Inderøy Sparebank
Inderøy Sparebank ble stiftet 29. januar 1864. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i 1843 der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister Ole Richter sørget da også for at to av husmennene under Rostad ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter første verdenskrig, da måtte også denne banken søke offentlig akkord.
I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i 2010 er en del av Sparebank 1 gruppen.
Møte i herredsstyret
Lørdag 4. mars 1843 var det møte i Inderøen herredsstyre. Det var her at futen Wiig kastet fram et forslag om at alle som hadde brennevinskjeler som rommet mindre enn 80 potter (77,2 liter), skulle la disse gå inn i et fond, som skulle danne grunnlaget for en sparebank i bygda. Herredsstyret sluttet seg til forslaget, og overlot til formannskapet å «(…) Iverksætte alt hvad der udfordres til at sætte dette Hæderlig Forslag til Udøvelse (…)». Sorenskriver Nannestad med flere påtok seg å mangfoldiggjøre forslaget, og sende innbydelser til alle som hadde slike brennevinsredskap om å tegne seg. Kildene forteller intet om hvordan denne saken gikk videre. Men i lov av 4. august 1845 ble det forbudt å nytte mindre kjeler enn fra 80 potter til brennevinsbrenning.
20. juni 1859 dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.
1863
En komité bestående av O. Richter, Herman Løchen, Lorents D. Muus, Elling Næss, Karl Gylche, S. Bragstad, Peter Hægstad, Chr. Wang, Andreas Roel, A. Øfsti og Tore Røske ble satt til å utarbeide og formidle en invitasjon til å tegne seg for et grunnfond – som måtte nå 300 speciedaler – for «Oprættelse af en Sparebank for Inderøens Præstegjeld». Det var regjeringen som hadde satt grensen ved 300 spd. og «Bidragenes Størrelse burde sættes til 1 spd.», mente komiteen, som man ikke vet hvem sto bak, men invitasjonen ble sendt ut 30. september 1863.
God respons
Innen utgangen av 1863 hadde 192 mann tegnet seg for til sammen 399 speciedaler 60 skilling, hvorav 385 spd. 60 skl. ble innbetalt av 181 mann. Brukseier Løchen innfridde forventningene til seg, og bidro med 25 spd. Ole Richter og handelsmann Muus tegnet seg for 10 spd. hver og de øvrige innbyderne tegnet seg for beløp som varierte mellom tre og fem speciedaler, slik at beløpet innbyderne bidro med kom opp i 81 spd.
Stiftelsesmøte
Ole Richter påla seg selv å innkalle alle de som til da hadde tegnet seg, og betalt inn angitte beløp, til møte hos landhandler Bang på Strømmen fredag 29. januar 1864.
Fra protokollen kan man lese at møtet ble ledet av «Høiesteretsadvokat Richter». Planutkastet for banken ble i sin helhet opplest og paragrafene gjennomgått – og vedtatt av den «talrige Forsamling», slik som det ved kongelig resolusjon av 16. april 1864 ble approbert.
Valget av de 20 forstandere ga dette resultat:
- 1 : Kirkesanger Kjeldseth 72 stemmer
- 2 : Løitnant Bødcher 72 stemmer
- 3 : Gaardbruger A. Haugum 72 stemmer
- 4 : Landhandler Muus 72 stemmer
- 5 : Gaardbruger O. L. Elnan 71 stemmer
- 6 : Distriktslæge Nerdrum 71 stemmer
- 7 : Gaardbruger Sergeant Næss 71 stemmer
- 8 : Gaardbruger S. Bragstad 71 stemmer
- 9 : Lendsmann K. Gylche 71 stemmer
- 10: Gaardbruger Peter Hægstad 71 stemmer
- 11: Amtmand Wessel-Berg 71 stemmer
- 12: Gaardbruger Chr. Wang 71 stemmer
- 13: Jørgen Richter 71 stemmer
- 14: Gaardbruger Mikal Nordberg 71 stemmer
- 15: Gaardbruger Kristian Indgul 71 stemmer
- 16: Gaardbruger Jørgen Wang 71 stemmer
- 17: Gaardbruger Elling Næss 71 stemmer
- 18: Høiesteretsadvokat Richter 70 stemmer
- 19: Brugseier H. Løchen 62 stemmer
- 20: Gaardbruger Tørris Ystad 56 stemmer
Forstanderskapets første møte
Mandag 8. februar 1864 var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:
- 1. Ole Richter 18 stemmer
- 2. Peter Hægstad 15 stemmer
- 3. Karl Gylche 14 stemmer
- 4. Chr. Wang 13 stemmer
- 5. S. Bragstad 10 stemmer
På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.
Som formann i direksjonen ble Karl Gylche valgt, og Ole Richter ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.
Inderøy Sparebank
På åpningsdagen, 1. juni 1864 var alle fem direktørene samlet hos kassereren L. D. Muus. «Formanden oplyste, at han havde ladet bekjentgjøre fra Kirkebakken samt ved Opslag på Sundnæshavn og i Strømmen hos Landhandler Muus at Sparebanken vilde træde i Virksomhed i dag.»
Det ble ellers vedtatt at banken skulle være åpen hver onsdag fra kl. fem til kl seks i landhandler Muus` hus i Straumen. Da skulle en av direktørene, sammen med kassereren motta og bokføre alle innskudd i kontraboken.
Kommunens bank
Under forstanderskapets møte 15. juni 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra Inderøy kommune om å ta i mot kassasummen i skole og fattigkasse samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.
Vervene skulle rulleres
På forstanderskapet møte 11. januar 1865 framholdt kassereren nødvendigheten av å innkalle til nytt forstanderskapsmøte 28. januar for å få valgt to nye direktører – selv om de utgående ikke hadde stått hele sin «valgperiode», slik at direktørenes funksjonstid falt sammen med regnskapsåret. Han påpekte også nødvendigheten av å velge de lovpålagte revisorer på samme møte. Og slik ble det. 28. januar 1865 ble O. Richter valgt til formann og klokker Kjeldseth til varaformann. Sammen med seg fikk de Sivert Bragstad, Chr. Wang og Peter Hægstad i direksjonen.
Småfolkets bank?
| Denne Indretnings Formaal er at modtage Penge af Personer af begge Kjøn. I Særdeleshed af Arbeids og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Rentene til Kapitalen. Innskuddene tilhører den, for hvis Regning de ere gjorte, og staa til dennes Raadighed, overensstemmende med de vedtagne Regler, og ere ei underkastede noget Slags Afdrag eller Omkostninger for deres Forvaltning. | ||
Slik lød vedtektenes § 1. Videre het det i § 2, at innskudd ikke måtte være mindre enn «24 Skilling Species» – og at «Naar de indskudte Summer ere opløbne til 1 Sp.drl. forrentes de fra det Kvartals Slutning, hvori de ere indskudte.» Men, innskudd på en spd. eller mer skulle forrentes fra «den Tid som af Direktionen ved en almindelig Regel bestemmer.» Som for å balansere for foranstående kom § 5 med følgende forordning: «Ingen må i Sparebanken eie mer end 3000 Spdlr. Naar Nogens Regning stiger til dette Beløb, lægges for ham ei Renterne til Kapitalen, og godtgjøres ham alene almindelig Indskudsrente om aaret af Hovedsummen».
Historien vet å fortelle at Ole Richter sørget for at to husmenn under fedrenegården Rostad var blant de første innskyterne i banken. Vedtektene forteller ellers om de begrensninger i uttak som gjaldt, blant annet at uttak over 200 spd. måtte meldes direksjonen fire måneder før innskyteren skulle ha ut pengene, for beløp under 20 spd var det tilstrekkelig at direksjonen fikk beskjed 14 dager i forveien.
Banklokale
Kildene forteller at Lorents D. Muus var kasserer fra 1861 til 1868, men en kasserer ved navn H. Petersen holdt lokale en tid før P. Aas i 1881 kom med tilbud om leie av lokale i inntil fem år til en pris av kr 140,00 per år – inklusive lys, brensel og renhold.
4. august 1885 refererte formannen et skriv fra kirketjener J. C. Tiller som foreslo at banken bygget sitt eget hus, hvor man også kunne skaffe lokaler til Inderøy kommune. Midlene til prosjektet kunne hentes av de fonds banken til da hadde opparbeidet. Forslaget ble godkjent, og i september 1885 vedtok man å forsøke å finne tomt, samtidig som man allerede hadde byggets beskaffenhet klart for seg: 27 alen langt, 12,5 alen bred og 9,5 alen høy under raftet. Byggekomiteen ble også valgt: J. C. Tiller, S. Nøvig og A. Roel.
Byggegrunn ble bygslet på Næss gnr 134, og anbudene som innløp lød på henholdsvis kr. 6.500,- , 6.800,- og 7.950,-. Arbeidet ble utført av Peter O. Kvam, og da byggekostnadene ble lagt fram i møte 1. mars 1887 lød de på kr. 6.966,47. Byggekomiteen ble bevilget en rund sum på 100 kroner – til innbyrdes fordeling mellom medlemmene. Banksalen i 2. etasje ble i alle år nyttet til kommunestyremøter, møter i ungdomslag og andre lag og ved festlige anledninger. I 1957-1958 fikk lokalet et tilbygg på 40 kvm. og de gamle lokalene ble ominnredet. Det ble nytt hvelv i kjelleren, og 1. etasjen ble laget til et tidsmessig forretningslokale, eget styrerom og revisjonsrom.
Bankhage
7. juli 1896 foreligger en erklæring fra kasserer Ole Gjørv, der han forsikrer at han ved sin avgang ville «overlate alle trær, busker i den av bankens anleggendes have og forøvrigt etterkomme alt av forstanderskapets beslutning». Erklæringa kom på foranledning av at banken 4. juli 1896 bygslet fire ar av gnr 134 til hage.
Akkord
Nedgangstidene på 1920-tallet fikk virkninger på Inderøy Sparebank også. I 1931 søkte styret offentlig akkord. Akkordtilbudet som ble framsatt lød på 88% til innskytere og andre uprioriterte kreditorer. Av dette skulle 15 % avsettes til et garantifond, uten renter. De resterende 73% skulle utbetales med 10% hver 2. januar i perioden 1934-1939, og 13 % 2. januar 1940 – der hver termin skulle inkludere renter. I 1952 var akkorden innfridd, ved at garantifondet ble frigitt og stilt til rådighet for eierne med 50% i 1942 og 50% i 1952.
Tillitsmenn og funksjonærer
Gjennom bankens første 100 år har beretningen funnet å nevne følgende:
Formenn i forstanderskapet
- Lensmann Karl Gylche
- Advokat Ole Richter
- Lærer C. Kjeldseth
- Peter Hægstad
- O. Næss
- O. Braa
- K. Hægstad
- O. Haugum
- T. Hustad
- Johs. Bragstad
- J. A. Støre
- Sigv. Bragstad
Medlemmer av direksjonen
- Karl Gylche
- O. Richter
- C. Kjeldseth
- P. Hægstad
- Chr. Wang
- S. Bragstad
- O. Næss
- O. Thrana
- Chr. Ingul
- E. A. Næss
- John E. Næss
- O. A. Elnan
- P. N. Følstad
- Tørris Hustad
- O. Haugum
- E. Bragstad
- Anton O. Sakshaug
- Hans Melhus
- John A. Salberg
- J. M. Aasen
- Johan Koa
- Andreas A. Lyngstad
- A. A. Næss
- John Snerting
- R. Stavrum
- L. J. Hustad
- A. Farbu
- Jakob Austad
- Johs. Haugberg
- Anders Salberg
- Gabriel Hembre
- Anton Kjelvik
- Olaf Jørstad
- Sivert Kjelvik
- Sivert Bragstad
- Kristian Wolan
- Lornts Saxhaug
Kontrollutvalg
(visstnok fra 10. 09. 1887)
- Ole A. Haugum
- A. M. Solberg
- Johs Bragstad
- Eliseus Bragstad
- S. Nøvig
- T. Hustad
- K. Hægstad
- Jon A. Salberg
- L. Krogs
- Johan Koa
- Edv. Følstad
- L. J. Hustad
- G. Hembre
- J. A. Støre
- A. Farbu
- Ingv. Sakshaug
- Kr. Barkhald
- A. Kjelvik
- Asm. Solberg
- Sigv. Bragstad
- M. Lunnan
- Anders Austad
- Lars Overrein
- Jens Austad
- Ivar Bjerkan
Kasserere
- Lorents D. Muus (1861-1868)
- Paul Muus (1869-1874)
- H. Petersen (1875-1881)
- K. M. Karlson (1882-1887)
- J. C. Tiller (1888)
- O. Gjørv (1889-1930)
- Olauv Vatn (1931)
- L. Saxhaug (1932-1946)
- Reidar Gran (1946-
Barnas bank
I 1950 starta ordningen med skolesparekasser. I Inderøy Sparebank har denne ordninga jevnt over hatt 590 deltagere, som hvert år (fram til 1964) sparte om lag 11. 700 kroner årlig. Per utgangen av 1962 var saldoen på skolespareinnskudd kommet opp i kr 56. 840,-. Vanligvis ble skolesparekassens resultat overført det enkelte barns personlige konto etter skoleslutt. Per 1962 hadde banken ca 600 hjemmesparebøsser, som representerte de aller yngste kontoinnehaverne. Fra 1. januar 1959 ga banken kr 5,- i innskudd til hvert av dåpsbarna innen prestegjeldet. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge denne ordninga var i bruk.
Utvikling
Inderøy Sparebank vant stor tillit, ikke bare blant bygdefolket, også bygdas bedrifter har virket til å øke forretningene og derved trivselen for Inderøy Sparebank, sier 100-årsberetninga for banken. Men så har også banken virka til å auke trivselen i bygda, blant annet gjennom å støtte det frivillige organisasjonslivet; støtte til arbeidet med bygdebok for prestegjeldet, årlig støtte til helsestellet, støtte til kjøp av kunstgjødsel til «mindre bemidlede» jordbrukere, støtte til skyttersaken – i sær på slutten av 1800-tallet, og støtte til Sund Folkehøgskole.
Vi har sett krisa banken gjennomgikk i de harde 20-åra. Banken starta med en forvaltningskapital på 6.034 speciedaler 26 skilling i 1864. I 1962 var dette økt til i overkant av 7. 900. 000 kroner. Senere ble banken en del av Sparebanken Inn-Trøndelag som i 1988 ble fusjonert inn i Sparebanken Midt-Norge – før den igjen ble en del av Sparebank 1 gruppen i 1996.