Ole Kjøstelsen (1783–1847)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Kjøstelsen hogde den første løven til frihetsstøtta i Ørje. Løven på bildet er en senere versjon.
Foto: Vidar Iversen (2009)

Ole Kjøstelsen (født 1783 i Rakkestad, død 1847 i Eidsberg) var dyrlege i Eidsberg i Østfold. Han var også kjent som en dyktig håndverker.

Ole Kjøstelsen fikk i 1806 et stipend fra Smaalenske Dragonregiment, og reiste til Veterinærhøyskolen i København for å studere. Han ble uteksaminert i 1810, og gjorde deretter tjeneste som militærdyrlege med en privat praksis på si. I 1814 gifta han seg, og kjøpte SpedstadTrømborg. Der bodde han til 1820, da han kjøpte Krukerud, og i 1827 kjøpte han Østre Brødremoen hvor han ble boende til sin død.

Ved siden av dyrlegegjerningen likte han seg i smia, og han skal ha vært en dyktig smed. Han drev også med møbelsnekring, og mange gjenstander som han smidde eller snekra er bevart i bygda. Da frihetsstøtta på Ørje skulle settes opp i 1834, fikk Ole Kjøstelsen oppdraget med å hogge ut den norske løve i stein. Resultatet ble ikke fullt så bra som hans andre arbeider, og samtidige kilder forteller at løven så mer ut som en sau. Den ble bytta ut til jubileet i 1884, og Kjøstelsens løve ble flytta til baksida av monumentet.

Kjøstelsen virka, som mange andre dyrleger, til tider også som vanlig lege. Dette ble det protestert mot fra andre leger i området, men på et tidspunkt skal Kjøstelsen ha gjennomført et keisersnitt som ingen leger villa ha turt å gi seg i kast med, og han fikk derfor fortsette uten flere protester.

I 1828 ble Ole Kjøstelsen blanda inn i en tragisk sak. Hans Christian Engebretsen og Tarald Taraldsen fra Torper kjøpte «rottekrutt», det vil si arsenikk, av ham. Det viste seg at de to mennene brukte arsenikken til å ta livet av Thor Svendsen i forbindelse med strid om deling av en gård. Kjøstelsen hadde to ganger avvist Hans Engebretsen da han kom for å få rottekrutt, men den tredje gangen ga han etter og solgte et lodd, det vil si omkring 16 gram av den sterke gifta. Dette ble han senere ilagt en nokså stor bot for, mens de to drapsmennene ble henretta i Eidsbergs siste halshogging.

Kilder