Norsk Sangerforbund

Norsk Sangerforbunds logo.

Norsk Sangerforbunds fane.

Tonens Makt har blitt utgitt siden 1909.

Norsk Sangerforbund (NSF) ble grunnlagt den 1. mai 1908, og er den eldste landsdekkende sangerorganisasjonen i Norge. Det var opprinnelig et forbund for arbeiderkor, og het også en periode Norges Arbeidersangerforbund. I dag er NSF politisk og religiøst uavhengig. Alle damekor, mannskor og blanda kor kan være medlemmer, og det er også et eget utvalg for barne- og ungdomskor.

Ideen om å danne forbundet kom under et stevne i Kristiania i 1907. Folkets Hus skulle innvies, og det ble holdt LO-kongress og en større faglig konferanse i byen. I den forbindelse ble det holdt et stevne for fem kor fra Kristiania og fire fra andre steder: fagforeningskorene fra Fredrikstad og Sarpsborg og arbeiderkorene fra Horten og Drammen. Folkets Hus ble ikke ferdig i tide, men stevnet ble allikevel arrangert, og underveis kom det et forslag om å danne et landsdekkende sangerfordbund. Det ble valgt en komité for å forberede dette, og den 1. mai 1908 kom det formelle stiftelsen.

Medlemsbladet Tonens Makt kommer ut fire ganger i året. Den første utgaven kom i 1909, og skal ha vært det første sangerbladet i Norge.

Ved tiårsjubileet i 1918 var det bare kor fra Østlandet som var med. Det var også bare mannskor som fikk bli medlemmer. På landsmøtet i 1918 ble det vedtatt at også damekor kunne bli med, under forutsetning av at de hadde en tilknytning til arbeiderbevegelsen. Dette vedtaket førte til at forbundet begynte å vokse. Det ble danna distriktsforbund rundt om i landet, med Bratsberg Arbeidersangeres Amtsforbund, senere Telemark Arbeidersangerforbund, som det første.

I 1920-åra ble det danna flere foreninger som ikke ble med i Norsk Sangerforbund, ettersom de enten ikke hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen, eller de ønska å være nøytrale. Norges Landssangerforbund og Norsk Mandssangerforbund ble danna i 1921. Samme år ble det foreslått på landsmøtet til Norsk Sangerforbund å endre navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette ble nedstemt. Gjennom 1920-åra, som var en vanskelig tid for de fleste arbeidere, var koraktiviteter en kjærkommen avkobling fra bekymringer. Spesielt stevnene var viktige; de ga en mulighet til å reise rundt i landet og treffe andre arbeidersangere. I 1924 kom det et forslag om å utelukke damekorene, men dette ble nedstemt. I 1925 begynte forbundet med dirigentkurs.

Pinsen 1933 ble 25-årsjubileet feira i Oslo, med 39 kor på stevnet. Fjorten aktive sangere som hadde vært med fra starten av mottok spesiell heder på stevnet. 1930-åra ble også en god tid for forbundet, med dobling av medlemsmassen fra 1933 til 1938. Stevnet i Bergen i 1938, med femti kor og stor oppslutning fra bergenserne, ble det største i mellomkrigstida.

Rundt krigsutbruddet i 1940 var det 10 distriktsforbund og rundt 8500 medlemmer i NSF. Det var frykt for at forbundet ville bli stengt ned i likhet med andre deler av arbeiderbevegelsen, men merkelig nok skjedde det aldri. Tonens Makt ble stoppa en periode etter å ha vært litt for åpen i noen uttalelser, men ellers var det ikke noen restriksjoner mot forbundet. Den store utfordringa kom for de enkelte korene. Mange ble fratatt øvingslokaler, og det var også forbud mot samling i større grupper. Det ble umulig å arrangere stevner. I noen kor oppsto det motstandsgrupper. Da Haakon VII vendte tilbake til Norge i 1945 var omkring halvparten av de 8000 sangerne som hyllet ham på slottsbakken NSF-medlemmer.

Etter krigen kom det til nye medlemmer, men det var også en del som forsvant til andre sysler. Den første tida gikk med til å bygge opp forbundet igjen etter fem år med lite aktivitet. I 1947 kom det første stevnet, som ble holdt i Trondheim. Det var med 110 kor og 2200 sangere. Sangermiddagen måtte avvikles på fire ulike steder, med høytalerforbindelse mellom lokalene så talene kunne høres av alle. Ved 50-årsjubileet i 1958 ble det arrangert et nordisk stevne i Oslo, der det var med 7000 sangere. 3700 norske sangere framførte en fellessang med arbeidersanger.

Diskusjonen om navnet kom opp igjen etter krigen. Forslaget om å skifte til Norsk Arbeidersangforbund hadde blitt nedstemt tre ganger. De som ville skifte navn hadde fått et nytt argument siden sist. Norsk Sangerforbund ble nemlig forkorta NS, ikke NSF som i dag. Det å dele forkortelse med Nasjonal Samling var jo svært uheldig. Dermed gikk navneendringsforslaget gjennom på landsmøtet i Trondheim i 1949, med 121 stemmer for og bare 24 mot. Det ble også vedtatt at man skulle jobbe for barnekorsaken.

I 1970-åra ble vedtektene endra, slik at alle kor kunne bli medlem, uavhengig av tilknytning til arbeiderbevegelsen. Mange av korene og distriktsforbundene fjerna også arbeider- fra navnene sine.