Olaus Johannes Fjørtoft
Olaus Johannes Fjørtoft (født 19. januar 1847 i Haram, død 21. mai 1878 i Kristiania) var journalist, publisist og politisk agitator, kanskje den mest radikale i Kristiania i første del av 1870-årene.
Familie
Olaus Johannes Fjørtoft var sønn av lensmann og gårdbruker Amund Olsen Fjørtoft (1809–1895) og Anne Olsdatter Helland (1814–1898), og forble ugift.
Liv og virke
Olaus Johannes Fjørtoft vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøya i Haram. Faren var omgangsskolelærer før han ble lensmann.
Fjørtoft gikk på Borgerskolen i Ålesund 1859–1861 og deretter på Molde Lærde og Realskole 1861–1866, men måtte slutte begge steder fordi han kom i konflikt med ledelsen på grunn av sine radikale meninger. Han reiste deretter til hovedstaden og begynte på Heltbergs studentfabrikk. Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til examen artium, som han tok i 1869.
Senere livnærte Fjørtoft seg som privatlærer i matematikk og astronomi for studenter til andreeksamen ved universitetet. Miljøet han var del av i Christiania er skildret i Arne Garborgs Bondestudentar (1883), der Fjørtoft blir kalt Fram, etter et blad han og kretsen rundt ham utga 1871-1874.
Fjørtoft var sterkt påvirket av Christopher Bruun og folkehøgskoleideologien, og mente at prestene hadde for stor innvirkning på allmennskolen. Språkmessig var han ortofonist, og ville bygge skriftspråket på dagligtale.
I årene 1872–1874 ble Fjørtoft mer radikal, og kom med i den sosialistiske agitasjonen ledet av den danske salmakersvennen Marius Jantzen, den svenske snekkersvennen J. O. Ljungdal og den norske snekkersvennen Hagen. Han deltok på andre sosialistmøtet på Tjuvholmen i 1874 og meldte seg inn i den nylig etablerte Norske Arbeideres Forening. I Gunnar Heibergs skuespill Tante Ulrikke (1884) er dette møtet på Tjuvholmen skildret, med Fjørtoft som modell for rollefiguren “student Fredriksen”. Han var også modell for hovedpersonen Olav Toft i romanen Paa Forpost (1892) av Kristofer Kristofersen, som han for øvrig hadde gått på skole sammen med i Molde.
Fjørtoft ble i alle viktige politiske og kulturelle saker en motstander av det han så på som det gamle, autoritære regimet.
Fjørtoft hadde også sterk interesse for matematikk, og utga i 1877 to bind av et større læreverk, Lærebog i Praktisk Regning efter det nye Mynt-, Maal- og Vægtsystem, en pedagogisk nyvinning i sin tid.
Fjørtoft levde et liv som gjorde ham underernært og utsatt for sykdom, han fikk lungebetennelse og tuberkulose, og døde 31 år gammel på Rikshospitalet.
Ettermæle
I sin artikkel om Olaus Fjørtoft i Norsk biografisk leksikon beskriver Birger Risnes ham slik (utdrag):
| Hans måte å argumentere på og hans strenge, matematiske debattlogikk støytte mange bort, etter kvart også ein del som sympatiserte med han, slik at han døydde nesten vennelaus. Han døydde ung, berre 31 år gammal, men trass i eit kort liv makta han å setje varige spor etter seg innan kultur og politikk. Såleis var han med på å forme den nye nasjonen som voks fram sist på 1800-talet og inn i det nye hundreåret med 1905 og den nye arbeidsdagen for eit sjølvstendig Noreg. | ||
Olaus Johannes Fjørtoft er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet, en bauta, prydes av et innhugget portrettrelieff av ham.
I Oslo er både Olaus Fjørtofts vei på Stovner og Fjørtofts gate på Sagene oppkalt etter ham.
Som en hyllest kalte Arne Garborg sønnen sin opp etter ham; Arne Olaus Fjørtoft Garborg.
En bauta til hans minne ble avduket på Nogva i Haram kommune 8. juni 1975.
Galleri
Fra avdukingen av bautaen på Nogva.Foto: Ola Nogva
Relieff av Olaus på bautaen.Foto: Ola Nogva
