Forside:Steinkjer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Steinkjer»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.
Foto: Ukjent 1922

Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.

Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.   Les mer …

Avishode fra juli 1942, kort tid etter at nazimyndighetene hadde avsatt redaktørene Kjesbu og Hougen.

Trønder-Avisa er ei dagsavis som utgis i Steinkjer i Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1940 som Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen eller Fellesavisa som de fleste kalte den. Det som skulle vært et samarbeid under krigen, ble varig, og i 1952 skifta avisa navn til Trønder-Avisa. Den er den største avisa i gamle Nord-Trøndelag fylke, og fungerer som regionsavis for hele Nord-Trøndelag, med et spesielt fokus på Steinkjer, Levanger og deres nabokommuner. Pr. 2013 er Arve Løberg redaktør.

Avisa har lokalkontoret i Grong, Levanger, Namsos og Stjørdal. Den eier også flere mindre lokalaviser: Inderøyningen, Lokalavisa Verran Namdalseid, Lokalavisa Snåsningen, Steinkjer-Avisa samt en betydelig eierandel i Ytringen.   Les mer …

Morten Stene.
Foto: Anne Sigrid Haugset.

Morten Stene er utdannet siviløkonom HAE. Født 19. desember 1955 i Steinkjer. Sønn av Tordis Norvik og Johan M. Stene. Stene har arbeidet som konsulent hos Det Norske Veritas (1980-1982) og I.P.Sharp (1982–1983); amanuensis, førsteamanuensis, informasjonsleder og studiesjef ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (1984–2008) og seniorforsker og forskningformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling AS (fra 2008).

Stene har siden først på 1990-tallet vært interessert i lokalhistorie og publisert ca 150 artikler i Steinkjer-Avisa, skrevet flere bøker og er redaktør for nettstedet Steinkjerleksikonet.[1]. 8. november 2009 kunne dette nettstedet feire 3 millioner «besøkende».   Les mer …

Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr Historielag
Foto: Ukjent.
Valøy Samvirkelag, var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen.   Les mer …

Bautaen på Våttåbakken.

Våttåbakken er Norges først oppdagede boplass fra steinalderen. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til Byafjellet.

Steinalderboplassen ligger nord for sentrum i Steinkjer kommune, nordøst for krysset mellom Eggevegen og Våttavegen. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.   Les mer …

H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner.

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann.

Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra.

Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler