Roretrollet
Roretrollet opptrer i et gammelt sagn fra Rorevannet og var navnet på en dampbåt som gikk på Rorevannet ved Grimstad.
Utfyllende informasjon kan finnes i en artikkel i Agderposten 19. juni 1999 - av Gunnar Gundersen.
Dampbåten Roretrollet
Fra Grimstad bys historie (1927): " RORETROLLET.
Om end flere byer har set flere dampskibe ved sine brygger og gjennem sine kanaler, saa er vel Grimstad kanske den eneste, som er befaret av et saadant gjennem sine gater. Dette høres som trollskap og har ogsaa noget dermed at gjøre, idet dampskibet hette «Roretrollet», opkaldt efter det ifølge sagnet i Rorevandet værende uhyre.
Til lettelse og fremhjælp av kommunikationen mellem Grimstad og opland blev av interesserte i 1869 bestilt en liten dampbaat ved Bergens mekaniske verksted, bestemt for rute paa Rore- og Sønlevand samt Nidelven indtil Froland. Dens kostende var 2500 spd. (10 000 kroner). Da dette troll uagtet sine kræfter ikke magtet at bevæge sig paa landjorden, blev det en høstdag i ovennævnte aar landsat paa stranden ved fru Petersens brygge og anbragt paa en fra verkstedet medsendt stor vogn, hvorpaa dampbaaten sattes i bevægelse — ikke av nominelle, men av virkelige hestekrefter samt stort mandskap med velvillig assistance av byens gutter. Saaledes ruslet da trollet med sagte fart og smaa steg ad gangen op gjennem Storgaten, hvis nederste smale del det tillikemed sin ekvipage ganske utfyldte, saa flere trapper maatte vike plass. Efter en ukes anstrengende transport til Naudenæs kunde trollet endelig puste ut i sit rette element. Det blev dog ikke av lang varighet; 1 1/4 aar efter blev det befordret samme vei tilbake, denne gang ulike hurtigere, da det baade bar nedover og tillike var passende slædeføre. Trafikken var nemlig forliten, og da baaten ogsaa viste sig at være mere dypgaaende end kontrahert, uagtet der var foretat utdypninger, tok verkstedet den tilbake."
Glitne eller Roretrollet?
Anne Tone Aanby skriver i Fjære bygdebok - Krogen krets s 21 noe om Roretrollet: "I 1881 var det slutt på drifta ved Teglverket i Krogen. Det var vanskelig å få produksjonen til å lønne seg. Årsaken skal ha vært de høye fyringsutgiftene. Til hver brenning gikk det med 30 favner ved, har Tørres Esketveit fortalt. Størsteparten av denne veden kom fra sagbruk i Froland, frakta med elvebåten Glitne, på folkemunne kalt Roretrollet. Det var honved, men dyrt nok."
1869: Avisa Fædrelandet skriver om Roretrollet.
Tegning av båt på Rorevannet, kanskje "Roretrollet".
Sagnet om Roretrollet
"I Rorevatnet i Nedenes, som er omgitt av bratte fjell og ligger svært utsatt for kastevinder, lever Rore-trollet. Det viser seg i mangfoldige skikkelser, snart som en hest, snart som et høylass, snart som en stor orm og snart som en mengde mennesker. Nesten alle de som bor der omkring vet å fortelle både om trollet og om folk som har sett det. Om vinteren, når isen er på det sterkeste, kan en se at det på en eneste natt er blitt ei lang, brei våk med knuste isstykker i, og det er alt sammen Rore-trollets verk."
- (Fra norske sagn 1945)
Annet omkring Roretrollet
I Norsk læsebok for barneskolen (S. Bretteville Jensen, 1908) finner vi en fortelling med tittelen "Smaaguttene som skulde til Roreskogen og finde en kvie". Der dukker Roretrollet opp. Teksten er av Gabriel Scott, og han bodde som ungdom i Grimstad. Men dette har kanskje ikke noen tilknytning til Rore ved Grimstad.