Lensmannskontorer i Østfold og Akershus

Lensmannskontorer i Østfold og Akershus

Historikk

Lensmannsordningen har lange tradisjoner. Opprinnelsen er usikker, men ifølge P. A. Munchs ”Det norske Folks Historie” omtales lensmennene første gang i året 1205 under baglernes kamp mot Inge Baardsson. Lensmannsordningen antas alt på slutten av 1700-tallet i hovedtrekk å ha funnet den form vi kjenner. Frem til 1814 fikk landet et sterkere embetsmannsstyre, og lensmennenes stilling som det ytterste forvaltningsledd mot befolkningen ble styrket, etter hvert som deres funksjon som stastjenestemenn ble mer betont. Etter unionsoppløsningen ble lensmennene etter hvert stadig sterkere knyttet til bøndene. Ved tjenestemannsloven av 15.02.1918 og kgl.res. 13.06.1919, ble det fastslått at lensmennene var å anse som statstjenestemenn. Ved lensmannsloven av 16.06.1961 ble den tidligere lensmannslov av 1884 opphevet. Lensmannsetaten overgikk til fastlønn i 1974.

Det har i Justisdepartementet vært en målsetting i reguleringssakene å opprettholde, verne og utbygge en funksjonsdyktig og hensiktsmessig lensmannsetat. Ved kgl.res. 22.10.1965 ble Justisdepartementet gitt fullmakt til å regulere inndelingen i lensmannsdistrikter og til å fastsette navn på lensmannsdistriktene. Antall lensmannsdistrikter i hele landet var i 1859: 393, 1871: 401, 1880: 415, 1901: 447, 1930 og 1940: 476, 1946: 473 og 1976: 383. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Distriktenes størrelse, så vel hva utstrekning som innbyggertall angår, har vært varierende. Bemanningen har på samme måte vært avhengig av utstrekning, innbyggertall, struktur, arbeidsmengde m.v.

I 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten. Lov 04.08.1995, nr. 53, § 16, politiloven, bestemte at landet skal inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en egen namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen skal fastsettes av Justisdepartementet, som dessuten kan bestemme at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, og at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter. Det kan bestemme at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, og at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. Politidirektoratet ble opprettet 01.01.2001.

Politireform 2000

Før 2002 var det 54 politidistrikter. Reformen innebar en sammenslåing av antallet politidistrikter, en reduksjon til 27 (28 med Svalbard), ved kgl.res. 22.06.2001, og med virkning fra 01.01.2002.

Den sivile rettspleie

Etter 1994 har det pågått et kontinuerlig arbeid med sikte på å gi etaten en moderne organisering. Ved lov 25.06.2004 om endringer i rettergangslovgivningen m.m., organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, ble det avklart at den sivile rettspleien på grunnplanet skulle samles i politi- og lensmannsetaten. Det ble samtidig fastsatt en enhetlig tjenestestruktur. Reformen – SRGP-reformen – skulle settes i kraft fra 01.01.2006; jf. kgl. res. 19.08.2005. Med SRGP-reformen mentes sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, den alminnelige namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøremål som utførtes på nivået under tingrettene, skjønn og takster og enkelte oppgaver i forbindelse med arv, skifte og konkurs. Organisatorisk innebar reformen at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet skulle overføres fra kommunen til politi- og lensmannsetaten i samtlige kommuner. De sytten stedene der kommunen ivaretok stevnevitnefunksjonen, og de tre stedene der kommunen ivaretok den alminnelige namsmannsfunksjonen, skulle også disse funksjonene overføres til politi- og lensmannsetaten. De ni stedene der namsmannsfunksjonen ble ivaretatt av namsmannsavdelinger på tingrettsnivå, skulle denne funksjonen overføres.

Den enhetlige tjenesteenhetsstruktur innebar at politi- og lensmannsetaten lokalt skulle være organisert i enten i en tjenesteenhet som både utførte polititjenesten og de sivile rettspleieoppgavene i dette området, eller i forskjellige tjenesteenheter for de to typer gjøremål. Enheter som hadde sivile rettspleieoppgaver, skulle dekke en eller flere hele kommuner. Lensmannsdistrikter, politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver og namsfogddistrikter skulle dekke en eller flere hele kommuner. Ved lov 17.06.2005 ble det åpnet for en oppmykning i terminologien knyttet til strukturen. Lensmannsdistrikter, politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver og namsfogddistrikter skulle dekke en eller flere kommuner.

Reform 2005

Bare få av landets 433 kommuner ble berørt av SRGP-reformen på annen måte enn den generelle overføringen. For Østfold politidistrikt: Fredrikstad kommune og Moss kommune. Follo politidistrikt: Askim kommune. Romerike politidistrikt: Skedsmo kommune. Asker og Bærum politidistrikt: Asker og Bærum kommuner.

Follo politidistrikt - organisering av polititjenesten - prøveordning, Akershus og Østfold

På bakgrunn av tidligere føringer fra Stortinget og forutgående prosess, ble det foreslått å gjøre grensereguleringer i Follo politidistrikt. Det formelle vedtaket om prøveordning i Follo politidistrikt ble stadfestet ved kgl.res. 15.12.2009, jf. lov 04.08.1995, med virkning fra 01.06.2010. Den gjaldt i tre år fra oppstart, og med gjennomføring av en bred evaluering av den innen 01.07.2012. Den del av prøveordningen som gjaldt «Follo politistasjonsdistrikt», ble videreført uten endringer i Politidirektoratets beslutning 13.01.2017:

13 geografiske enheter i Follo politidistrikt nedlegges og det opprettes to nye politistasjonsdistrikter i Follo politidistrikt, Indre Østfold politistasjonsdistrikt og Follo politistasjonsdistrikt. Askim politistasjonsdistrikt, Eidsberg lensmannsdistrikt, Trøgstad lensmannsdistrikt, Skiptvet lensmannsdistrikt, Spydeberg lensmannsdistrikt og Hobøl lensmannsdistrikt slås sammen til ett politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver. Det nye politistasjonsdistriktet benevnes ”Indre Østfold politistasjonsdistrikt.” Administrasjonsstedet legges til Askim med et avdelingskontor i Eidsberg (felles ledelse). Det nye politistasjonsdistriktet vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for følgende kommuner: Askim, Eidsberg, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl.

Ski politistasjonsdistrikt, Oppegård lensmannsdistrikt, Enebakk lensmannsdistrikt, Nesodden lensmannsdistrikt, Frogn lensmannsdistrikt, Ås lensmannsdistrikt, og Vestby lensmannsdistrikt slås sammen til ett politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver. Det nye politistasjonsdistriktet benevnes ”Follo politistasjonsdistrikt”. Administrasjonsstedet legges til Ski kommune. Det nye politistasjonsdistriktet vil dekke politimessige og sivilrettslige og gjøremål for følgende kommuner: Ski, Oppegård, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ås og Vestby.

Nærpolitireformen 2015

Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget 10.06.2015, og trådte i kraft fra 01.01.2016. Den innebar at antall politidistrikter gikk fra 27 til 12. Politidirektoratet beslutning 13.01.2017 opprettet det nye Øst politidistrikt, som dekker de tidligere Romerike politidistrikt, Follo politidistrikt og Østfold politidistrikt. Asker og Bærum ble en del av det nye Oslo politidistrikt.

De tidligere politidistriktene utgjorde 22 lensmanns- og politistasjonsdistrikter, med 22 politistasjoner og lensmannskontor, samt Namsfogdene i Skedsmo og Fredrikstad. Politimesteren i Øst, med Politidirektoratets støtte, anbefaler at politidistriktet deles inn i 11 lensmanns- og politistasjonsdistrikter, med 14 tjenestesteder. Forslaget innebærer at følgende lensmannskontor blir avviklet: Nannestad og Gjerdrum, Fet og Rælingen, Sørum, Marker og Rømskog, Råde, Hvaler, Rakkestad, og Aremark.

Øst politidistrikt

Politidirektoratet beslutter følgende endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter, og endringer i tjenestesteder i Øst politidistrikt.

Sammenslåing av lensmannsdistriktene Eidsvoll og Hurdal, og Nes, til Eidsvoll lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestesteder: Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor og Nes lensmannskontor.

Administrasjonssted er lagt til Eidsvoll. Lensmannsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Eidsvoll, Hurdal, og Nes.

Sammenslåing av lensmannsdistriktene Ullensaker og Nannestad, og Gjerdrum, til Ullensaker lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestested og administrasjonssted: Ullensaker lensmannskontor (Jessheim).

Lensmannsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum, med unntak av politimessige gjøremål på Gardermoen lufthavn som ivaretas av Gardermoen politistasjonsdistrikt.

Sammenslåing av Lillestrøm politistasjonsdistrikt, lensmannsdistriktene Lørenskog og Nittedal, og en del av Fet og Rælingen lensmannsdistrikt (del som omfatter Rælingen kommune), til Skedsmo lensmannsdistrikt. Politistasjonsdistriktet vil ha følgende tjenestesteder: Lillestrøm politistasjon, Lørenskog lensmannskontor, og Nittedal lensmannskontor.

Ansvarsområdet for Namsfogden i Skedsmo justeres tilsvarende til Skedsmo politistasjonsdistrikt.

Administrasjonssted er lagt til Lillestrøm. Politistasjonsdistriktet dekker politimessige gjøremål for kommunene Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, og Rælingen. De sivilrettslige gjøremålene for disse kommunene vil ivaretas av Namsfogden i Skedsmo.

Sammenslåing av lensmannsdistriktene Aurskog-Høland, og Sørum, del av Fet og Rælingen lensmannsdistrikt (del som omfatter Fet kommune) og del av Marker og Rømskog lensmannsdistrikt (del som omfatter Rømskog kommune), til Aurskog-Høland lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har følgende tjenestested og administrasjonssted: Aurskog-Høland lensmannskontor (Bjørkelangen).

Lensmannsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Fet, Aurskog-Høland, Sørum, og Rømskog.

Sammenslåing av Indre Østfold politistasjonsdistrikt og del av Marker og Rømskog lensmannsdistrikt (del som omfatter Marker kommune), til Indre Østfold politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet vil ha følgende tjenestested og administrasjonssted: Indre Østfold politistasjon.

Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Marker, Askim, Skiptvet, Spydeberg, Hobøl, Eidsberg, og Trøgstad.

Sammenslåing av Moss politistasjonsdistrikt og Vansjø lensmannsdistrikt, til Moss politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet vil ha følgende tjenestested og administrasjonssted: Moss politistasjon.

Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Moss, Rygge, Våler, og Råde.

Sammenslåing av Fredrikstad politistasjonsdistrikt og Hvaler lensmannsdistrikt, til Fredrikstad politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet vil ha følgende tjenestested og administrasjonssted: Fredrikstad politistasjon.

Ansvarsområdet for Namsfogden i Fredrikstad justeres tilsvarende til ansvarsområdet til Fredrikstad politistasjonsdistrikt.

Politistasjonsdistriktet dekker politimessige gjøremål for kommunene Fredrikstad og Hvaler. De sivilrettslige gjøremålene for disse kommunene vil ivaretas av Namsfogden i Fredrikstad.

Sammenslåing av Sarpsborg politistasjonsdistrikt og Rakkestad lensmannsdistrikt, til Sarpsborg politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet har følgende tjenestested og administrasjonssted: Sarpsborg politistasjon.

Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Sarpsborg og Rakkestad.

Sammenslåing av Halden politistasjonsdistrikt og Aremark lensmannsdistrikt, til Halden politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet har følgende tjenestested og administrasjonssted: Halden politistasjon.

Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Halden og Aremark.

Følgende lensmanns- politistasjonsdistrikter videreføres uten endringer:

Gardermoen politistasjonsdistrikt, med tjenestested Gardermoen politistasjon. Politistasjonsdistriktet ivaretar politimessige gjøremål for Oslo lufthavn Gardermoen, mens sivilrettslige gjøremål ivaretas av Ullensaker lensmannsdistrikt.

Follo politistasjonsdistrikt, med tjenestested Follo politistasjon. Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ski, Enebakk, Oppegård, Nesodden, Frogn, Vestby, og Ås.

Historisk oversikt. Lensmannskontorer i Østfold

- Hobøl

Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009, jf. lov 04.08.1995, fra 01.06.2010 nedlagt og omorganisert.

- Svindal

Kgl.res. 22.09.1858: lensmannsbestillingen i Svindals anneks i Våler prestegjeld forenet med lensmannsbestillingen i Våler hovedsogn.

- Våler

Kgl.res. 22.09.1858: Svindal lagt til Våler lensmannsdistrikt. Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Ved kgl.res. 19.08.2005, jf. lov 25.06.2004 ble namsgjøremålene i Moss, som Våler lensmannskontor hadde ansvaret for, fra 01.01.2006 overført til Moss politistasjon. Til Vansjø lensmannskontor 2010.

- Råde

Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Til Vansjø lensmannskontor 2010. Avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Moss (landsogn)

Kgl.res. 10.01.1845: lensmannsbestillingen i Moss landsogn forenet med lensmannsbestillingen i Rygge prestegjeld.

- Rygge

Kgl.res. 10.01.1845: Moss lensmannsbestilling lagt under Rygge. Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Til Vansjø lensmannskontor 2010.

- Vansjø

Vansjø lensmannsdistrikt åpnet 01.12.2010. Sammenslåing av de tidligere lensmannskontorene i Rygge, Råde og Våler.

- Tune

Kgl.res. 27.01.1873: Varteig utskilt som eget lensmannsdistrikt. Kgl.res. 19.03.1926: Rolvsøy herred overført fra Glemmen lensmannsdistrikt til Tune lensmannsdistrikt, som fikk navnet Tune og Rolvsøy lensmannsdistrikt.

- Tune og Rolvsøy

Ved kgl.res. 19.03.1926 ble Rolvsøy herred overført fra Glemmen til Tune lensmannsdistrikt, som fikk navnet Tune og Rolvsøy lensmannsdistrikt. Ved kgl.res. 12.10.1962 ble Tune og Rolvsøy slås sammen med Varteig lensmannsdistrikt - med samme nevn som før. Rolvsøy ble slått sammen med Kråkerøy, da et nytt lensmannsdistrikt Tune og Varteig ble opprettet fra 01.01.1977. Tune og Rolvsøy nedlagt fra samme dato.

- Tune og Varteig

Opprettet fra 01.01.1977. Nedlagt ved kgl.res. 22.11.1996, og lagt inn under Sarpsborg politidistrikt.

- Kråkerøy og Rolvsøy

Opprettet fra 01.01.1977. Fra samme tid ble det bestemt at Glemmen og Kråkerøy og Tune og Rolvsøy lensmannsdistrikter skulle nedlegges. Det ble opprettet et nytt Kråkerøy og Rolvsøy lensmannsdistrikt med kontor i Fredrikstad, og et nytt Tune og Varteig lensmannsdistrikt med kontor i Tune. Lensmannen i det nye Kråkerøy og Rolvsøy lensmannsdistrikt ble fritatt for polititjenesten, som ble utført direkte fra Fredrikstad politikammer. Kråkerøy og Rolvsøy lensmannskontor ble ved kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 25.06.2004 nedlagt og fra 01.04.2005 fusjonert med Fredrikstad politistasjon.

- Glemmen

Kgl.res. 19.03.1926: Rolvsøy herred overført fra Glemmen til Tune lensmannsdistrikt. Kgl.res. 04.02.1927: Glemmen lensmannsdistrikt ble benevnt Glemmen og Kråkerøy lensmannsdistrikt.

- Glemmen og Kråkerøy

Kgl.res. 04.02.1927: se Glemmen. Lensmannsdistriktet nedlagt fra 01.01.1977.

- Onsøy

Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 25.06.2004, nedlagt og fra 01.04.2005 fusjonert med Fredrikstad politistasjon.

- Hvaler

Kgl.res.22.06.2001, jf. 04.8.1995, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Fredrikstad

Namsfogden i Fredrikstad, opprettet ved kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004. Namsfogdkontoret overtok de oppgaver innen den sivile rettspleien på grunnplanet som lå til Borge lensmannskontor, Onsøy lensmannskontor og Kråkerøy og Rolvsøy lensmannskontor. Øvrige gjøremål ved lensmannskontorene ble overtatt av Fredrikstad politistasjon.

- Borge

Borge lensmannsdistrikt omfattet frem til 1908 Borge herredskommune med de to sognene Borge og Torsnes. Ved kgl.res. 19.12.1908 ble herredet delt i to, Borge og Torsnes herreder, men lensmannsbestillingens jurisdiksjon ble opprettholdt også etter denne delingen. Kgl.res. 31.07.1931: Borge lensmannsdistrikt ble benevnt Borge og Torsnes lensmannsdistrikt. I forbindelse med kommunesammenslåingen av Borge og Torsnes, kgl.res. 21.12.1963, ble lensmannsdistriktet igjen hetende Borge. Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004, nedlagt, og fra 01.04.2005 fusjonert med Fredrikstad politistasjon.

- Borge og Torsnes

Kgl.res. 31.07.1931: navneskifte, se ovenfor. Til cirka 1962.

- Varteig

Kgl.res. 27.01.1873: det ble dannet et eget lensmannsdistrikt av Varteig prestegjeld. Varteig hadde tidligere ligget til Tune lensmannsdistrikt. Kgl.res. 12.10.1962: Varteig lagt inn under Tune og Rolvsøy lensmannsdistrikt.

- Skjeberg

Kgl.res. 22.11.1996. Nedlagt ved kgl.res. 22.11.1996, og lagt inn under Sarpsborg politidistrikt.

- Berg

Fra 01.01.1984: Berg og Idd slått sammen til Halden lensmannsdistrikt.

- Idd

Fra 01.01.1984: sammenslåing med Berg til Halden lensmannsdistrikt.

- Halden

Fra 01.01.1984: sammenslåing av Berg lensmannskontor og Idd lensmannskontor til Halden lensmannsdistrikt. Ifølge en ny organisasjonsplan fra 01.10.1997 for Halden politidistrikt og Halden lensmannskontor slått sammen, og den nye enheten skulle inntil videre benevnes som Halden politistasjon, hvori inngikk namsmannen i Halden. Halden politistasjon ble fra 01.01.2002 innlemmet i det nye Østfold politidistrikt.

- Aremark

Kgl.res. 05.10.1905: Aremark delt i to, henholdsvis Aremark lensmannsdistrikt og et nytt Øymark lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt.

- Marker og Rømskog

Fra 01.07.1971: Lensmannsbestillingene Øymark (Øymark av Marker kommune) samt Rødenes (med Rømskog og Rødenes av Marker) slått sammen til Marker og Rømskog lensmannsbestilling. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Øymark

Kgl.res.05.10.1905: opprettelse, se under Aremark. Fra 01.07.1971: nedleggelse, se Marker og Rømskog.

- Rakkestad

Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Rødenes

Fra 01.07.1971: nedleggelse, se Marker og Rømskog.

- Spydeberg

Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009, jf. lov 04.08.1995, fra 01.06.2010 omorganisert..

- Skiptvedt

Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009, jf. lov 04.08.1995, fra 01.06.2010 omorganisert.

- Eidsberg

Tilhørte Sarpsborg politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009, jf. lov 04.08.1895, fra 01.06.2010 omorganisert.

- Askim

Fra 01.01.1981: sammenslåing, se Askim og Trøgstad.

- Trøgstad

Fra 01.01.1981: sammenslåing, se Askim og Trøgstad.

- Askim og Trøgstad

Polititjenesten, under ledelse av ledelse av lensmannen, fortsatte etter 2. verdenskrig frem til 01.01.1979, da det ble besluttet at polititjenesten i Askim kommune skulle utføres av Askim politistasjon og lensmannskontoret skulle nedlegges fra 31.12.1980. Fra 01.01.1981: sammenslåing av Askim og Trøgstad lensmannsdistrikter. Lensmannens sivile gjøremål ble overført til Trøgstad lensmannskontor, som byttet navn til Askim og Trøgstad lensmannskontor. Politireform 2000 flyttet politistasjonen fra Sarpsborg politidistrikt til Follo politidistrikt fra 01.01.2002. Ved kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004, ble de nødvendige justeringene gjennomført ved at de sivile rettspleieoppgavene for Askim kommune ble overført fra Askim og Trøgstad lensmannskontor (Trøgstad lensmannskontor) til Askim politistasjon. Kgl.res. 18.12.2009, jf. lov 04.08.1995, fra 01.06.2010 omorganisert.

Historisk oversikt. Lensmannskontorer i Akershus

- Aker

Kgl.res. 15.09.1849: Aker delt i tre - Oslo distrikt, Vestre Aker og Østre Aker.

- Oslo distrikt

Kgl.res. 15.09.1849: opprettet av Aker lensmannsdistrikt. Forstedene øst for Akerselva omfattet Oslo med Galgeberg og Alunverket. Bestillingsmannen i Oslo distrikt benevntes underfogd. Distriktet bortfalt ved byutvidelsen i 1857.

- Østre Aker

Kgl.res. 15.09.1849: opprettet av Aker lensmannsdistrikt. Grensene for Østre og Vestre Aker lensmannsdistrikter ble innskrenket ved byutvidelsen i 1878. Kgl.res. 17.05.1897: grenseregulering, slik at lensmannsdistriktene falt sammen med grensene for Østre og Vestre Aker prestegjeld. Lensmannsdistriktet opphørte i 1948 ved sammenslåingen av Aker kommune med Oslo.

- Vestre Aker

Kgl.res. 15.09.1849: opprettet av Aker lensmannsdistrikt. Omfattet landdistriktet vest for Trondheimsveien. Se ovenfor Østre Aker. Opphørte 1948.

- Nordstrand

Kgl.res. 15.12.1917: utskilt fra Østre Aker lensmannsdistrikt, etter sognegrensene. Opphørte 1948.

- Ullern

Kgl.res. 7.1.1921: utskilt fra Vestre Aker lensmannsdistrikt, etter sognegrensene. Opphørte 1948.

- Asker og Bærum

Felles lensmann for Asker og Bærum fra 1778 til 1895. Kgl.res. 03.04.1895: Asker og Bærum lensmannsdistrikt delt i henholdsvis Asker lensmannsdistrikt og Bærum lensmannsdistrikt.

- Østre Bærum

Inntil 1778, deretter felles lensmann med Asker og Bærum.

Vestre Bærum

Inntil 1778, deretter felles lensmann med Asker og Bærum.

- Asker

Inntil 1778, deretter felles lensmann med Bærum. Asker lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. I 1934 ble Asker politistasjon opprettet, og lensmannen ble også fritatt for polititjenesten. Sivile gjøremål kom etter hvert til å dominere aktiviteten i Asker lensmannskontor. Asker og Bærum eget politikammer, kgl.res. 12.05.1949. Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Asker slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum.

- Bærum

Inntil 1778, deretter felles med Asker. Bærum lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. Fra 1935 lensmannen fritatt for polititjeneste. Asker og Bærum eget politikammer kgl.res. 12. 05.1949 Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse av et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Bærum slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum.

- Kråkstad

Kgl.res. 10.6.1932: lensmannsdistriktet benevnt Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt.

- Kråkstad og Ski

Kgl.res. 10.6.1932: se Kråkstad. Ny navneendring fra omkring 1963.

- Ski

Ved kgl.res. 12.12.1930 ble Kråkstad kommune delt i de to kommunene Kråkstad og Ski. Kgl.res.10.06.1932 bestemte at navnet på lensmannsdistriktet skulle endres fra Kråkstad til Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt fra 01.01.1964. Kgl.res. 30.11.1962: Kråkstad kommune og Ski kommune ble slått sammen til én herredskommune, Ski kommune. Lensmannsdistriktet endret navn til Ski. Etter at Follo politikammer i 1987 flyttet fra Drøbak til Ski kommune, fikk politikammeret politiansvaret for de sentrale deler av Ski, mens lensmannen i grove trekk beholdt ansvaret for polititjenesten i Kråkstad, Langhus og Siggerud. I 1996 ble Ski lensmannskontor slått sammen med deler av Follo politikammer. Den nye enheten fikk navnet politiet i Ski. Dermed endte historien om Ski lensmannskontor, men besto fortsatt. Lensmannen i Ski ble identisk med sjefen for Ski politistasjon fra 01.01.2002, og alle sivile gjøremål som tidligere var tillagt Ski lensmannskontor, ble fortsatt plassert under lensmannens ledelse. De ble utført av politistasjonens sivilavdeling. Lensmannen som stilling og funksjon ble således beholdt i Ski kommune. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt som lensmannskontor 2010.

- Ås

Benevnt Ås lensmannsdistrikt til cirka 1867, senere Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: se Ås og Frogn. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Ås og Frogn

Fra cirka 1867: Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Ås lensmannsdistrikt og Frogn lensmannsdistrikt.

- Frogn

Kronprinsregentens res. 13.02.1905, se Ås og Frogn. Kgl.res. 06.10.1961: Drøbak byområde innlemmes i Frogn lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Vestby

Son, Hølen og Hvitsten lå til Drøbak magistrat fra 1851. Res. 14.06.1902 overførte magistratsforrentingene til politimesteren i Follo. I Son, Hølen og Hvitsten ble magistratsforretningene overført til lensmannen i Vestby inntil res. 31.07.1914, som også her overførte oppgavene til politimesteren. Res. 22.06.1922 bestemte at handelsregisteret skulle føres av sorenskriveren, valg- og manntallsforretninger i Son og Hølen skulle fortsatt føres av lensmannen, mens de øvrige statlige magistratsforretninger skulle utføres av politimesteren. Hølen ble innlemmet i Vestby kommune i 1943, Son i 1964. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Nesodden

Kgl.res. 07.01.1921: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Nesodden lensmannsdistrikt og Oppegård lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Oppegård

Kgl.res. 07.01.1921: se Nesodden. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Sørum

Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum fra Aurskog og Blaker. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Enebakk

Kgl.res. 06.10.1961: Enebakkneset krets av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen lensmannsdistrikt. Tilhørte Romerike politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010.

- Fet

Kronprinsregentens res. 13.12.1929: lensmannsdistriktet skulle benevnes Fet og Rælingen lensmannsdistrikt.

- Fet og Rælingen

Kronprinsregentens res. 13.12.1929: se Fet. Kgl.res.06.10.1961: Enebakkneset krets av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Skedsmo og Nittedal

Kgl.res. 06.06.1874: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Skedsmo lensmannsdistrikt og Nittedal lensmannsdistrikt.

- Skedsmo

Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 04.01.1922: Lørenskog utskilt som eget lensmannsdistrikt. Forskrift 24.01.1995 slo Romerike politikammer og lensmannen i Skedsmo sammen til én administrasjonsenhet. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Kgl.res. 19.08.2005, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004, opprettet et namsfogdkontor for de sivile rettspleieoppgavene i Skedsmo.

- Nittedal

Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt.

- Lørenskog

Kgl.res. 04.01.1922: opprettet ved deling av Skedsmo lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt.

- Aurskog

Kgl.res. 21.01.1927: navneskifte til Aurskog og Blaker lensmannsdistrikt, men ble i 1961 igjen hetende bare Aurskog.

- Aurskog og Blaker

Kgl.res. 21.01.1927: se Aurskog. Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum lensmannsdistrikt. Distriktet ble igjen hetende bare Aurskog.

- Høland

Fra 01.01.1974: sammenslåing med Aurskog.

- Aurskog-Høland

Fra 01.01.1974: sammenslåing av Aurskog og Høland lensmannsdistrikter. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt.

- Eidsvoll

Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Hurdal og Feiring til Eidsvoll og Hurdal lensmannsdistrikt.

- Eidsvoll og Hurdal

Kgl.res. 08.11.1963, med ikrafttredelse 01.01.1966: sammenslåing, se Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt.

- Hurdal

Kgl.res. 22.02.1924: lensmannsdistriktet ble benevnt Hurdal og Feiring lensmannsdistrikt.

- Hurdal og Feiring

Kgl.res. 22.02.1924: se Hurdal. Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Eidsvoll.

- Nes

Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontor under Eidsvoll lensmannsdistrikt i Øst politidistrikt.

- Nannestad og Gjerdrum

Kgl.res. 17.04.1962: Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikter slått sammen under navnet Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt.

- Nannestad

Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum.

- Gjerdrum

Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum.

- Ullensaker

Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt.

Kilder

Forskrift-1965-10-22-9743.

St.meld. nr. 97 (1976 – 77).

St.meld. nr. 23 (1991 – 92) Om bekjempelse av kriminalitet.

NOU 1999: 10, En bedre organisert politi- og lensmannsetat.

St.meld. nr. 22 (2000 – 2001) Politireform 2000.

Ot.prp. nr. 43 (2003 – 2004) Den sivile rettspleie på grunnplanet

Prop. 61 LS (2014 – 2015) Nærpolitireform.

Prop. 33 L (2016 – 2017).

Bjørn Lilleslåtten/Ivar Simastuen: Politiet i Follo gjennom 100 år. Oslo 2002.

Helge Danielsen: Politi mellom by og land. Politiet i Asker og Bærum 1949 -1999. 1999.

Sigurd Rødsten: «Lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800 – tallet.» Lensmannsbladet 7/8, 10/11 1982.

Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på et manuskript av Sigurd Rødsten