Ingeborg Hoff
Ingeborg Hoff (født 15. november 1911 på Brandbu (nå Gran) i Oppland, død 8. april 1993 i Oslo)[1] var filolog, dialektforsker, arkivleder og folkeminnesamler. Hun arbeidet med dialektforskning hele livet og disputerte for doktorgrad med avhandlingen Skjetvemålet i 1948.
Slekt og familie
Hoff var datter av distriktslege Hans Christian Hoff (1876–1951)[2] og Karen Dorothea Larssen (1882–1949).[3] Hun hadde søsknene Georg (f. 1910) [4], Hans Kristian (f. 1916) [5] og Fredrike (f. 1918).[6] Hoff vokste opp på Hadeland og fra 1925 i Skiptvet i Østfold. Hun var ugift.
Liv og virke
Da Hoff var ferdig med middelskolen begynte hun på Frogner skole i Oslo. Her tok hun examen artium på latinlinja i 1929. Videre studerte hun filologi med latin og tysk som sidefag og morsmål som hovedfag. Med hovedoppgaven Vokalismen i Skjetvemålet ble hun cand.philol. i 1937. Skjetve er den lokale varianten av Skiptvet, der Hoff vokste opp. Hoff fortsatte arbeidet med temaet for hovedoppgaven, og i 1940 ble hun stipendiat. Avhandlingen Skjetvemålet forelå i januar 1941.
Det skulle gå sju år før Hoff fikk disputert for doktorgraden sin, hovedsakelig på grunn av 2. verdenskrig. I oktober 1941 ble hun arrestert for illegal virksomhet og satt på Grini i ni måneder. Hun mistet også universitetsstipendet sitt, men fikk det tilbake etter krigen.
Den store interessen for dialekter var ikke bare begrenset til Hoffs hjemsted. I 1942 reiste hun i Numedal for å studere det lokale bygdemålet der. Dette resulterte i to publiseringer: Numedalsmålet [7] i 1949 og Utsyn over numedalsmålet [8] i 1953. Hun ga også ut flere andre dialektstudier av blant annet dialekter i Aurskog og Høland, i Heggen og Frøland, i Hadsel og i Moss. Videre lagde hun en oversikt over nord-norske dialekter på engelsk.[9]
I 1948 kunne hun endelig disputere for doktorgraden på avhandlingen om skjetvemålet. Samme år ble hun førstearkivar ved Norsk Målførearkiv. Her arbeidet hun med et norsk dialektatlas - et prosjekt som hadde blitt påbegynt i 1951, men som aldri ble fullført. Hoff fikk et dosentur i dialektologi 1970. Hun var leder for Norsk Målførearkiv i perioden 1972-1981. Hoff var også styremedlem i Norsk Måldyrkingslag og var leder for laget i en periode 1960-årene. Fra 1949 var hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.[10][11]
Folkeminnesamler
Ingeborg Hoff samlet folkeminner i perioden 1936-1950. De første årene konsentrerte hun seg om hjemfylket Østfold, blant annet Skiptvet, Tune og Varteig. Her nedtegnet hun folkeminner knyttet til værtegn, jul, påske. I juli 1944 gikk reisen til Modalen og Eksingedalen i Hordaland. Materialet herfra består av eventyr, barnevers, gåter, ordtak, viser og minner knyttet til jul. Fra 1946-1950 gjorde hun innsamling i Eidsberg i Østfold. Dette materialet omhandler svartedauen, dødsdom, trollkjerringer, nissen, napoleonskrigene og bryllupsskikk.[12] Materialet etter Ingeborg Hoff er en del av Norsk Folkeminnesamling.[13]
Referanser
- ↑ Ingeborg Hoff - Døde 1951 - 2014 - Digitalarkivet
- ↑ Hans Christian Hoff - Ministerialbok for Brandbu prestegjeld, Brandbu sokn 1900-1912 (0535Q) - Digitalarkivet
- ↑ Karen f. Larsen - Ministerialbok for Brandbu prestegjeld, Brandbu sokn 1900-1912 (0535Q) - Digitalarkivet
- ↑ Georg Hoff - 0138 Dæhleneiet - 002 Brandbu - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0535 Brandbu herred - Digitalarkivet
- ↑ Hans Kristian Hoff - 0138 Dæhleneiet - 002 Brandbu - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0535 Brandbu herred - Digitalarkivet
- ↑ Fredrike - Klokkerbok for Brandbu prestegjeld, Brandbu sokn 1914-1937 (0535Q) - Digitalarkivet
- ↑ Numedalsmålet : stutt umrit av ljod- og formlære (nb.no)
- ↑ Utsyn over numedalsmålet (nb.no)
- ↑ Ingeborg Hoff, Nasjonalbiblioteket (nb.no)
- ↑ Ingeborg Hoff - Allkunne
- ↑ Ingeborg Hoff – Norsk biografisk leksikon (snl.no)
- ↑ NFS Hoff 1-3. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.[1]
- ↑ Norsk Folkeminnesamling - Institutt for kulturstudier og orientalske språk (uio.no)