Rasmus Hærem
Rasmus Olai Hærem [1] var en meget dyktig skipstømmermann og skipper fra Stavanger, og selv om han bidrog i like sterk grad som sin yngre bror, Peter Lorentzen Hærem, til dannelse og drift av landets første ynglingeforening, har han kommet noe i skyggen av Peter når det gjelder dannelsen av denne foreningen.
Rasmus Hærem ble født i Bergsmauet 2 den 19. februar 1834, og han var nr 5 i en søskenflokk på 7. Rasmus mistet faren, tømmermann Ommund Ågesen Hærem, da gutten var seks og faren 41 år gammel, og det ble mor Ragnhild som måtte ta seg av oppvekst og oppdragelse av sju barn i "dokkehuset" på Straen, og ifølge Rasmus ble moren utsatt for store utfordringer hva oppdragelsen angikk, for han beskriver seg selv som en nysgjerrig villstyring som ofte bedrøvet sin mor som i så fall fant fram riset om hun mislikte sønnes adferd.
Rasmus fikk sin første lese- og skriveopplæring på kvisten i barndomshjemmet på Straen der moren underviste sine og naboenes barn. Siden fikk både Rasmus og Peter undervisning i Stephan Due's privatskole i brødrevennenes hus i Asylgata 6. Som elev var Rasmus flink i fag han likte, men det gikk dårlig i de displinene han utførte som en plikt, uttalte han som voksen. Hans favorittfag var tegning. Allerede 10 år gammel kunne han tegne et fullrigget skip med stående og løpende rigg. Han laget også modeller av skip som han skar ut med kniv.
Sjømann
Etter fullført skolegang ved brødrevennenes privatskole i Asylgata 6, drog Rasmus Hærem til sjøs som 14-åring. Han hyrte seg først som kokk og siden som jungmann og 2. styrmann, for øvrig uten godkjent styrmannssertifikat.
Rasmus Hærem var en uredd og livsdugelig ungdom, og han gikk derfor med frimodighet i land i fremmende land, og han fikk seg arbeid både i England og Amerika. I London satte han seg inn i seilmakeryrket, og han utnyttet tiden godt både ombord i skuter og i land der han tilegnet seg praktisk kunnskap og lærte seg å snakke engelsk. I særdeleshet var han interessert i skipsbygging, og han fikk opplæring i skipstømmermannsyrket ved flere verft i ulike land.
Rasmus Hærem sikret seg omsider styrmannssertifikat i Stavanger, men sjømannsrullene for Stavanger viser at han aldri hyrte seg som offiser på noen skute fra hjembyen. Derimot hyrte han seg for tre nye år på norske skuter som fartet verden rundt. Han gikk i land i San Fransisco en tid, og han søkte lykken i gullgraving et halvt år uten å oppnå den store gevinsten.
Etter en ny verdensømseiling endte han opp i Boston på østkysten av USA. Der gikk han i land for å lære mer om skipsbygging for det var skipsbygger han drømte om å bli. Han hyrte seg omsider på en amerikansk skute som skulle til byene ved Østersjøen der han ble lovet avmønstring. Men da kapteinen nektet ham dette, stakk han av og kom seg ombord i et mindre fartøy i Kronstadt på en øy i Finskebukta like vest for St.Petersburg. Denne skuta skulle til Stavanger.
Skipsbyggmester
I 1857, 22 år gammel, kam Rasmus igjen tilbake til hjembyen der han nokså raskt fikk arbeid som skipsbyggmester. Og allerede samme år fikk han ferdigbygd sitt først skip som mester. Han regnes som byens første klipperkonstruktør som bygde skuter med konkav bauglinje. Det nye skipet ble navngitt "Reform", og skipet viste seg å leve opp til navnet på en positiv måte.
I 1862 møtte Rasmus på sesjon i marinen. Han var ferdig med denne tjenesten 8. mars 1865, og han bodde på denne tiden fortsatt hjemme i Bergsmauet sammen med moren, Ragnhild (61), den eldste søsteren, Elen Serine (42) og yngstebroren Peter som var blitt 26 år. I årene 1862-1864 var Rasmus Hærem byggmester for Misjonsskolens hovedbygning som ble reist på C4- løkken på Eiganes i disse årene og som ble innviet i april 1864 av forstander Peder Blessing.
I 1864 kjøpte Rasmus Hærem Sandvigverven fra konkursboet etter handelshuset Kielland. På verftet sitt konstruerte skipstegner Hærem både seilskuter og etter hvert også dampskip. De skip Rasmus Hærem formet, var rene perler i norsk skipsbygningskunst, skriver M. L. Michaelsen i sin «Stavanger Sjøfarts historie» der Rasmus Hærem står oppført som byggmester for hele 35 stavangerseilskuter. For flere av disse var han også skipskonstruktør. Hærem var også med på å bygge det første dampskipet som gikk av stabelen i Stavanger, «Primus», som ble bygd for Brødrene Berner i 1871.
Giftermål og familie
Den 25. april i 1867 ble Rasmus Hærem gift i Korskirken i Bergen med Emilie Vedeler, født i Bergen i 1839 som datter av handelsborger Claus Krohn Vedeler (1800-1864) og Helche Margrethe Ellerhusen (f. 1803).
Huset i Nedre Strandgate 63 (som nå er revet) fikk Hærem kjøpe på auksjon for 1370 kroner i 1868 (tinglyst skjøte 18.12-1868). Hærem kjøpte sitt hus av enken etter skipper Danqvart Normann, Nille Nielsdatter Opstad. Hun var datter av haugianerparet Niels Hansen Opstad og fru Pernille Christensdatter. Normann døde i 1863, og kona klarte ikke å sitte med huset sitt på Straen. Med Pernille Christensdatter Normanns samtykke ble huset hennes i Nedre Strandgate solgt på auksjon til Rasmus Hærem.
Rasmus Hærem må ha flyttet inn i huset før skjøtepapirene ble tinglyst, for det var om høsten i 1868 de forberende møtene for dannelsen av en kristen forening for unge menn, også kalt ynglingeforening, ble avholdt i hjemmet til Rasmus og Emilie Hærem i Nedre Strandgate 63.
Ekteparet Hærem fikk barna
- Ommund (1868), som ble tekniker som voksen.
- Helga Christiane ble født 28. mai i 1869
- Claus født i 1870
- Ragnhild Ommunda ble født i 1872. Hun tok realskole og lærerinneskoleeksamen før hun ble gift i Durban med misjonsprest Peder Aage Rødseth (født i Ålesund i 1869) i 1894. Rødseth utvandret til Sør-Afrika i 1882, men etter å ha bevitnet det arbeidet norske misjonærer utførte til beste for menneskene i Zululand, søkte han om opptak ved Misjonsskolen i Stavanger der han ble ordinert misjonsprest i 1892. Det var under studieoppholdet i Stavanger Rødseth forlovet seg med Ragnhild Hærem. Ekteparet Rødseth bodde på misjonsstasjonene Patane og Eshowe i Sør-Afrika før Rødseth ble lærer ved den lutherske presteskolen Oscarsborg i samme land. Den 8. april i 1917 døde Ragnhild og hennes døtre Esther og Helga etter å ha blitt dratt ned i kvikksand i en lagune ved munningen av elven Amatikulu i Natal. Peder Aage Rødseth giftet seg andre gang med Marit Sødahl i 1918. Han døde på misjonsstsjonen Eshowe i 1945.
- Berent Christian født 1875 på Tangen i Drammen
- Ragna Emilie født 1877 på Strømsø i Drammen
Omkring 1875 flyttet Rasmus Hærem sin virksomhet til Drammen der han samarbeidet med skipsbyggmester og grosserer Helge T. Kjær, som hadde røtter i Lassen-familien i Stavanger og som var en støtte for Peter Hærem og som Peter bodde hos i en periode mens han underviste som lærer i Drammen. Også i Drammen livnærte Rasmus Hærem seg som skipsbyggmester.
I 1878 var ekteparet Hærem flyttet tilbake til Stavanger der fru Emilie døde dette året, bare 38 år gammel. Elisabeth Handeland (født på Fjellberg i 1862), hjalp da enkemann og skipsbyggmester Hærem med stell av hjem og barn.
I 1885 leiet enkmann Rasmus Hærem ut husvære i Nedre Strandgate 63 til skipsfører Einar Skavland Meling (født i Håland i 1845), hans kone, Anne Bergitte (f. i Stavanger i 1851) og parets døtre Eli Røgh og Theodora Helene. Anne Bergitte Meling var for øvrig en slektning av Peter Hærems kone, Johanne Marie Monsen (f. i Stavanger i 1844). I 1900 hadde Rasmus Olai Hærem sin datter, Helga Hærem, (født i Stavsanger i 1869) som sin husbestyrerinne. Han leide da ut husvære til tollbetjent Otto Fredrik Lowzow og hans familie.
Rasmus Hærem døde 23. september 1909 da han var 74 år gammel. Den 1. oktober samme år ble han, under meget stor deltakelse, gravlagt på Lagård gravlund som ynglingeforeningens «grand old man».
Begravelsen foregikk fra Ynglingens lokaler i Asylgata 6.
På Hundvåg har skipsbyggmester Hærem fått en gate oppkalt etter seg.