KFUK-KFUM Stavanger Ynglingen
KFUK-KFUM Stavanger Ynglingen er en kristen barne- og ungdomsforening tilsluttet KFUK-KFUM Norge. Foreningen har blitt omtalt som Ynglingen i Stavanger-distriktet siden den ble startet i 1868.
Antall medlemmer per 1. mars 2019 var 758, spredt på en rekke ulike arbeidsgrupper. 154 var direkte voksenmedlemmer, 341 idrettsmedlemmer, de resterende 253 barn og ungdom knyttet til de ulike avdelingene: Sky Sing, Speider, Sporty, Ynglingen ungdom og Ynglingen barn.
Av aktiviteter for barn og ungdom har foreningen idrett (håndball, volleyball og fotball), kor (Sky Sing), Ynglingen familie (familieaktiviteter og turer for småbarnsfamilier), Sporty (uorganisert idrett for ungdom fra konfirmantalder til studenter), Speiding (25. Stavanger), Leirer og weekender på Vier, Ledertrening for ungdom (KITT, LIV og Leirledelse), Kafevirksomhet for ungdom, Barnefestival og Konftreff.
For voksne har foreningen Seniorynglingen, Kristent kvinneforum, Lille Lørdag, Strikkekafe, «Syng for Guds skyld» og Y's Men.
Foreningens mål er å utvikle hele mennesker, med ånd, sjel og kropp. Ynglingen er derfor opptatt av samfunnsaktuelle verdispørsmål, barn og unges oppvekstvilkår og en raus, åpen og tydelig kristen forkynnelse.
Ynglingen holder til på Lassa og består av en rekke møtelokaler, kapell, et stort foajéområde med kiosk, festlokaler, håndball-/volleyballbane og garderobeanlegg. I tillegg har foreningen et stort leirsted på Vier ved Hommersåk med egen strandlinje, fotballbane og flere bygninger inklusive over 60 soveplasser.
De første årene
Det var Peter Hærem som tok initiativet til foreningen, som han startet sammen med sin bror Rasmus. Peter hadde møtt flere ynglingeforeninger da han reiste rundt i Tyskland sommeren 1868, som utsending fra Israelmisjonen. I den tyske storbyen søkte han kontakt med ynglingeforeninger for å få innsikt i hva denne bevegelsen stod for, og han ble begeistret over det han så og hørte.
På seinsommeren 1868, under Landregattaen, som ble arrangert i Stavanger i august dette året, tok Peter inn hos broren Rasmus i Nedre Strandgate 63. Der samlet brødrene åtte venner, som de mente kunne ha interesse av deres tanker om å danne en kristen forening for unge menn. På dette tidspunktet var Peter Hærem kommet til at en slik forening skulle stimulere de unge også innenfor kunst og kultur, ikke bare innenfor det spesifikt religiøse. I formålsparagraf nummer en het det at foreningen skulle «fremme medlemmenes personlige kristenliv og meddele dem nyttig opplysning.» Før vennene gikk fra hverandre denne kvelden, dannet de en komité som skulle utarbeide statutter for en forening som skulle dannes på et seinere tidspunkt.
Unge Mænds Kristelige forening ble stiftet i september 1868 med omlag 50 medlemmer i lokalene til kjøpmann Loss i Øvre Holmegate 24. Statuttene som ble vedtatt, samsvarte i hovedsak med utkastet til den forberedende komiteen. Medlemmene måtte forplikte seg på god moralsk vandel og vise vilje til «at vilde blive et skikkeligt menneske» for å bli medlem av ynglingeforeningen, presiserte Peter Hærem.
Det ble etter kort tid alminnelig å kalle foreningen for Ynglingen.
Styre og drift
Søndag 8. november 1868 ble lokalet i Loss-huset innviet som foreningslokale, og foreningen ble formelt stiftet. Christian Oftebro ble valgt til formann. Det første styret besto av bokhandler M. Gabrielsen, kjøpmann H.T. Gulliksen, skolestyrer H. Halvorsen, handelsbetjent B. Henriksen, skipsbyggmester R. O. Hærem, garver R. Michalsen og kjøpman T. Widvey. Det valgte forstanderskap besto av forstanderen i Brødremenigheten, Stephan Due, forstander for Misjonsskolen E. F. Eckhoff og skomaker R. Knoph.
Etter at Peter Hærem drog tilbake til hovedstaden kort tid etter stiftelsen, ble Rasmus Hærem primus motor i organisering og drift av den nyopprettede ungdomsforeningen.
Rasmus Hærem ble et meget ivrig medlem og styremedlem i den nye foreningen. Den pensjonerte rektoren Kjell A. Jensen omtaler ham som Ynglingens «far». I motgangstider var det Rasmus Hærem som fikk foreningen på fote igjen, både gjennom økonomisk støtte og gjennom inspirerende utsagn som: «Det skal ikke undre meg om den dag ennu skal komme da disse døre skal sprenges fordi vi har for lite rom».
Allerede i 1869 var det nære på at den nystiftede foreningen ble splittet i spennet mellom liberale og mer konservative synspunkter. Peter Hærem kom hjem fra hovedstaden for å mildne motsetningene, men måtte snart tilbake til sine forpliktelser i Kristiania, og det var Ramus som deretter ble den stabiliserende drivkraften i foreningen de første årene. H.G. Sønneland skrev om Rasmus Hærem: «Det ble imidlertid Rasmus Hærem som fra første stund av, og til sin dødsdag, kom til å bli foreningens trofaste far og beskytter. I opp- og nedgangstider. Gjennom alle omskiftelser. Han var impulsiv, ivrig, gjerne oppfarende, men alltid forsonlig og kjærlig.» «Me ska elska kverandre i knas», hermes det etter Rasmus Hærem.
Driften av foreningen var avhengig av gaver. Kontingenten var 15 øre og ble foreslått redusert eller sågar fjernet for å kunne nå ut til flest mulig av unge.
I 1895 fikk foreningen sin første sekretær, Peter Hognestad.
Aktiviteter og medlemmer
Samtale og foredragsmøter ble arrangert hver torsdag og søndag. Foreningen arrangerte kveldskurs i norsk, regning og engelsk, og etablerte en bok- og bladsamling. Det var ikke så vanlig med bøker den gangen, og det ble snart så mye som 2000 registrerte utlån i året, fordelt på 200 lånere. I Stavanger området bodde det ca. 17 000 mennesker den gangen, og lesesalen i foreningen ble et populært møtested for de unge, som ønsket å lese, spille sjakk, domino og lignende.
Ellers var bibeltimene det faste holdepunktet, og festene samlet fulle hus.
I november 1881 var det innvielsesfest i eget hus. Det var Dues hus i Asylgaten 6 (hvor Bøndenes Hus ble bygget på 1960 tallet). Til 25-årsjubileet kom det 700 personer og da stod et nytt tilbygg med festsal klart. Duesalen som sees til venstre på bildet til høyre.
Først i 1907, to år før Rasmus Hærem døde, fikk også jenter adgang til foreningen. Unge Kvinners kristelige Forening, KFUK og Hvite Kors gikk inn i Stavanger Kristelige Ungdomsforening i 1907. Cecilie Tvedt kom med i det første styret etter sammenslåingen. Det var Tvedt som fant landstedet Vier.
Sommeren 1940 solgte foreningen en del tomter av utmarken på Vier. Dette gav midler til foreningen som var i en økonomisk krise.
Leirstedet Vier
Leirstedet på Vier på kjøpt av Ynglingen i 1930, og i 2020 hadde det vært i Ynglingens eie i 90 år.
Husmannsplassen
Vier var fra gammelt en husmannsplass under gården Eltervåg tilbake til 16-1700 tallet, og er således den eldste husmannsplassen i Riska. Helt fra 1754 og frem til den ble solgt i 1929, var plassen i samme familie, noe som vel er temmelig enestående for en husmannsplass. I 1869 ble den skilt ut med eget gårds- og bruksnummer, 34/3. Årsaken til det var nok at Knut Vier giftet seg med en datter på gården Eltervåg. Navnet Knut kom til å gå igjen i flere generasjoner fra den første ble født i 1794 til den siste, født 1876, døde i 1927. Men slekten lever videre utenfor bruk 3, og navnet Knut Vier finnes fortsatt.
I Ynglingens eie
I 1929 ble bruksnummer 3 solgt til Osmund Sørtveit fra Nedstrand, som Ynglingen kjøpte det av i 1930. Dette ble et flott tilskudd til Ynglingen, for i lengre tid hadde foreningen slitt med å gi medlemmene anledning til å dyrke friluftsliv, sport og idrett som et ledd i foreningslivet.
Det store børskrakket i 1929, med nedgang i verdenshandelen, førte til en stadig økende arbeidsledighet, og i Stavanger førte den til den klart største ledigheten i landet i 1930 med over 20 %. Hermetikkindustrien var på topp med hele 40 % arbeidsledige. Særlig slo den til blant unge, og dette var nok medvirkende til at klarsynte ledere i blant annet Ynglingen, mente at noe måtte gjøres for disse unge. I Ynglingens styremøte 12. mai 1930 ble det derfor nedsatt en komite for hyttespørsmål, som besto av hovedstyremedlemmene frk Ommundsen, herr Årrestad og sekretær Svanholm (den senere domprosten).
I sine Vier-Minner skriver Svanholm om da han, sammen med blant andre Rasmus Håland (daværende formann) og frk Cecilie Tvedt var på befaring. De klatret og kløyv over bekker og gjerder, gjennom kratt og ulende. Frk Tvedt hadde ikke sportsutstyr, men frem kom hun. De beså flere muligheter, men stanset ved gården Vier. Svanholm ga høylytt utrykk for sin begeistring, men da snudde frk Tvedt seg og hvisket bestemt : «Nå skal De sannelig holde Deres munn», antakelig redd for at Svanholms begeistring skulle øke prisen. Cecilie Tvedt ble regnet som foreningens «grand old lady», og når hun sa noe, lyttet man.
Det ble nedsatt en komite i mai, og allerede 5. juni, etter forhandlinger gjennomført av seilmaker Pedersen (tidligere formann og medlem av turkomiteen, som blant annet sto for den berømte Haukeli-turen i 1896) og overettssakfører Eriksen (med lang fartstid i foreningen, kasserer fra 1940 til 1951), besluttet hovedstyret enstemmig å kjøpe Vier for kr 6845,- Kjøpekontrakten ble undertegnet av Rasmus Håland (lærer og 15 år som formann) og Trygve Gjessen (kjøpmann som var kasserer gjennom 15 år) og datert 24. juni 1930. Pålydende var på kr 6800,- Forskjellen på kr 45,- skyldes at selger ville ha betalt kr 45,- for linoleumen som var lagt i den ene stuen. Når de 45,- skulle betales, sies intet om. Skjøte på eiendommen "med tilhørende huser og herligheter", som det heter, er datert 18. august 1930 og tinglyst 30. september 1930.
Et bilde fra 1935, som viser bygningene som sto der også i 1930, henger på Vier. Datoene viser at alt må ha gått meget fortere enn i dag: Nedsetting av hyttekomite 12. mai, kjøp besluttet 5. juni, kjøpekontrakt 12. juni, skjøte 15. august og tinglysing 30. september. Alt i løpet av 4 måneder.
Eiendommen skulle overtas 15. august 1930, men kjøper hadde rett til å reise inn på St. Hans og muligens andre ganger på sommeren, dersom det ikke var ubeleilig for selger. Årets avling medfulgte ikke i handelen. Prisen var kr. 6800,- og det var avtalt at kjøper overtok pantegjeld til Hypotekbanken og Hetland sparebank på kr 3402,27 + kr 1.000,- kontant ved kontraktsunderskriving + 2.397,73 ved overtagelsen. De 1000 kronene var det skipsreder Kornelius Olsen som sørget for. Han hadde i mange år støttet foreningen med midler. Han opprettet også et legat som skulle gå til drift av foreningen.
Innredning og innvielse
Umiddelbart etter kjøpet satte man i gang arbeid med ominnredning og med å skaffe utstyr til huset. Det ble nedsatt en «innredningskomite» med arkitekt Hansteen som komiteformann og Nordling som kasserer. Videre ble det dannet arbeidslag, og man arbeidet i helgene nesten døgnet rundt, noe en protokoll viser. Arbeid fra 4 e.m. til 1 ½ natt eller 5 e.m. til 9 ½ morgen var ikke uvanlig. Dugnaden foregikk hele vinteren 1930 og våren 1931 med innredning av et jenteloft og et gutteloft, hele første etasje ble kledd med kryssfiner, kjøkkenet ble forandret, hyller og skap oppsatt, bjelker ble forsterket, uthus ordnet.
Så kom den store innvielsesdagen 7. juni 1931, da 300 mennesker var tilstede i fint sommervær. Flaggene gikk til topps, det norske og Viersfestflagget. Innredningskomiteen overleverte leirstedet til foreningen, og formann Håland overtok på styrets vegne. En sang skrevet for anledningen av skoleinspektør Tveterås ble fremført av koret og musikkorpset av 1882.
Den 15. juni 1931 oppnevnte Ynglingens hovedstyre et nytt Vierstyre bestående av 10 menn og 10 kvinner.
Eiendommen
Opprinnelig besto eiendommen av 14 mål dyrket mark + fellesbeite. I 1933/34 ble en del av fellesmarken kjøpt, og en ny regulering kom i 1938, så i alt 160 mål utmark i tillegg. Det er derfor ikke godt å si hvor grensene går. Det ble også solgt ut en del hyttetomter. En jordskiftedom i 2015 fastsatte grensen for den opprinnelig eiendommen.
Omtrent samtidig med kjøpet startet Knut Vier med lørdags- og søndagsturer mellom Stavanger og Vier med den 35-fot store motorbåten «Vier» Den ble etterhvert for liten, da det ble hyttebygging på Stølsvik, Nauservik, Sletten etc., og i 1934 kom den større «Viervåg» og senere «Viervåg 1». Frem til 1965 drev Knut Vier denne ruten, men ga da opp i konkurransen med buss, bil og egne båter.
Historiske holdepunkt for Vier
| 1930 | Ynglingen kjøper landstedet av Knut Vier for 6800 kroner. Eiendommen bestod av 12 mål innmark og 160 mål utmark. Berit Espedal og broren, Knut, var de første barna som fikk være med til Vier, etter at landstedet var innkjøpt. |
| 1931 | Landstedet innvies. |
| 1940 | En flokk medlemmer evakuerer til Vier den 9. april. Foreningen selger hyttetomter langs veien mot Eltervåg. |
| 1942 | Den første GA-leiren blir arrangert. |
| 1946 | Den første distriktsspeiderleiren for KFUM-speiderne, sammen med gjester fra dansk FDF, blir arrangert. |
| 1947 | Det første sovehuset blir bygget. |
| 1954 | Det gamle hovedhuset blir revet. Nytt og større hovedhus blir bygget i samme stil som det gamle. |
| 1967 | Ny fløy med toaletter, dusjer, husfarbolig, speiderloft og vedskjul blir bygget. |
| 1979 | Kapellet blir bygget i materialer fra den midlertidige kirken i Bekkefaret. |
| 1988 | Hovedstyret satte ned et utvalg som skulle utvikle planer for utrustning av landstedet. Stor tomt vest for naustet selges for 1,5 millioner kroner. |
| 2000 | Det gamle sovehuset blir revet 26/10. Årsmøtet godkjenner planer for rehabilitering. |
| 2003 | Nytt sovehus blir innviet den 25. mai. |
| 2005 | Foreningen feirer 75 års-jubileum for landstedet. |
Ynglingens sekretærer, daglige ledere, driftsleder og en vaktmester
| Peder Hognestad, cand theol,(biskop) | 1895 - 1896 |
| Gabriel Kielland, cand theol. | 1896 - 1898 |
| M.Solberg, cand.theol., (sokneprest) | 1898 - 1903 |
| Tveteraas, lærer | 1905 - 1906 |
| Aadne P. Jull, bokholder(direktør) | 1906 - 1907 |
| Sverre Jevell, cand. theol., (domprost) | 1907 - 1909 |
| Håkon Eielsen, cand. theol. | 1908 - 1908 |
| Svend Jacobsen, cand. theol. | 1909 - 1911 |
| John Hidle, lærer | 1911 - 1912 |
| Einar Rieber, cand. theol, (sokneprest) | 1912 - 1913 |
| A. Fjeld, cand.theol., | 1914 - 1915 |
| Jacob Køhn, (klokker), | 1915 - 19?? |
| Sandvold, cand. theol., | 1919 - 1924 |
| Johan K .Enoksen, frivillig | |
| Svend Jacobsen, frivillig | |
| Johan E. Nilsen (delvis) | 1921 - 19?? |
| Thorolf Sveen | 1923 - 1924 |
| Johan Svendsen, stud. theol., (sokneprest ) | 1924 - 1925 |
| Thorolf Sveen | 1925 - 1926 |
| Harald Svendsen,stud., (provisor) | 1926 |
| Flere år uten fast sekretær da man ikke "fant den rette mann" | 1927-1929 |
| Chr. Svanholm, cand. theol., (so.pr) | 1929 - 1931 |
| Harald Svendsen, stud.pharm., (provisor) | 1931 - 1932 |
| Berthold Hindal, cand. theol., (sokneprest) | 1932 - 1933 |
| Andreas Sandvoll, cand. theol. | 1933 - 1935 |
| Nils Eide, cand. theol., (sokneprest) | 1935 - 1938 |
| Bernt Melby, stud.med., (lege) | 1938 – 19?? |
| Michael Landmark, cand theol. | 1938 - 1941 |
| Johan Sandvik, cand. theol., | 1941 - 1943 |
| Ingeborg Nymann Figved, (På Grini nov.43-mai 45) | 1943 – 1946 |
| Enok Aadnøy | 1943 - 1945 |
| Andeas Sandvold, cand. theol. | 1945 - 1950 |
| Kirsten Madsen | 1945 – 195? |
| Einar Hognestad, cand. theol. | 1950 - 1955 |
| Thord Aarskog, cand. theol. | 1955 - 1956 |
| Odd Andersson, | 1956 - 1960 |
| Osvald Grønning, | 1960 - 1970 |
| Greta Pettersen, | 1970 - 1978 |
| Sindre Eide | 1968 - 1974 |
| Tor Knutsen | 1975 - 1977 |
| Inge Bruland | 1972 - 1974 |
| Leif Wisløf Nillsen/ Veøy | 1974 - 1977 |
| Magne Nesvik | 1975 -1980 |
| Gerd Hagir | 1978 -1981 |
| Jan Olav Johannesen | 1978 -1980 |
| Edvin Bratli, | 1978 -1982 |
| Trygve Hestness | 1980 -1982 |
| Hans Mikalsen | 1980 -1982 |
| Ragnhild Pedersen | 1981 -1986 |
| Alf Vegard Fostervold | 1983 -1985 |
| Tor Moen Tønnessen | 1983 -1989 |
| Oscar Johan Garnes | 1985 -1988 |
| Andreas Nygård. Vaktmester | ?????? |
| Inger Lise Roaldkvam | 1986 -1988 |
| John Askeland | 1988 -1993 |
| Randi Hamre Lotsberg | 1988 -1994 |
| Ida Vik | 1999 -2001 |
| Arne Berge | 1989 -1990 |
| Margunn Øygarden, | 1993 -1997 |
| Finn A. Pedersen, | 1998 -2001 |
| Randi Myklebust, | 2001- 2003 |
| Linda Hagen, | 2003- 2008 |
| Tor Magne Nesvik | 2008- 2010 |
| Helge Torgersen, | 2008- 2012 |
| Ole Severin Pedersen | 2013 -2013 |
| Leif Kolnes 50 % Treffen kafe | 2012- 2013 |
| Kjell Petter Lura 40% idrett | 2013 -2017 |
| Runar Andersson 40% administrasjon | 2012- 2013 |
| Inger Hodne | 2013 -2015 |
| Ida Vik | 2010 -2013 |
| Margot Tangen | 2015 -2017 |
| Ida Vik 50% | 2015 -ff |
| Solveig Gilje Juliussen 20 % økonomi | 2013- ff |
| Olav Østerhus driftsleder | 1988 -ff |
| Jan Erik Løkken vaktmester | 198? - ff |
| Kimberley Ewanovich Bleivik | 2017 - ff |
| Christer Berntsen | 2017 - 2018 |
Kilder og litteratur
- Ditt KFUK KFUM
- Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene
- Stavanger Byarkiv
- Stavanger ynglingeforening og Stavanger kristelige ungdomsforening gjennom 75 år 1868-1943 : et jubileumsskrift.
- Muntlig kilde: Gunnar Langvik