Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.
Den første «moderne havn» med brygger og kai på Innherred ble etablert i det som i Steinkjer gikk under betegnelsen Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der Ogna fra Roktadalen, Gaulstad og Mokk som sammen med Byaelva fra Snåsavassdraget flyter sammen ved Guldbergaunet i tidligere Skei kommune, som ble utskilt fra Sparbu kommune 1. januar 1885, og som den 13. desember 1900 skifta navn til Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden 1742- 1745 i 1962 ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i regi av Kristian Nissen og Ingolf Kvamen: « J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden». Les mer …
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.
Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916. Les mer …
Laup Teglverk på Stod i det som fra 1964 ble Steinkjer kommune startet sin første produksjon høsten 1897 og stengte ikke ovnen før i 1956. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter andre verdenskrig, men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv. Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer …
 Ivar Mediås, lærer, politiker, redaktør og dedikert avholdsmann, samlet også inn store mengder gammelt Snåsamål Foto: Martin Knoph (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T. Les mer … | 
