Missale Nidrosiense

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tittelbladet med erkebiskop Erik Valkendorfs våpen.
På første tekstside i Missale Nidrosiense begynner liturgien for første søndag i advent, den første dagen i kirkeåret. I initialen A ser vi erkebiskop Erik Valkendorfs våpen.
Siste side i missalet, med kolofonen nederst i høyre spalte.

Missale Nidrosiense, Nidarosmissalet, var sammen med Breviarium Nidrosiense den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop Erik Valkendorf fikk dem trykt i Danmark. Begge bøker er med i Norges dokumentarv med betegnelsen «Norges to første trykk 1519». Femhundreårsjubileet for trykkinga blir markert med Bokåret 2019.

Bakgrunn og historie

Et missale, også kalt ordinarium, var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte i hver kirkeprovins, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre Nidarosordinariet. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei messe - altså ei gudstjenestebok. Før Missale Nidrosiene ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på latin, men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, Island, Grønland og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop Olav Engelbrektsson og kantor Peter Sigurdsson.

Da bøkene ble trykt hadde det gått 74 år siden Gutenberg trykte sin første bibel, og 37 år siden den første danske boka ble trykt. Det var innen 1519 trykt omkring hundre bøker i Danmark. Begge ble tryk9t hos mester Paul Reff, og missalet var først ut. Det var ferdig fra trykkeriet den 25. mai 1519, og forelå i folioformat på 304 blad. At Paul Reff ble valgt som trykker – det fantes noen få alternativer – kan henge sammen med at han var bror av kannik i Oslo Hans Reff, som senere ble luthersk superintendent i Oslo. Paul Reff var magister, og hadde vært rektor ved Københavns universitet. Han hadde også en del av typene som trengtes klare, for i 1513 overtok han trykkeriet til Mathæus Brandis fra Lübeck, som trykte Missale Hafniense, Københavnmissalet.

Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle kirker skulle ha et missale. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart sammenlagt for de to bøkene. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer.

Til bruk for sitt egentlige formål skulle missalet få kort levetid. I 1537 ble reformasjonen gjennomført i Norge, og dermed kom også en ny, luthersk liturgi. I en overgangsperiode må de ha blitt brukt som før, for selv om mange av prestene gikk over til den nye trosretningen var de stort sett ukjent med luthersk liturgi og tankegods. Av håndskrevne notater i enkelte eksemplarer ser vi også at de har blitt liggende i kirkene i flere hundre år etter reformasjonen, og enkelte av tekstene kan ha vært i bruk lenge.

Bøkene

Missalet ble utstyrt med tittelblad, noe som var nytt og uvanlig. De første trykte bøker begynte gjerne rett på, i samme stil som eldre håndskrifter. Typisk var det første ordet «Incipit», «Her begynner». Det ble etterhvert lagt til et smussblad for å beskytte første side, og så begynte man å bruke dette som tittelblad. På missalets tittelblad står Erik Valkendorfs våpen, samt teksten, her i oversettelse: «Messebok til bruk for hele Norges rike etter forskriften i det hellige erkestift Nidaros, korrigert og omhyggelig gjennomsett, renset og revidert, begynner her i herrens navn.» De kursiverte ordene er trykt i rødt. Den originale teksten på latin er: «Missale pro usu totius regni Norvegie : secundum ritum sancte Metropolitane Nidrosiensis ecclesie : correctum atque cum diligentia visum castigatum et revisum : Incipit in nomine domini»

I 1519 var det ennå ikke vanlig å sette kolofonen først i boka, så den finnes på siste side og lyder i oversettelse: «Missalet efter Nidaros kirkes bruk er lykkelig slutt. Trykt i København av mester Paul Reff, kannik sammesteds og av vår hellige herre paven tildelt tittel av akolytt ved Nidaros kirke, i det Herrens år 1519 på den 25. dag i mai.»

Etter et forord kommer kalenderen, der årets hellig- og festdager er angitt. Messetekstene er satt opp i to spalter, med store initialer for hver søndag. I likhet med moderne missaler inneholder de både tekstene og instruksjoner til presten. Disse instruksjonene omtales gjerne som rubrikker, fordi de er trykt i rødt – rødt heter på latin ruber.

Musikken klarte de ikke å trykke. Trolig har de manglet typer, og kom til at det var mer hensiktsmessig å føre inn dette for hånd. Det er trykt notelinjer i rødt, der tegnene så ble ført inn. Senere brukte man gjerne tresnitt eller kobberstikk for å trykke noter.

Skrifttypene som er brukt er basert på middelalderens håndskrift. Initialene er spesielt forseggjort, og særlig er dette tydelig i nattverdsliturgien der den innledende T'en i «Te igitur» er forma som Kristi kors. Tradisjonelle ligaturer, det vil si bokstavsammensetninger, og forkortelser er brukt. For eksempel finner man e med strek over, som er en forkortelse for est, 'er'; p mes strek over for per og p med strek under for pro.

Eksemplarer

Ti eksemplarer av missalet befinner seg i Norge, og ni av dem er i bibliotek. Nasjonalbiblioteket har tre av eksemplarene. Alle tre er katalogisert med betegnelsen D Pal, som står for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk. Dette er en betegnelse som brukes for trykte bøker datert før 1550.

Nasjonalbibliotekets eksemplarer er:

NTNU Universitetsbiblioteket har også tre eksemplarer:

  • LibR Qv.470, 01A001594: Er fullstendig, med 305 blad, inludert ekstra folio fra ominnbinding. Eksemplaret stammer fra Vardal.
  • LibR Qv.471, 01A001636: Består av 182 blad, 364 sider. Eksemplaret stammer fra Åmot.
  • KN Qv. 96, 01A002518: Består av 190 blad, 380 sider. Eksemplaret stammer fra Rennebu.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Missale_Nidrosiense&oldid=1803500»