567; Boruigen, 1610; Breuigen, 1614 & 1661; Beruigen, 1723; Bervig og no Bergvik.
Alle de eldre skriftformer synes å gjøre det tvilsomt om den nåværende skriveform er riktig, og om navnet ikke snarere burde skrives Bervik.
Bergvik vites ikke ellers å forekomme. Bergvik kan være usikker, om ikke stedsforholdene å utlede det av et elvenavn Bera, men andre forklaringer kan også være mulige.

Bispen i Trondheim ses å ha disponert eller ha hatt rådvelde over gården og har hatt inntektene av leielendingene - bøxlerne - i form av diverse skatter som ble utlignet og betalt i Waager tørr fisk eller deler herav.

Av Nordland lens, amt, fylkes regnskaper ses etternevnte å ha vært leielendinger - bøxler - i etternevnte år:

1667	Dette året ses det å ha vært holdt matriuktakstforretning med slik oppstilling:
	Kristen Korneliussøn. 1 wog skyld
	Saar	4	tønder		Hafuer Brændved og paalagt 1 pund. Hand og mindre fri sin leietid.
	Kjør	8			Takst:	Leeding	1 pund
	Ungnød	4				Kortiende	8
	Søffder	20				Ostetiende	16 skilling
	Gjeder	20
	Hester	2

1673	Christen Carlsøn	½ wog	Leding skatt 1 ort, 6 skilling
	Hans Jenssøn	½ wog	Leding skatt 1 ort, 6 skilling
	Oudmund Ingebrigtsen	husmann	Leding skatt 1 ort, 0 skilling

1676

Det samme som i 1673

1678-82

Hans Jenssøn

1 wog

Leding skatt 2½ ort, ½ wog

1684	Hans Jenssøn	½ wog	Leding skatt 2½ ort, ½ wog
	Peder Olsøn	18 skp	Leding skatt 2½ ort
	Lauritz Anderssøn	18 skp	Leding skatt 2½ ort
	Hans Jenssøn ses å ha vært oppnevnt som Laugrettesmann i 1687.

1863	Andreas Haldorsens enke	4 daler 0 ort 3 skilling
	Jens Samuelsen Nils Samuelsen	4 daler 0 ort 3 skilling
	Jens Hanssen	4 daler 0 ort 3 skilling

1865-67	Disse årene var det holdt offentlig utskiftning, som ble tinglyst 10. juni 1869. Som brukere og eier av jord på gården da var:
	Løpenummer 53	Jens & Nils Samuelsønner	med skyld	0 daler 2 ort 5 skilling
	Løpenummer 54	Hans Johan Jenssøn	med skyld	0 daler 4 ort 9 skilling
	Løpenummer 55	Hans & Andreas Anderssønner	med skyld	0 daler 4 ort 9 skilling
			Sum	2 daler 0 ort 23 skilling
	Forretningen utførtes av utskiftningsformann Utne Bodøgaard med utskiftningsmennene Wilatz Ravn, Bjelgam og Esten Andreassen, Osmark, begge fra Evenes.

1891	Dette året ble det foretatt ny skyldsetting i Evenes i henhold til Kongelig resolusjon av 29. mai og 6. desember 1886, og følgende er oppført som eiere:
	Bruksnummer 1, tidligere løpenummer 53a	Anne Peroline Hansdatter	ny skyld	1,25 skr
	Bruksnummer 2, tidligere løpenummer 53b	Nils Jentoft	ny skyld	1,25 skr
	Bruksnummer 3, tidligere løpenummer 54	Edevard Johannesen	ny skyld	2,51 skr
	Bruksnummer 4, tidligere løpenummer 55	Hans Nilssen & Andreas Andreassen	ny skyld	2,51 skr
			Sum	7,52 skr
	Omkring århundredeskiftet ble det oppdaget jernmalmforekomster på gårdens eiendommer som ble skjerpet og overdratt til D. von Schilzenheim, Stokholm og medinteresserte hvorved grunneierne overdrog sine rettigheter i forekomstene i henhold til bergverksloven samt andre grunnrettigheter som var foreskrevet i henhold til samme lov, og i medhold hertil ble det år 1902, den 1. desember inngått en overenskomst som foran nevnt. Hva angår bruksnummer 3, Neset, tidligere løpenummer 54, ses at eieren Hans Johan Jensen, da han reiste til Amerika, har solgt eiendommen til Edevard Gabriel Johannesen som kom fra Vargenes i Tjeldsund, født 19. september 1827, døde 25. mars 1907, gift med Ulrikke Antonnette Ursinsdatter, Vargenes, Lødingen, født 31. mars 1827, døde 14. august 1909. Hun var datterdatter til sokneprest Allan, sokneprest i Evenes i årene fra 19. juni 1801 til 2. mars 1844. Edevard Johannesen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket. På sine gamle dager overførte Edevard Johannesen eiendommen til sin sønn Johan M. Johannesen, men alt i 1902 ses at hans arvinger da disponerte eiendommen, som senere solgte den til A/ S Bogen, som senere solgte det til Kristian Andersen i år 1927 som nå er eier og driver av denne. Det bemerkes i denne forbindelse at A/B Ofoten Malmfäldt ved Kongelig resolusjon av 2. november 1904 fikk skjerpe- og driftstillatelse for den malm som fantes på gårdens eiendommer.

1911-13	I dette tidsrom ses det å ha vært foretatt en del eiendomstransaksjoner blant annet ved salg og overdragelse av Kvitforsen og Strandvandet - strandlinjen - hvorved bruksnummer 16, 17 og 18 fremkom ved skylddelinger tinglest 1. desember 1911 og skjøte av 1. april 1913. 1911-12 forpaktet et engelsk selskap bergverksrettighetene med tilliggende herligheter for drift, men denne sluttet driften i juni 1914 på grunn av krigen. For tiden er gården oppdelt i 76 bruksnummer medregnet tomtebruk og lignende. Vil tilslutt ta med dem som er eiere og brukere av de 3 laveste bruksnummer nemlig:
	1. Vollen	A/S Ofoten Jernmalmgruber	skyldmark 0,60
	2. Bakken	Erling, Sigurd og Ottar Samuelsen	skyldmark 0,69
	3. Neset	Kristian Anderssen	skyldmark 2,05 (1,97)

Lenvik i Ofoten, den 22. august 1964.
Utdrag av Matrikulprotokollen for 1727. Ofodens Fiering.
Gaarden disponeres af Bispen og Lødingens kirke.
3 Opsidere. Skog til brænde. Fisk til bordhald om sommeren. Gaardens gamle Matrikkelskyld 1 Wog.

Saar	4 tønder blandkorn	Høster	7½ tønder blandkorn
	1 tønde havre		1½ tønde hafre
Høy	20 las
Kiør	9 stykk	Souftr	24 stykk
Ongfæ	3 stykk	Hester	2 stykk

Lenvik i Ofoten, den 6. mars 1965.
Suplemang til tidligere innsendte om gaardeng bosettning og brukere.

1664	Skattemanntall over mannspersoner over 12 aar. 1 wog
	Christen Corneliussen	født i 1614
	Hans Jonsen, fostersøn	født i 1634
	Ole Ingebrigtsen, husmand	født i 1624

1701	Skattemanntallet dette aar utviser følgende.
	Hans Jenssen	født i 1641, husfar
	Magnus Hanssen	født i 1682, søn
	Joon Sifuersøn	født i 1682, pleiesøn født Trondheim
	Svend Ifuersøn	født i 1691, fosteglunt

1825	Folketellinga dette aar viser følgende.
	Matrikkelnummer 42
	19 indevider med 10 kvinnelige, fordelt paa 3 husholdninger med 5 ekteskaper.
	Det heter at husstandslisterne var saa daarlige at de ikke kunne fotokopieres.

1835	Folketellinga
	Matrikkelnummer 42
	1. familie	Berge Jenssen, bøxelmand	61 aar
		Hans kone -uten navn-	72 aar
		Dreng -uten navn-	18 aar
		Pige -uten navn-	18 aar
		Utsæd: 1½ tønde byg, 1½ tønde poteter Besetning: 1 Hest, 3 Fæ, 9 Faar, 9 Geder
	2. familie	Samuel Jenssen, bøxelmand	40 aar
		Hans kone -uten navn-	41 aar
		Søn -uten navn-	18 aar
		Søn -uten navn-	15 aar
		Søn -uten navn-	12 aar
		Søn -uten navn-	6 aar
		Søn -uten navn-	½ aar
		Ingeborg Marie, enke	80 aar
		Hendes fosterdatter -uten navn-	3 aar
		Utsæd: 1½ tønde byg, 1 tønde poteter Besetning: 1 Hest, 4 Kvæg, 10 Faar, 5 Geder, 1 Svin
	3. familie	Jacob Olsen, husmand med jord	54 aar
		Hans kone -uten navn-	48 aar
		Datter -uten navn-	12 aar
	4. familie	Hans Olsen, husmand med jord	36 aar
		Hans kone -uten navn-	32 aar
		Datter -uten navn-	1½ aar
		Besetning: 1 Fæ, 2 Faar, 1 Ged

1845	Løpenummer 23 5 husholdninger ved folketellinga dette aar omfattende 35 indevider, hvorav 16 kvindepersoner, fordelt paa 3 leielendinger, 2 husmend uten jord, 2 mandlige tjenestefolk, 12 mandlige hjemmeværende barn, 10 kvinnelige barn og 6 uten klassefisering.
	Utsæd: 6 tønder byg, 6 tønder poteter Besetning: 3 hester, 18 stort-fæ, 43 faar, 14 geder, 3 svin
	Naa som nemnt under 1825 var husstandlistene saa daarlig at disse ikke kunne fotokopieres.

1855	Folketellinga dette aar. Naa Gaardsnummer 24, tidligere Matrikkelnummer 23.
	Løpenummer 53
	2 husholdninger med 10 indevider fordelt paa 1 leielending med 6 husstandsmedlemmer , 1 husmand uten jord med 1 husstandsmedlem, 1 uten klassefisering = 10 indevider.
	Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin
	Løpenummer 54
	1 husholdning med 9 indevider fordelt paa 1 leielending med 8 husstandmedlemmer = 9 indevider.
	Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin
	Løpenummer 55
	1 husholdning med 9 indevider fordelt paa 1 leielending med 7 husstandmedlemmer og 1 uten klassefisering = 9 indevider.
	Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin
	De samme forhold som nemnt under aar 1845 om husstandlistene.

Lenvik i Ofoten, den 30. juli 1965
1875	Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Bergvik.
	Løpenummer 53, naa bruksnummer 1 Vollen.
	1. husholdning.
	Jens Samuelsen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født 1815 i Evenes sogn
	Ane P. Hansdatter	hans kone	gift	født 1830 i Evenes sogn
	Hans P. Jensen	søn	ugift	født 1856 i Evenes sogn
	Simon E. Jensen	søn	ugift	født 1862 i Evenes sogn
	Albrigt J. Jensen	søn	ugift	født 1864 i Evenes sogn
	Anton P. Jensen	søn	ugift	født 1872 i Evenes sogn
	Johanne C. Jensdatter	datter	ugift	født 1860 i Evenes sogn
	Jensina A. Jensdatter	datter	ugift	født 1866 i Evenes sogn
	2. husholdning.
	Nils J. Samuelsen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født 1820 i Evenes sogn
	Nicoline B. Andersdatter	hans kone	gift	født 1840 i Evenes sogn
	Samuel J. Nilsen	søn	ugift	født 1862 i Evenes sogn
	Albert E. Nilsen	søn	ugift	født 1867 i Evenes sogn
	Bertea R. Nilsdatter	datter	ugift	født 1863 i Evenes sogn
	Jonette K. Nilsdatter	datter	ugift	født 1865 i Evenes sogn
	Anna Nilsdatter	datter	ugift	født 1873 i Evenes sogn
	Karoline Nilsdatter	datter	ugift	født 1875 i Evenes sogn
	3. husholdning.
	Andreas M. Nilsen	husfar, inderst, fisker	ugift	født 1828 i Evenes sogn

	Løpenummer 54, naa bruksnummer 3 Næsset.
	1. husholdning.
	Hans J. Jensen	husfar, selveier, gårdbruker, handelsmann	gift	født 1831 i Evenes sogn
	Andrea B. Jensen	hans kone	gift	født 1830 i Ankenes sogn
	Jens H. Jensen	søn	ugift	født 1861 i Evenes sogn
	Hans K. Jensen	søn	ugift	født 1863 i Evenes sogn
	Mangor J. Jensen	søn	ugift	født 1873 i Evenes sogn
	Petrikke J. Jensdatter	datter	ugift	født 1865 i Evenes sogn
	Berte L. Jensdatter	datter	ugift	født 1868 i Evenes sogn
	Hilda A. Jensdatter	datter	ugift	født 1870 i Evenes sogn
	Kristina Vilhelmsdatter	tjenestepige	ugift	født 1855 i Kjelvik Finmark
	Jens Hansen	far til Hans Jensen, kaarmand	enkemand	født 1799 i Evenes sogn

	Løpenummer 55, naa bruksnummer 4 Bergvik.
	1. husholdning.
	Hans N. Andreasen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født 1833 i Evenes sogn
	Aronia A. Pedersdatter	hans kone	gift	født 1838 i Evenes sogn
	Bendix M. Hansen	søn	ugift	født 1866 i Evenes sogn
	Berndhard K. Hansen	søn	ugift	født 1868 i Evenes sogn
	Peder A. Hansen	søn	ugift	født 1871 i Evenes sogn
	Julia B. Hansdatter	datter	ugift	født 1864 i Evenes sogn
	2. husholdning.
	Andreas B. Andreasen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	gift	født 1841 i Evenes sogn
	Bergitte K. Berentsdatter	hans kone	gift	født 1841 i Evenes sogn
	Berent J. Andreasen	søn	ugift	født 1872 i Evenes sogn
	Emil O. Andreasen	søn	ugift	født 1875 i Evenes sogn
	Berret K. Larsdatter	A. Andreasens mor, kaarkone	enke	født 1804 i Evenes sogn
	Ulrikke E. Martinsdatter	tjenestepige	ugift	født 1850 i Evenes sogn
	Edevard M. Martinusen	tjenestedreng, fisker	ugift	født 1858 i Evenes sogn

Lenvik i Ofoten, den 9. juni 1964

Fortegnelse over endel personer som har vert bosatt paa gaarden i nedennemnte aar.

1762	Matrikkelnummer 42. Skattemanntallet for extraskatt over personer over 12 aar.
	1. familie	Ola Axelsøn, husfar
		Hans Qvinde -uten navn-
		Petter Kaaven
		Michel Anderssøn
		Hans Qvinae Helena Mortensdatter		= 5 personer
	2. familie	Jørgen Hanssøn, husfar	fattige
		Hans Qvinde -uten navn-
		Jens, Karen, Elen - børn
		Ola Jonsøn		= 6 personer
	3. familie	Christen Larssøn, husfar	meget fattig
		Hans Qvinde -uten navn-		= 2 personer
			Til sammen	13 personer

1801	Folketellinga dette aaret var det disse individer paa gaarden:
	1. familie	Niels Jenssøn	husbonde, gårdbruker	49 aar	gift 1. gang
		Karen Olsdatter	hans kone	48 aar	gift 1. gang
		Maren Nielsdatter	deres barn	20 aar	ugift
		Ola Nielssøn	deres barn	17 aar	ugift
		Jens Nielssøn	deres barn	15 aar	ugift
		Christina Nielsdatter	deres barn	13 aar	ugift
		Johanna Nielsdatter	deres barn	8 aar	ugift
		Karen Nielsdatter	deres barn	5 aar	ugift
		Andreas Thomassøn	tjenestedreng	28 aar	ugift
	2. familie	Hans Hanssøn	husbonde, gårdbruker	31 aar	gift 1. gang
		Marith Isascharsdatter	hans kone	41 ar	gift 2. gang
		Isaak Hanssøn	hendes barn	14 aar	ugift
		Jørgen Hanssøn	hendes barn	11 aar	ugift
		Hans Hanssøn	deres barn	7 aar	ugift
		Ana Hansdatter	deres barn	5 aar	ugift
		Jens Hanssøn	deres barn	2 aar	ugift
		Barbro Jonsdatter	tjenestepige	60 aar	ugift
	3. familie	Ola Abrahamsøn	husbonde, gårdbruker	47 aar	gift 1. gang
		Ana Jonsdatter	hans kone	33 år	gift 2. gang
		Maren Larsdatter	hendes barn	10 år	ugift
		Pernilla Larsdatter	hendes barn	9 år	ugift
		Lars Larssøn	hendes barn	8 år	ugift
		Abraham Olesøn	deres søn	2 år	ugift
		= 23 individer paa gaarden

1819	Matrikulfortegnelgen med brukere paa gaarden Løpenummer (gnr) 24, gammelt Matrikkelnummer 42.
	Samuel Jenssøn	bruker av Løpenummer 53	= skyld 1 wog
	Hans Hanssøn	bruker av Løpenummer 54
	Berge Stemmensøn	bruker av Løpenummer 55

1838	Matrikulfortegnelsen med brukernes navn paa Matrikkelnummer 23, gammelt Matrikkelnummer 42.
	Lnr 53	Samuel Jenssen	av skyld	1 Bp	ny skyld	4 ort 9 skilling
	Lnr 54	Jens Hanssen	av skyld	1 Bp	ny skyld	4 ort 9 skilling
	Lnr 55	Borge Semmingsens enke	av skyld	1 Bp	ny skyld	4 ort 9 skilling
		= Sum gammel skyld		1 wog	ny skyld	2 Skd 3 ort 3 skilling

1865	Folketellinga dette aaret, var det følgende brukere med familie som var paa gaarden da.
	Lnr 53 2 bolighus 1. familie	Jens Samuelsen	husbonde, selveier	48 aar	gift
		Ane P. Hansdatter	hans kone	35 aar	gift
		Hans P. Jenssen	deres søn	9 aar	ugift
		Simon E. Jenssen	deres søn	4 aar	ugift
		Beret L. Jensdatter	deres datter	6 aar	ugift
		Johanna K. Jensdatter	deres datter	5 aar	ugift
		Ane P. Jensdatter	deres datter	2 aar	ugift
		Ole A. Carlsen	hans stedsøn	17 aar	ugift
		Inger S. Samuelsdatter	tjenestepige	28 aar	ugift
	Hadde en besetning paa 1 hest, 3 kuer, 7 faar, 1 gjed, 1 svin Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter
	2. familie	Nils J. Samuelsen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	45 aar	gift
		Nikoline Andersdatter	hans kone	25 aar	gift
		Samuel J. Nilssen	deres søn	4 aar	ugift
		Berthea R. Nilsdatter	deres datter	2 aar	ugift
		Jonette E. Nilsdatter	deres datter	1 aar	ugift
		Johanna Nilsdatter	hans moder, føderaad	73 aar	enke
		Ole H. Carlsen	til opfostring	13 aar	ugift	født Dverberg
		Andreas Samuelsen	logerende, fisker	37 aar	ugift
	Besetning: 1 hest, 3 kuer, 7 faar, 1 ged, 1 svin Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter
	Lnr 54 1 bolighus 1. familie	Hans Joh. Jenssen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	34 aar	gift
		Andrea B. Amundsdatter	hans kone	35 aar	gift
		Jens H. Hanssen	deres søn	5 aar	ugift
		Hans C. Hanssen	deres søn	3 aar	ugift
		Petrikke J. Hansdatter	deres datter	1 aar	ugift
		Benjamin Benjaminsen	tjenestedreng	28 aar	ugift	født Vaagens Præstegjeld
		Hans G. Gabrielsen	til opfostring	15 aar	ugift
		Jens Hanssen	Hans Jensens Fader, kaarmand	67 aar	enkemand
		Peroline Eriksdatter	tjenestepige	27 aar	ugift
		Arnt Arntsen	jordarbeider	36 aar	ugift	født Snaasen Præstegjeld
	Besetning: 2 hester, 6 kuer, 12 sauer, 3 geder, 2 svin Utsæd: 2-½ tønder byg, 8 tønder poteter
	Lnr 55 1 bolighus 1. familie	Andreas B. Anderssen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	25 aar	ugift
		Beret K. Larsdatter	hans moder, kaarkone	61 aar	enke
		Bergithe C. Andersdatter	hans søster	14 aar	ugift
		Ole M. Johannesen	tjenestegut	19 aar	ugift	født Sparbo Præstegjeld
		Else Olsdatter	lægdslem	70 aar	enke
		Markus J. Eriksen	logerende, fisker	22 aar	ugift
	Besetning: 1 hest, 4 kuer, 6 sauer, 1 svin Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter
	2. familie	Hans N. Anderssen	husfar, selveier, gårdbruker, fisker	32 aar	gift
		Aronia A. Pedersdatter	hans kone	27 aar	gift
		Julia D. Hansdatter	deres datter	2 aar	ugift
		Jensine Olsdatter	tjenestepige	25 aar	ugift
		Bertheus Anderssen	til opfostring	8 aar	ugift
	Besetning: 1 hest, 4 kuer, 6 sauer Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter

Evenes bygdeboknemnd i dag

Baksidebilde: Tegning av Astrid Danielsen

Kjellaug Kulbotten, leder
Ingrid Elvemo
Bjørg Melbøe
Aslaug Olsen
Eva Svendsen
Asmund Tverrfjell
Ellen Kristiansen