Statsarkivet i Oslo

Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.

Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)

Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med Riksarkivet på Kringsjå.

Oppgaver

Statsarkivet i Oslo skal sikre at arkivverdig materiale blir håndtert og oppbevart på en forsvarlig måte før det blir avlevert. SAO skal videre sørge for at avleverte arkiver bevares og er tilgjengelig for fremtidig bruk. Denne funksjonen kan sammenfattes i tre hovedoppgaver:

SAO oppbevarer bevaringsverdig arkivmateriale. Dette innebærer veiledning av arkivskapere som skal avlevere arkiver, i tillegg til ordning og registrering av de arkivene som allerede fins i magasinet.
SAO fører tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene i sitt arbeidsområde, for å sikre at dette er i samsvar med arkivloven.
SAO skal oppbevare arkivmateriale på en slik måte at det gjøres tilgjengelig for bruk. Både offentlige instanser, privatpersoner og forskere skal ha tilgang til arkivene i SAO.

Arkivbeholdning

SAO oppbevarer arkiver etter statlige forvaltningsorganer på lokalt og regionalt nivå. Eksempler kan være amtmann/fylkesmann, sorenskriver/tingrett, statsadvokat, politi, lensmann, fogd, biskop, prost/prest, tollkontor, jordskiftekontor, vegkontor og folkeregister. SAO tilbyr også depotfunksjoner for kommuner i Akershus, mens Østfold har en egen interkommunal arkivordning og Oslo kommune dekkes av Oslo byarkiv. SAO tar også imot privatarkiver etter enkeltpersoner, organisasjoner, foreninger, institusjoner, næringsliv og bedrifter i Oslo, Akershus og Østfold.

Organisasjon

SAO er en del av Arkivverket. Det har felles lesesal, magasiner, bibliotek, konserveringstjeneste og administrasjon med Riksarkivet. SAO ledes av en statsarkivar. Personalet består av arkivarer (vitenskapelig personale) og saksbehandlere. Per 31.8.2013 hadde SAO 17 ansatte.

Historikk

Før 1914 var «Stiftsarkiverne i Kristiania» en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene. Dessuten hadde Riksarkivet/stiftsarkivene hånd om de geistlige arkiver fra Stavanger amt (Rogaland).

Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut i 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed var embetsdistriktet til SAO blitt avgrenset til fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. I 1992 ble så de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.

Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde SAO tilhold i Kirkegata 14-16-18 (Centralgården). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943. Fra 1974 hadde SAO tilhold i Prinsens gate 7-9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved Sognsvann i Oslo i 1978.

Stifts-/statsarkivarer i Oslo

1914-1921: Erik Andreas Thomle
1921-1922: Christopher Brinchmann
1922-1932: Fredrik Scheel
1932-1950: Axel Vilhelm Ullmann
1950-1951: Peter Johan Agerholt
1951-1953: Eivind Bergh Jerve (konst.)
1953-1960: Peter Johan Agerholt
1960-1967: Gunvald K. Bøe
1967-1972: Fin Michalsen
1972-1980: Lajos Juhász
1980-1983: Per-Øivind Sandberg
1984-1992: Nils Johan Stoa
1993-2001: Harald Hals
2001-2013: Dag Mangset
2014-dd: Lars-Jørgen Sandberg