Syrdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Syrdal
Sted: Sør-Audnedal
Fylke: Agder
Kommune: Lindesnes
Gnr.: 431
Postnummer: 4520

Syrdal ligger i nåværende Lindesnes kommune, og i utskiftingen av gården i 1864 beskrives de nåværende grensene mot Åvik, Svennevik, Lille og Store Opshus. Øyene og holmene på vestsida av innløpet til Syrdalsfjorden er stort sett også en del av gården. Navnet Syrdal kommer ifølge Oluf Rygh av det gammelnorske "Syrudalr". Han mener verbet "syra" skal bety væske som pipler frem og ha sammenheng med bekk [1], og det kan jo strengt tatt passe ganske bra.

Fra riktig gammelt av

Det er registrert flere funn som dokumenterer at det har vært folk lenge på Syrdal.

Rett innforbi Langvika, ved Seilskjeran, har riksantikvaren påvist et bosetnings- eller aktivitetsområde som dateres tilbake til steinalderen[2]. Det er funnet tilsammen 104 stykker av flint, derav en tverrpil. Litt lenger nord, nedenfor det nye renseanlegget, ble det funnet en annen steinalderlokalitet. Her ble det også funnet av del av kokepotte som sannsynligvis er fra middelalderen[3].

  • Bosetningsområde ved Seilskjeran

    Bosetningsområde ved Seilskjeran

  • Steinalderlokalitet ved renseanlegget

    Steinalderlokalitet ved renseanlegget

Både i bunnen av Raudhove og i Skoftevika er det registrert gravminner fra bronsealder, begge plasser er plassert ved sjøen[4][5].

Moderne tid

Den 09/06 1435 kunngjorde to lagrettemenn at Thorgils Styrmerssön erkjente å ha solgt Svinör, Skarvøy, Hammerøy og Olafsøy til Askel Thorsteinssön og at han hadde fått betaling for dette[6].


Allerede 27/01 1484 erkjennes det igjen at Finn Thorlakssön og hans svigermor Aasa Hugesdatter har mottatt betaling av Thorgils Anundssön for Svinør, Hammerøy, Skarvøy og Olafsøy, som Aasas ektefelle Thorstein Askelssön hadde solgt Thorgils [7]. Thorgild var da sønn til Aksel, som i 1435 hadde kjøpt øyene, og solgte det nå videre til Thorgils Anundssøn, som nok eide Syrdal på dette tidspubnktet og dette er etter all sannsynlighet den eldste skriftlige kilden som direkte er knyttet til Syrdal.

Tidsmessig befinner vi oss i senmiddelalderen mellom svartedauden i 1350 og reformasjonen i 1536. Fra norgeshistorien vet vi at perioden frem til svartedauden var preget av stor befolkningsvekst, noe som førte til at de gamle gårdene ble delt i stadig mindre bruk og at nye områder ble ryddet til bosetning og åkerdrift. Epidemiene reduserte imidlertid befolkningen til halvparten og i mange kyststrøk ble befolkningen mer eller mindre helt utradert. Dette førte til at de minst produktive gårdene, som var blitt anlagt som følge av den tidligere befolkningsveksten, ble forlatt til fordel for de eldre, mer lettdrevne og produktive gårdene. Som en følge av dette rådde det ofte uenighet om eiendoms og odelsrett til disse gårdene.

På begynnelsen av 1500-tallet bodde sønnen til Torgild, Anund Torgildssøn og kona, på Syrdal. De eide tilsynelatende gården alene, selv om størrelsen på gården nok var noe mindre enn senere og likheten med dagens Syrdal ikke nødvendigvis var så stor. Normann Syrdal (f.1914) fortalte at "de gamle samla seg der oppe for å kunne verne seg". Han siktet til at husene tidligere var samlet i et klyngetun i øvregarden, noe som står i sterk kontrast til dagens spredte bebyggelse. Vi vet ikke noe om hva slags bygninger dette var, men Torbjørn Låg skriver i "Agders historie" at det i tidligere tider var vanlig med langhus som samlet mennesker og dyr under samme tak. Det ble i høymiddelalderen mer vanlig med mindre, differensierte hus. Vi kan se for oss et klyngetun bestående av en og etterhvert flere stover, eldhus til matlaging, bur til oppbevaring av mat og verdisaker, samt forskjellige uthus. Smifjedt, den lille fjellnabben rett sør for leet i toppen av Ligåda, vitner om dette. Låg har også en prinsippskisse over en middelaldergård, som forklarer hvordan en gård som Syrdal kan ha sett ut. [8] Tunet ble normalt plassert høyt i terrenget og plassert umiddelbart i nærheten av Storåkeren. I utskiftingen kalles jordet sør for øvregården for "Øvregaardens storager", så det skulle stemme. Denne åkeren ble nok spadd med håndmakt og gjødslet med verdifull gjødsel. Rett sør for den fruktbare og lettdrevne storåkeren finner vi Skoftevollen, hvor voll er et annet ord for eng. Fra tunet gikk Ligåda som vei ned til utmark og Syrdalsstranda, som i all tid har vært viktig for samferdsel og fiske. [9]

Før Anund døde, gav han halvparten av Syrdal til Værne kloster i Østfold og halvparten til sin navnløse kone. Hva som fikk Anund til å gi halvparten av det han eide til et Johanittisk kloster vet vi ikke. Men ettersom Johanitterordenen på Verne kloster drev et hospital og er det nærliggende å lure på om gaven har hatt sammenheng med sykdom eller annen elendighet. Anund døde mens enka ennå var ung nok til å gifte seg igjen og det ser heller ikke ut som om Anund og kona hadde barn som vokste opp, ettersom ingen barn er nevnt i den påfølgende striden om odelen til Syrdal. Frasen om at "når mynten i kassen klinger, sjelen gjennom skjærsilden springer" tros være kjent for de fleste.

Når halvparten av gården ble gitt bort til et kloster, innebar imidlertid ikke det at munker drev halve gården eller solgte den til andre. Normalt betydde det at brukeren av gården måtte svare en årlig skyld, eller leie, til eieren av den del av gården han ikke eide selv.

Etter Anunds død klagede Thorstein Sigurdssön og Björn Arnbjörnssön, Anunds tidligere svogre, i 1517 gaven inn til lagretten ettersom deres ektefeller ikke hadde fått noen arv etter broren Anund. En lagmann og tre lagrettsmenn dømte den 20.juni 1517 Anunds gave til sin daværende kone som ugyldig og tilkjente Thorstein og Bjørn halvparten av Syrdal, mot at de betalte Anunds enke, som nå er Sigurds hustru, 2 mark gull. Det står ingenting om den halvparten som i sin tid ble gitt til Verne kloster, så vi må anta at denne ikke ble bestridt[10].

I1436 erkjente Arne Björnssön, at han med sin Hustru Ranveig Thorolfsdatters og deres Sön Thorolfs samtykke, hadde solgt 8 måned-madsbol i Skoftevik i Spangereids Sogn til Anund Aslakssön og motatt betaling for dette. Anund hadde dessuten frelst en teig i samme gård, som Einar Thorolfssön solgte ham, og for alt dette stilt gården Ramsland i sikkerhet [11].Et månedsmatbol var i seinmiddelalderen en måleenhet på landskyld og tilsvarte i sin tid verdien av mat en mann i leidgangsferd måtte uttyres med. Månadsbolet ble gjerne oppgitt i en laup smør (15,4kg), 1/3 skippund mel (ca 50 kg) eller en våg fisk. Ettersom salige Anund samtidig løste ut ytterligere en teig i Skoftevika, kan vi anta at gården kanskje tilsvarte 10 månedsmatbol, som i såfall tilsvarer en årlig skatt på 154 kg smør. Torbjørn Låg anslår i Agders historie 800 - 1350.[12] at landskylda utgjorde mellom 1/5 og 1/6 av bruttoproduksjonen på gården. Da vil en gård på 10 månedsmatsbol kunne ha hatt en produksjon på 400 kg smør og 3500 kg korn, noe som med 25-30 kg smør produsert pr dyr tilsvarer 14 kyr og 30 mål åker (5,5 fold). Dette må selvsagt nærmest anses som et tankeeksperiment med mange usikkerhetsmomenter, men uansett tyder eksempelet på at Skoftevika må ha vært en en gård med en betydelig størrelse.

Opplysningen om at han satte nettopp Ramsland i pant, er litt artig. De gamle snakket om "Syrdalskongen", en mann som skulle ha vært en storkar som eide land mellom Syrdal og Ramsland. Ågot Gulbrandsen refererer i Svinørboka også til dette. Her skriver hun at kongen av Syrdal i følge sagnet skal ha eid all grunn mellom Narvesundet og Ramsland i perioden etter svartedauden. Sagn er nå heller kleine som kilder, men en kjerne av sannhet finnes gjerne. Ettersom 1436 ikke er all verdens tid etter svartedødens slutt rundt 1350 og Anund Aslaksøn bevislig hadde eiendom både i Skoftevika og på Ramsland er det mulig å tenke seg at han var den opprinnelige Syrdalskongen som vi har hørt om.

På motsatt kant, mot Opshus, ser det ut som om det har vært to gårder til. Kildene her er betydelig tynnere og begrenser seg til en grensegang som ble foretatt den 09/08 1550 mellom gårdene Opshus og Rofsvik, der eierene Olaf Thomassøn og Thjodgeir Herleikssøn kom overens om grensene. Dette må dreie seg om Russevika, som etter alt å dømme var en av ødegårdene under Syrdal. Sannsynligvis var Lille Opshud også en ødegård under Syrdal på denne tida, ettersom de remses opp i et senere skifte.

Den 16/05 1527 er det på ny bråk om hvem som har nærmest odel på Syrdal. Thore Gunnarsson og Anund Hugessøn tilkjennes nå Syrdal, ettersom flere har vitnet på at Thores hustrud Steinvor Olavsdatter har nærmere odel enn Thorstein og Bjørn som ble tilkjent Syrdal i 1517. Nå skal Bjørn og Thorolf erstattes med 5 mark gull for Syrdal. Ettersom 5 er i overkant av det dobbelte av 2, og det i dommen ikke nevnes noe om Verne kloster, er det naturlig å anta at det nå er snakk om hele gården.[13] Den 25/04 1528 bregener en lagmann på Agdesiden og 5 lagrettsmenn det beløpet som Bjørn Arnbjørnssøn, samt Thorolf Thorsteinssøn og hans brødre, skal få av Thore Gunnarssøn og Anund Hugessøn for bl.a. Syrdal og Svinør etter dommen i 1527.[14]

Olaf Thomassøn (- ca 1570)

I 1544 selges Syrdal videre, nå til Olaf Thomassøn fra Landøy i Mandal. Den 13/01 selger først to av Thore Gunnarsøns sønner, Asbjørn og Gunnar, den del som deres far eide av gården Syrdal, med underliggende ødegårder til Olaf Thomassøn.[15]. Litt senere på året, den 03/06, selger også den tredje broren, Egil Thoresen, sin del av Syrdal til samme Olaf.[16] Det er nærliggende å tro at han overtar resten av gården av Steinvor Olavsdatter, Thore Gunnarson sin kone, som sannynligvis er hans tante?

Området rundt Russevika har imidlertid ikke vært en del av Syrdalsgården på dette tidspunktet, men har snarere utgjort den søndre delen av nabogården Store Opshus. I sånn omtrentlig 1430-40 ble det nemlig satt opp brev der Tord Bonde solgte nedre halvpart i Opshus til Aslak Olavson og fikk betaling for det. Den 09/08 1550 kom Olaf Thomassnø som eier av Rofsvik til enighet med eieren av Opshus om grensen mellom gårdene i en dom og Russevika har siden dette vært en integret del av Syrdalsgården.

Videre vet vi at Anund og broren Haarek Hugessøn, sammen med Olaf Thomassøn, den 12/02 1535 kjøper hele gården Skoftevig av Asbjørn Jørundssøn på hans egne, hans fars og hans bror, Nils, sine vegne. [17]

Hvordan fordelingen av Skoftevika ble gjort mellom de tre eierene står det ikke noenting om, og når Skoftevika nevnes senere står det ingenting om andre eiere enn Olaf sine etterkommere.

I følge et sagn gjengitt i samlingen Norske sagn av Andreas Faye i 1833 kan vi lese:

"En bondemann fra gården Syrdal som var ute og fisket på Svinørfjorden, ble høyt forbauset over å se sin avgud komme flytende til seg på vannet. Han tok straks bildet bildet opp og brakte det i stillhet hjem, der han beholdt det i hemmelighet i lang tid før han bekjente det for presten. Noen skal også ha det til at det var av gull, men at det fløt på grunn av sin hellighet".[18].

For alle som har sett statuen av Peder Claussøn Friis der han kaster helgenstatuer i elva er det nærliggende å forstå hva slags forgylte helgenbilder som kom flytende ned Audnaelva. Det er også viktig å merke seg at bondemanen fra Syrdal så nettopp sin avgud komme flytende. Som kjent var Olav den Hellige en sentral norsk helgen før reformasjonen og det er derfor nærliggende at det var nettopp en Olav som var bondemannen fra Syrdal. Dette innebærer imidlertid at det ikke var Peder Claussøn Friis (1545-1614) som rensket Valle kirke for helgenbilder, men snarere faren sogneprest i samme kirke Claus Torolvsson Friis (død 1566). Gustav Storm hevder i artikkelen om Peder Claus og hans skrifter fra 1881 at dette skyldes at prost Jens Saxe (død 1812) i Valle kirke som samlet og skrev ned en del eldre sagn, knyttet alle sagn til enten Peder Claussøn Friis eller hans etterfølger Hans Jørgenssøn, rett og slett fordi han ikke visste om eldre prester i Valle.[19].

Etter at Olaf Thomassøn døde var det den 21/06 1570 arveskiftet mellom sønnene Thomas, Thorgeir og Gest Olafssønner. Fire lagrettsmenn av Lister len bevitner at de har vært til stede og at jordegodset på Syrdal og Landøy ble delt slik at gården Syrdal tilfalt Thomas og Thorgeir, mens Gest fikk Landøy i Mandal der Olaf opprinnelig kom fra. Thomas og Thorgeir skulle riktignok eie en hud på Landøy, men Gest og hans etterkommere skulle ha rett til å leie denne.[20].

Torgier Syrdall betalte i 1594 den såkalte Akershusskatten på 30 danske shilling (? xxx SS dannshe), som alle fullgårder skulle svare.I Kristian Fjeldskårs oversikt over akershusskatten er Torgier Syrdal oppgitt å ha betalt 1,98 i skatt.[21]

"Tomas Olafsson på Syrdal i Sør-Audnedal. Toomus Olaffsson beseglet 14/9-1548 et kjøpebrev på ødegården Østre Try i Søgne sogn (DN VIII nr. 792, Kvåvig i Å sogn, Lyngdal). tomesz olaffzøn utstedte 26/5-1554, som nr. 1 av 3 svorne lagrettemenn i Audnedal, vitnemål om skifte av jordegods mellom seks søsken, alle barn av Hårek [Hugesson på Eigeland] (DN XXI nr. 999, Eigeland i Sør-Audnedal). Tomas Olafszon paa Siirdall vitnet 15/2-1557 på tinget på Foss om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Tomas var sønn av Olaf Tomasson, og bror til den Torgeir Olafsson på Syrdal som 15/2-1557 vitnet sammen med Tomas". [22]

"Torgeir Olafsson på Syrdal i Sør-Audnedal. Tomas Olafszon paa Siirdall, Torgier Olaffszonn i samestedt, vitnet 15/2-1557 på tinget på Foss om hva Tjodgeir Gunnarsson og Trond Torkildsson på Rødberg hadde sagt (DN VI nr. 789, Foss i Sør-Audnedal). Torgeir var sønn av Olaf Tomasson på Syrdal og bror til Tomas Olafsson sammesteds".[23] [24]

Denne parten i Landøy fører til en senere krangel om lakserett og fra rettsaken om dette i 1655 blir skiftet fra 1602 mellom Torgeir Olafsøn og hans brødres barn ved navn Gjest Thomassøn, Gieru Matz og Tolleif på deres kvinders vegne ved navn Stevor Ingeborg og Barbra Gestisdattror lagt fram.[25]. I forum på internett diskuteres det mye, deriblant også denne omtalte rettsaken i 1655 og jeg lener meg i det følgende på Kristian Fjeldskaard sitt sammendrag på arkivverkets forum.[26]. Torgeir og sønnen Olaf fikk i 1602 (eller var det 1604? De lærde strides) halvparten av Syrdal, med halvparten i Lille Opshus og Skoftevik, samt en tredjepart i Gaasesten. De fikk også halvparten av alle de støene som til forne Syrdal som Torgeir tidligere var blitt tilbudt av sin bror Tomas. Hva dette dreide seg om forstår jeg ikke helt, men ettersom Svinør og øyene ikke er nevnt slik de pleier, kan det kanskje dreie seg om dem? Torgeirs avdøde bror hadde tatt søsteren Stenvor på sin part. Hvorfor dette nevnes forstår jeg ikke, ettersom det virker som om han, og senere sønnen Gjest, fikk nøyaktig det samme som Torgeir, nemlig halvparten i Syrdal, halvparten i lille Obshus, halvparten i Skoffthevig og tredjeparten i Gaasestein og halvparten i alle de støe? som ligger til forne Syrdal. Den tredje broren, Gjest på Landøy, fikk tilsynelatende tre døtre. Mennene deres Gieru, Matz og Tolleif fikk på deres quinders vegne alt Landøen med sine tilliggelser. Det nevnes da ikke noe om den huden med leie som Gest skulle betale brødrene på Syrdal. Stø etc, sannsynligvis knyttet til Langøy, skulle Torgeir, Giest og deres svogringer bruke når de selv vil.

Olaf Thorgeirsøn og Gjest Thomassøn

Dette innebærer altså at Syrdal, med halvparten av Lille Opshus, Skoftevika, Svinør og øyene i 1602 ble delt mellom to fettere, Olav Thorgeirsøn og Gjest Thomassøn (Maritte Thomasdatter?) som var sønner til henholdsvis Thorgeir og Thomas som arvet hver sin halvdel av Syrdal i 1570.De arvet også hver sin tredjepart av Gåsestein og rettigheter på Landøy.

Samtidig som dette skjedde var det endringer i forvaltingen av Lister len som tidligere var blitt styrt fra Bergenhus. Lister len ble nå overført til Nedenes len, som fra før omfattet Mandal, Nedenes og det såkalte Råbyggelaget. Peder Grubbe til Aalstrup, som siden 1597 hadde vært lensherre i Nedenes Len, beholdt som normalt 1/5 av det han krevde inn av avgifter og skatter til kronen. Men dette kan ha ført til at han ble i overkant nidkjær på å kreve inn skatter og allerede året etter innsettelsen klagde bøndene i Mandal og Nedenes på ham[27].

Allerede i 1603, året etter at Lister blir overført til Nedenes, klager også listerbøndene på Peder Grubbe. Deres første klagepunkt går på at det er innført en ny Ledningeskatt, som enkelt sagt innebar at vernepliktige slapp verneplikt mot å betale en spesiell skatt. Denne skatten var vedtatt på Herredagen i 1599, så her kom bøndene ingen vei. På anklagene om at lensherren forlangte forkjøpsrett og selv bestemte prisen på fisk, at han innførte "ægt til hver Fogedgaard" og krevde urettferdig skatt av strdansittere og ødegårdsmenn, fikk bøndene imidlertid medhold. Dette førte til et dårlig forhold mellom lensherren og bøndene, som i 1604 igjen klagde på lensherren sin til herredagen i Bergen. Nå anklager de Peder Grubbe for å vilkårlig ha hevet landskylden for flere gårder og å ha "straffet paa Livet en Kvinde, hvis Mand havde taget Kongens Vraggods".

Samtidig anklager Peder Grubbe listerbøndene for oppvigleri, særlig 4 listerbønder som på skattetinget "havde gjort Vanskeligheder ved at betale Ledingen og siden havde holdt Møder om at faa istand Klager til Kongen". De fire bøndene som den 9. juli 1604 måtte møte i Bergen var Thore Logh, Trond Myscheland, Bjørn Nackestad og Oluff (Thorgeisøn) Syrdall. De gjensidige anklagene er omfattende og dommen er lang og omfangsrik. Kjennelsen er imidlertid kort og frikjenner listerbøndene: "...bønder på Lister bør for den sagk og tiltale kvitt og angerløse være"[28].

Det er lett å la seg imponere over at fire bønder fra Lister tar opp kampen mot en mektig lensherre fra en dansk adelsslekt på egne og andre Listerbønders vegne. Noe av bakgrunnen kan være nettopp "vår" Olaf, som hadde slekt på Landøy i Mandal der de klagde på Grubbe allerede i 1598. En viktig årsak til at det gikk så bra som det gjorde var nok likevel presten i valle kirke, den berømte og , bokstavelig talt, sagnomsuste Peder Clausen Friis. Han ble også anklaget av Peder Grubbe på det samme herremøtet i Bergen for det man kan kalle tjenesteforsømmelser og til og med drap. Ettersom presten var godt forberedt og blant annet kunne bevise at det angivelige drapsofferet faktisk levde lenge etter at han skulle ha blitt drept, ble han i det store og hele frikjent for Grubbes anklager[29]. En av grunnene til at Grubbe anklaget Friis kan ha vært at han, som lese og skrivekyndig prest, har bistått de fire listerbøndene i deres opprør mot lensherren. Peder Grubbe ble ved utgangen av regnskapsåret i mai 1605 fjernet fra sine verv[30].

I 1610 møtte Gjest Thomassøn (ikke olaf slik det står i bygdeboka), sammen med lensmann Enner Christiansen og Gammel Fasseland, på kongehyllingen i Akershus i 1610.[31][32]. Christian, 7 år gammel og prins av Danmark , ble da hyllet som tronfølger. Han var eldste sønn til den mer kjente Christian quart [33].

Thamas har opptrådt som tollfogd på kongens vegne. For årene 1564 og 1565 kunngjorde Jens Riiber den 30. oktober, fogd over Lister len, at Tommes Syrdal får kvitt og fri for all den kongelige toll han hadde oppebåret på kongens vegne. Også den 12. november 1566 er det bevart en tilsvarende kvittering, denne gangen signert Hans Villumssen.

I odelsmantallet fra 1624 er Syrdal oppgitt som fullgård på 4 Huder, men dette inkluderer Lille Opshus og en ødegård. Om ødegården er Lille Opshus eller en annen plass står det ikke noe om. Olaf og Gjest eier 1 og 1/2 hud, samt 8 engelsk hver, mens Capitelet i Stavanger eier 3 engelsk.

Gjest er fremdeles oppført med 6 1/2 engelsk på Gåsestein, mens de to andre eierandelene hører til Anders på Lille Opshus og Valle Prestebohl [34]. Olaf skal til gjengjeld eie en hel hud på gården Føriland i Hauge[35].

Engebret og Håskuld Olsen (Brn. 1-6 og 9)

Sønn til Olav Engebretson (se over), Engebret Olavsen (f.1580), oppgav å være 85 år da det ble ført matrikkel i 1665. Han hadde da 7 1/2 engelsk i Syrdal[36]. Han hadde to sønner, Thorgje (f.1610), som bodde i Skogen på Skofteland [37] og Ole som hadde like stor andel i Syrdal som ham selv.

Etter alt å dømme arvet Ole onkelens ( Håskuld Olavsen) andel, ettersom denne tilsynelatende "bare" fikk en datter, Siri Håskuldsdatter (-1723). Det ser ikke ut til at Siri stiftet familie og ved skiftet etter henne i 1723 er det oppgitt at hun hadde 1 1/2 engelsk etter faren. Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus[38].

Engebrets, Olas og Siris andeler utgjør omtrent halvparten av Syrdal som Ola Thorgeirson arvet i 1610

Ola gift med Marthe Olsdatter hadde sønnen Ole Olsen (f.1659) gift med Anne Bjørnsdatter på Lille opshus (begge døde 1730) og Bjørn Olsen (f 1663). Etter Olas død giftet Marthe seg på nytt med Peder Bjørnsen og fikk da barna Anna, gift med Samuel Rasmussen på Reme, Marthe gift med Gunder Børufsen Kåfjord, Gunvor? (se bygdeboka side 502

Bjørn Olsen (1663- før 1760) gift med Gunnlu Bjørnsdatter overtok bruket på Syrdal og skiftet 1760 7,5 engelsk.De fikk barna Børu som overtok på Syrdal, Ole som var gift i Amsterdam, Tore som var til sjøs fra Amsterdam og Anna som var forlovet med Hans Andersen på Syrdal. Ole Bjørnsen hilser hjem til sin bror Børu og svogeren Hans Andersen i et brev som en ukjent ung sjømann skriver hjem til sine foreldre fra Amsterdam: "Hiert elskede aller kiereste foreldre .... ligger i en sovested hos Olle Biørnsen Syrdal .....Og olle Syrdal beder at de hilser hans broder Børu Biørnsen og sin svoger Hans Andersen meget flittig at han lever vel og takker sin svoger for det han styrde over til han, intet videre. https://www.nb.no/items/56447c393e0e00243002423fa7f004b1?page=187&searchText=syrdal

Børu Biørnsen (1722-) og Ingeborg Olsdatter Syrdal (delt i 1, 2,3, 4, 5,6 og 9)? . Barna Bernt (1767-) gift i 1800 med Ingeborg Ambjørnsdatter Åvik (1761 -1811), Ola (1771-), Reier (1773-) gift i 1805 med Anne Bårdsdatter fra Lohnestrand, Gundlu (1766- ) gift med Ole Ouensen Åvik, Aase (1776- ) gift med Søren Torbjørnsen fra Åvik, og Engel (1781- ) gift med Peder Baardsen fra Lohnestrand.

Brn 1 og 2:

Bernt Børusen og Ingeborg

Elisabeth Aasilla Berntsdatter og Erik Olsen Stensland

Ole Eriksen og Johannes Eriksen delte bruket i 1 og 2 i 1858

1: Bruk G bestod i 1864 av ett bruk, 605a på 1 mark og 70 øre , eid av Ole Eriksen.

  • 08/06 1900 Skjøte fra Ole Eriksens arvinger til Knut Jakobsen. Det er spesifisert at salget også gjelder våningshus og uthus på bygslet tomt i Svinør, samt 1/8 av Syrdals grunnleie i Svinør [39].
  • 04/06 1910 Skylddeling der Fagervold bnr. 15 ble utskilt til Teodor Olsen Syrdal [40].
  • 22/04 1933 Skjøte fra Knut Jakobsens bo til sønnen Sverre Jakobsen [41].

2: Bruk F bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 605b på mark og øre , eid av Johannes Eriksen.

  • 7/12 1929 Skjøte fra Johannes Eriksens enke, Rebekka Eriksen, til datteren Emilie Eriksen [42].
  • 04/10 1946 Skjøte, med føderåd fra Emilie Eriksen Lehne til Margit Bøe Syrdal [43].
  • 12/05 1956 Skjøte til Trygve Gustavsen
  • Senere skilt ut bnr. 24, 41, 42, 49 og 64.

Eier av bnr 2 i 1950 var Gunnar Steinsland.[44]

Nåværende eier Tone Camilla Pedersen

3, 4, 5:

Ole Børufsen g Gulina Olsdatter Syrdal

Børu Olsen

Ole Børusen

Solgt på auksjon til Ole Olsen g Johanne Ellefsen Syrdal

delt fra 3 og 5, resten solgt til Børuf Christiansen, deretter nils Salvesen Hægeland, ole reinertsen Feland

brn 4

Bruk L bestod i 1864 av to bruk, 606a og den andre halvparten av halvparten av 606a (606a1), på tilsammen 48 øre, eid av Børuf Christiansen.

  • 22/04 1897 Skjøte fra Børuf Kristiansens eneste myndige og legitimerte arvinger til Nils Salvesen Hageland. Her spesifiseres påstående husebygninger og tilhørende rettigheter og herligheter [45].
  • 20/05 1903 Skjøte fra Nils Salvesen til Ole Reinertsen Feland [46].
  • 02/02 1907 Skjøte fra Ole Feland til Bernhard Børufsen [47].
  • 19/03 1921 Skjøte på fra Bernhard Børufsen til Hans Engelhard Larsen, spesifisert hus og tilliggende herligheter og rettigheter [48].
  • 07/05 1921 Skyldeling der bnr. 18, Solkroa (58.040263° N 7.227894° Ø) ble utskilt til Tobias Johnsen. [49].
  • 10/09 1921 Auksjonsskjøte til Adolf Larsen Stokke etter Hans Larsen [50].
  • 20/05 1922 Skjøte fra Adolf Larsen stokke til Oskar Albertius Karlsen Rønneblad, med påstående hus og rettigheter [51].
  • 14/04 1928 Skjøte fra Oskar A. Karlson Rønnblad og Sara Olivia Rønnblad til Birger Hansen <[52]. Det ser (som sagt i under bruk 12) ut som at Oskar A.K. Rønnblad nå befinner seg i USA. Det er derfor tinglyst en fullmakt til kona Sara O. Rønnblad [53]. Sara Olivia Rønnblad bruker også navnet Vivian Rønneblad, noe som også bekreftes [54].

Eier av bnr 4 i 1950 var Birger Hansen.[44]

Nåværende eier er Aase Solveig Hansen

Folketelling 1910

Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Bernhart Børufsen 10.08.1878 Spangereid Sogn Husfader Gift Gaardbruger Selveier og Bryggerarbeider Fraværende
Tobine M. Børufsen 07.09.1879 Øustad Sogn Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Arne Emil Børufsen 08.12.1904 Spangereid Sogn Sønn Ugift Sønn Bosatt

3 og 5: Bruk K bestod i 1864 av to bruk, 613 og halvparten av halvparten v 606a (606a1), eid av Petter Willumsen. Selv om de to brukene ble eid av samme person har de fortsatt å ha to ulike bruksnummer etter utskiftingen.

Bnr. 5:

  • 20/10 1923 Skylddeling der Fredly (bnr. 20) (58.033759° N 7.221622° Ø) ble utskilt bra bnr. 131/5, 131/6, 131/9, 132/7 og 132/8 til Emil Thorsen Åvik [55].
  • 18/07 1931 Tvangsauksjonsskjøte til Kristian Børufsen [56].

Eier av bnr 5 i 1950 var Kristian Børufsen.[44]

Nåværende eier er Kjell Egil, Liv Torhild og Tor Arne Klungland.

Bnr. 3:

  • 24/06 1922 Skylddeling der bnr. 19 ble utskilt til th. Wilhelmsen, uten herligheter. [57]
  • 24/06 1922 Skjøte fra Petter Willumsens legitimerte arvinger til Gerhard Pedersen, med påstående sommerfjøs og herligheter (ibid).

Eier av bnr 3 i 1950 var Peder Pedersen.[44]

Nåværende eier er Loyd Jonathan Biktjørn

Folketelling 1910

Det ble i 1910 ikke registrert noen bosatte på bruk nummer 5 eller 3.

6 Fra Ole Børusen til Bernt Tobias olsen , ole Karl Berntsen, Karl Bentsen solgte til RJ Møskedal

Bruk E bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 606b på mark og øre ?, eid av Bernt Tobias Olsen.

  • 10/10 1884 Skjøte med føderådskontrakt fra Bernt Tobias Olsens enke og barn til Karl Berntsen [58].
  • 19/02 1892 Skylddeling der Kalveviga (bnr. 14) (58.038751° N 7.232119° Ø), ble utskilt til R.J. Mørkesdal [59].
  • 20/10 1923 Skylddeling der Fredly (bnr. 20) (58.033759° N 7.221622° Ø) ble utskilt bra bnr. 131/5, 131/6, 131/9, 132/7 og 132/8 til Emil Larsen? (Åvik).
  • (Føderåds)Kontrakt fra Karl Berntsen og Amalie Børufsen til datteren Amanda Berntsen [60]
  • 26/08 1933 Skjøte fra Amanda Berntsen til Margit Syrdal [61]

Eier av bnr 6 i 1950 var Thorleif Øidna.[44]

Nåværende eier Jan og Signy Johnsen

Folketelling 1910 [62]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Ole Karel Berentsen 16.07.1853 Søndre Undal Husfader Giftt Gaardbruger, Selveier og Skibstømmermand Bosatt
Amalie Berentsen 10.08.1852 Søndre Undal Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Oluf E. Karelsen 18.07.1891 Søndre Undal Sønn Ugift Gaardsarbeide Fraværende
Amanda Karelsen 10.11.1893 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt

Brn 9

Gunluf Børusdatter og Ole Ouensen

Rolf Olsen

Reinert Andreas Olsen

Rudolf Reinertsen

Teodine og Thorvald

Gerd og Kaare Syrdahl

Kenneth Syrdahl

  • 28/06 1819 Skjøte fra Ole Ouensen (?) til Rolf Olsen på bruket for 500 riksbanksdaler [63].
  • 1854 Til sønnen Reinert Andreas rolfsen
  • 1895 til sønnen Rudolf Reinertsen

Bruk B (bnr 9) etter utskiftingen i 1864

  • 24/09 1895 Skjøte, med føderåd, fra Reinert Rolfsen til sønnen Rudolf Reinertsen [64].
  • 24/08 1921 Skjøte fra Mathilde Reinertsen til sønnen Thorvald Rudolfsen [65].
  • 02/09 1981 Bnr 38, utskilt.
  • 19/06 1992 Bnr 40, utskilt.
  • 21/07 1993 Bnr 48, utskilt.
  • 06/10 2005 Bnr 54, utskilt.

Eier av bnr 9 i 1950 var Thorvald Syrdal.[44]

Nåværende eier Kenneth Syrdahl.

Folketelling 1910 [66]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Ole Rudolf Reinertsen 07.08.1857 Søndre Undal Husfader Gift Gaardbruger, Selveier i Amerika: Gaardsbrug Fraværende
Mathilde Reinertsen 24.08.1863 Spangereid Sogn Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Ragnvald T. Rudolfsen 05.11.1889 Spangereid Sogn Sønn Ugift Jordbrugsarbeide Fraværende
Torvald G. Rudolfsen 27.05.1891 Spangereid Sogn Sønn Ugift Gaardsarbeide Bosatt
Rosalia M. Rudolfsen 24.09.1894 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt
Margit O. Rudolfsen 13.09.1903 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt
Olga T. Rudolfsen 05.07.1905 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt

Håskuld og Thomas Gjestsen (7,8,10,11 og 13) (sønner til Gjest Thomassen)

Thomas Gjestsen (d.f. 1675)

Thomas Gjestsen lånte i 1672 10 RD av Peder Håskuldsen. Som pant satte han sin 1/4 part i av Svinør. Sønnen Gjest Tomassen solgte i 1675, på egne og sine søskens vegne, denne parten til Peder. Det ser senere ut til å ha blitt bråk om dette salget og Peder er blitt stevnet av Ole Jonssøn, Ola, Huje og Tosten Thomasen [11].

Håskuld Gjestsen (ca 1610)

Håskuld er i skattematrikkelen av 1647[67] oppgitt å eie 1/4 av Syrdal, nemlig 3/4 Hud, tilsvarende 9 engelsk. I skiftet[68] etter ham i 1681 er det imidlertid oppgitt at han har eid hele 15 engelsk på Syrdal. Kona, Maritte Vreisdatter som tilsynelatende kommer fra Å sogn i Lyngdal, etterlater seg i tillegg 6 2/3 engelsk odelsjord der. De har 5 sønner sammen,som hver får sin broderslodd.

Gjest Syrdal Tilstede
Knut Birkeland Tilstede
Tosten Bierge Tilstede
Ånen Birkeland Fraværende
Knut/Peder? Håskuldsen Fraværende

Merknad: I skiftekortet står det oppgitt to "Knut", som begge skal være sønner av Håskuld Gjestsen. Bare ved å bytte ut en av disse med Peder går opplysningene fra andre kilder opp.

- Knut og Ånen er oppgitt å komme fra Birkeland. Ettersom de ikke setter senere spor etter seg på Syrdal er det mulig at de bor på Birkeland i Å prestegjeld i Lyngdal.

- Peder Håskuldsen (1630 - 1709) kjøpte i 1675 Thommes Gjestsens 1/4 av Svinør. Gift med Siri Gullufsdatter (d.1726). Se side 391 i Svinørboka.

Ole Pedersen 1666-1760 1. Karen Pedersdatter 2. Guri Aanensdatter Svinør

Ole og Karen fikk ingen barn som levde opp. Etter Karens død giftet han seg med Guri Aanensdatter den 12.04.1751. Han Ser ut til å ha samlet seg opp parter av Svinørgården. I 1724 fikk han farens 5/6 engelsk i Svinør, deretter fikk han i 1727 Vrej og Hoskuld Tostensens 5/12 engelsk, samt 5/24 engelsk som kona hadde arvet etter sin første mann. i 1728 makeskiftet han dessuten med Vrej gjestsen, slik at de begge fikk 5/24 i henholdsvis Åvik og Svinør. Til sist kjøpte han i 1741 1/24 part i Svinør av Morten Werner Halling og Hellig Jonsen Opshus, hvor sistnevnte var gift med Guri fikk, etter Ole sin død i 1760,lov av Syrdalsfolk til fortsatt å få leie hustomta til hus nr 21 i Svinør. Se flere detaljer i Svinørboka s 393 [69].

Hoskuld og Ingeborg fikk tre døtre, Svane (1700-1732), Berthe (1702-1782) og Guri. Berthes datter, Abelone Olsdatter, overtok etterhvert Ole og Guris hus nr 21 i Svinør.

Hoskuld Pedersen ? -1727 Ingeborg Askildsdatter
Guluf Pedersen Nevnt i 1720 Svennevik
Valborg Pedersdatter Huje Bjørnsen Skofteland
Jon Pedersen - 1775
Berte Pedersdatter ?-1734 Los Anders Stigansen Svinør
Guri Pedersdatter ? -1733 Bertel Olsen Syrdal bnr11

- Gjest Håskuldsen (1640-)Barna Thommes Gjestsen gm Barbro og Åse Gjestdatter gm Hellig Johnsen fra Opshus. Thommes pantsatte i 1672 sin 1/4 av Svinør til sin onkel Peder Håskuldsen, som senere i 1675 kjøpte den samme parten av Gjest Thommesen. Hellig solgte i 1741, sammen med Morten Werner Halling 1/24 part i Svinør til Ole Pedersen.

- Tosten Håskuldsen er oppgitt å bo på Bjerge, sannsynligvis ved Reme under farens skifte. Han var gift to ganger og det er mulig at han bodde her med sin første kone Guri Gjestdatter. Guri, som var enke etter Thorgius, hadde barna Haagen Thorgiussen og Ingeborg Thorgiusdatter fra tidligere. Hun og Tosten fikk døtrene Guri og Ingeborg Tostensdatter sammen. Guri ble gift med Peder Anbjørnsen i Åvik, mens Ingeborg giftet seg med Nils Hansen på Syrdal. I Tostens eget skifte[70] fra 26.06.1732 er det også oppgitt at han hadde tre sønner med enka Anne Bertelsdatter, nemlig Håskuld, Engebret og Gjest. Det er verdt å merke seg at Engebret da befant seg i Holland, noe som ikke var helt uvanlig på den tida. Anna, født i 1654, døde allerede året etter Tosten. Hun ble gravlagt den 19 mars 1733, 79 aar ringere end 6 uger[71]. Tosten etterlot seg 5 engelsk i Syrdal og 5/6 engelsk i Åvik, mens boet ellers ser ut til å ha hatt negativ verdi.

Tosten Hoskuldsen og Ole Aadnesen Haaverstøle bekreftet den 08.10.1723 på Siri Håskuldsdatters arvingers vegne å ha mottatt 8 riksdaler av Salve Olsen og Gulluf Pedersen og Thomas Corneliusen for 1 1/2 engelsk som Siri hadde arvet etter sin far Hoskuld Olsen. De to førstnevnte holdt til på Syrdal , mens Corneliusen hørte hjemme på Opshus[72].

Engebret Tostensen (608)

  • 28/10 1734 Ingebret Tostenssøn gift med Ingeborg Vrejsdatter[73]. Skifte etter Ingebret 15/6 1748, overlevd av Ingeborg. Tre sønner Wrey (10), Tosten (7) og Hoschuld (4). 1/2 hud på Syrdal verdsatt til 100 RD.

24.06 1739 far til Tosten Ingebretsen

  • rentekammeret i 1789 Tosten Ingebretsen 1 - 48 '
  • Tosten Ingebretsen (f. 1737)

02/10 1769 gift med Berthe Erichsdatter fra Øvre Svennevik[74] 13/06 1795 gravlagt fra Valle kirke , 58 år gammel[75]

  • rentekammeret 1802 Tosten Ingebrigstens Enke 0 - 3 skyld 100 riksdaler i antatt verdi

609

007. III Gjest Thostesen (1702)

  • 01/01 1730 Gift med Gunnvor Gunnersdatter fra Roland[76]
  • 10.04.1739 Fadder for Anbjørn Anbjørnsen. Oppgitt bosted Åvik [77]
  • 23.01.1779 Gunnvor Gunnersdatter (f.1701) begraves i Valle kirke 78 år , Giest oppgitt som enkemann [78]
  • 21.08.1787 Begravd fra Spangereid kirke, bosted Åvik [79]

Kan ikke se at de fikk barn.

  • 31/?? 1793 Skjøte fra Ole Anbjørnsen til Bertel Anbjørnsen [80]

Bertel Ambj

610

Hoschuld Tostensen gift med Maren Olsdatter. Skifte 8/11 1753. Barna Ole, Guri(31), Marhte (28) og Anna (18). 5 engelsk verdsatt til 50 RD.

Skarpeid som kilde:

007. VI. Hoskuld Thostensen Syrdal. Født 1692 på Syrdal i Valle sokn. N.- 8.11.1753 på Syrdal vedr. dsk. etter hustruen. Død rundt 27.8.1784 på Syrdal i Valle sokn, gravlagt 2.9.1784 på Valle kirkegård. Han var gift med Maren Olsdatter. Død før november 1753 på Syrdal i Valle sokn i Søndre Undal. Dsk. 8.11.1753 på Syrdal i Valle sokn . Hoskuld Tostensen var gårdbruker, oppsitter og selveier. Han satt i 1753 med et jordgods på 5 eng. i gården Syrdal. Ved skifte etter Maren Olsdatter i 1753 er nevnt følgende barn: I. Guri Hoskuldsdatter, 31 år og ugift i 1753. II. Marthe Hoskuldsdatter, 28 år og ugift i 1753. III. Ole Holkuldsen, var da ikke registrert som gift i 1753, n.- 76 år i 1801. IV. Anna Hoskuldsdatter, 18 år og ugift i 1753.

008. III. Ole Hoskuldsen Syrdal. Født 1727 på Syrdal i Valle sokn. N.- 74 år i 1801. Han var gift med Bente Nielsdatter Homme. Født 1737 i Audnedal prestegjeld. N.- 64 år i 1801. Hun var datter av Nils Thoresen Ågedal (1719-1788) og hustru Asgier Stillusdatter Homme (1702-1776). Bente Nielsdatter Homme er ane nr. 069. I, på slektslinje 002. Ole Hoskuldsen Syrdal var gårdbruker, oppsitter og selveier. Han var registrert som bonde i folketellingen av 1801. Familien bodde på Syrdal i Valle sokn i Audnedal prestegjeld. Bente Nielsdatter Homme nevnes som fadder til naboen Anne Bjørnsdatter Homme, som ble døpt i Valle kirke 9.6.1765 .

009. Hoskuld Olsen Syrdal. Født 31.10.1773 på Syrdal i Valle sokn. N.- 28 år i 1801. Død ved drukning 1.7.1813 utenfor Lindesnes. Han giftet seg 11.6.1807 med kusinen Aschier Thoresdatter Homme. Født rundt 9.10.1786 på Homme i Valle sokn, døpt 15.10.1786 i Valle kirke . N- 14 år i 1801. Hun var datter av Thore Nilsen Homme (1747-1802) og Ingeborg Aagesdatter Hesteland (1752-). Aschier Thoresdatter Homme er ane nr. 070 på slektslinje 002. Hoskuld Olsen Syrdal var fisker, gårdbruker og selveier. Han drev med gårdsdrift både på gårdene Syrdal og Tjøm; begge beliggende i Valle sokn. Hoskuld Olsen omkom utenfor Lindesnes da han var på vei hjem fra sildefiske ved Kirkehavn på Hidra . Enken Aschier Thoresdatter overtok gårdsbruket etter sin avdøde ektefelle, og hun var registrert som skattepliktig oppsitter og gårdeier vedrørende innbetaling av sølvskatten i 1816 .

010. Hoskuld Hoskuldsen Syrdal. Født 13.11.1813 på Syrdal i Valle sokn i Sør-Audnedal prestegjeld. N.- 53 år i 1865. Død 6.11.1900 på Syrdal i Valle sokn. Han giftet seg 9.7.1850 med Severine Aasea Tobiasdatter (Sørensen) Svennevik. Født 30.9.1831 på Svennevik i Spangereid sokn, døpt 9.10.1831 i Spangereid kirke. Død som føderådsenke 7.2.1905 på Syrdal i Søndre Undal herred, gravlagt 13.2.1905 på Valle kirkegård . Hun var datter av Tobias Sørensen Svennevik (1801-) og Pernille Tørresdatter Reme (1810-), som giftet seg 3.1.1831. Severine Aasea Tobiasdatter (Sørensen) Svennevik er ane nr. xxx på slektslinje zzz. Hoskuld Hoskuldsen var i 1850 oppsitter på Svinør og registrert 36 år gammel da han giftet seg . Han var nevnt som gardmann i 1852. Ved folketllingen i 1865 var Hoskuld Hoskuldsen registrert som gårdeier og skipper. Familien bodde på Syrdal i Søndre Undal herred. Barn: I. Hans Adolf Hoskuldsen, født 27.3.1851 på Syrdal i Valle sokn, døpt 6.4.1851 i Valle kirke. II. Jesine Emilie Hoskuldsdatter, født 6.5.1852 på Syrdal i Valle sokn, døpt 23.5.1852 i Valle kirke. III. Amalie Hoskuldsdatter Syrdal, født 9.2.1855 på Syrdal i Valle sokn, til Syrdal, gift med Nicolai Marsitius Simomsen Åvik, født 28.8.1852 i Åvik. IV. Olevine Marie Hoskuldsdatter Syrdal, født 1858 på Syrdal, død 27.11.1924, gift med Tomas Carl Reiersen, født 3.12.1858 i Svinør i Søndre Undal herred, død 18.3.1944.

Skarpeid slutt

Deretter se bruksnummer 10 og 13

1789

  • I rentekammeret av 1789 er det registrert totalt fem oppsittere:
Navn Kommentar Avgift av formue Senere løpe #
Tosten Ingebretsen - 1 - 48 608
Ole Hoskuldsen Fattig - 610?
Hoskuld Bertelsen - 0 - 48 611
Børruf Biørnsen - 1 - 0 605 og 606 ?
Enken Anne Biørnsdatter Fattig - 607 a

[81] og her [82]

Folketelling 1801[83]

Navn Fødselsdato

(beregnet)

Stilling og stand senere løbe#
1 Ole Hoschuldsen 1727* Husbonde Begge i 1ste ægteskab Bonde 610
Bente Nielsdatter 1737* Hans kone Begge i 1ste ægteskab
Ole Olsen 1770* Hans børn Ugivt Begge enroullerede matroser
Hoschul Olsen 1773* Hans børn Begge enroullerede matroser
Gulina Olsdatter 1779* Tienestepige
2 Berthe Erichsdatter 1732* Huusmoder Enke efter 1ste ægteskab Bruger gaard 615?
Anna Maria Anbiørnsdatter 1775* Tienestepige Ugivt
3 Berthel Anbiørnsen 1771* Hosbonde Begge i 1ste ægteskab Enroulleret matros og bruger gaard 609
Billa Aanensdatter 1770* Hans kone Begge i 1ste ægteskab
Abraham Berthelsen 1800* Deres søn Ugivt
4 Tønnes Olsen 1776* Husbonde Begge i 1ste ægteskab Bruger lejegaard
Sissel Osmundsdatter 1771* Hans kone Begge i 1ste ægteskab
Ole Tønnesen 1797* Deres børn Ugivt
Osmund Tønnessen 1798* Deres børn
Tobias Tønnessen 1800* Deres børn
5 Anders Hansen 1770* Husbonde Begge i 1ste ægteskab Bonde 607a
Berthe Baarsdatter 1767* Hans kone Begge i 1ste ægteskab
Anna Gurine Andersdatter 1796* Deres børn Ugivt
Elisabeth Andersdatter 1798* Deres børn
Pernille Cathrine Andersdatter 1800* Deres børn
Anna Biørnsdatter 1733* Hans moder Enke efter 1ste ægteskab Opholdes af sønnen
Inger Jacobsdatter 1765* Tienestepige Ugivt
Bærent Hansen 1773* Hs brødre Enroullerede matroser
Niels Hansen 1776* Hs brødre Enroullerede matroser
6 Bærent Børusen 1765* Hosbonde Begge i 1ste ægteskab Bonde 605
Ingebor Anbiørnsdatter 1762* Hans kone Begge i 1ste ægteskab
Børru Biørnsen 1722* Hans fader Enkemd eft. 1ste ægteskab Opholdes af sønnen
7 Ole Børrusen 1771* Hosbonde Ugivt Gaardbrugende matroser 606
Rejer Børrusen 1775* Hans broder Gaardbrugende matroser
Engel Børgusdatter 1778* Deres søster
Engel Christophersdatter 1787* Tienestepige
8 Anna Ingebrechtsdatter 1735* Huusmoder Enke efter 1ste ægteskab Bruger gaard
Ingebor Hoschuldsdatter 1770* Hendes datter Ugivt
9 Sirj Berthelsdatter 1751* Huusmoder Ernærer sig ved dagarbeide
Berthe Berthelsdatter 1761* Hendes søster Ernærer sig ved dagarbeide

Kommisjonsprotokollen fra 1803 [84]

Navn Skyld Den antatte verdi av hvert brug Avgiftens beløp Senere løpe#
Bærent Børufsen 0 - 4 1/2 150 0 - 0 605
Ole Børufsen 0 - 5 2/5 180 1 - 18 606
Anders Hansen 0 - 4 1/2 150 0 - 0 607
Tosten Ingebrigstens Enke 0 - 3 100 0 - 0 608
Bertel Anbjørnsen 0 - 3 100 0 - 0- 610
Ole Olesen 0 - 3 100 0 - 0 609
Hoskuld Bertelsens Enke 0 - 3 3/5 120 0 - 0 611
Kjøpmann Hansen i Mandal 0 - 3 100 0 - 0 612 og 613
Govert Pedersen 0 - 3 100 0 - 0 614
Ole Anbjørnsen 0 - 3 100 0 - 0 615 a (2/3) og 615 b (1/3)

1838

Løpe # Oppsidder Gammel skyld (engelsk) Ny skyld
605 Erik Olsen 4 1/2 0 - 4 - 20
606a Børruf Olsen 2 7/10 0 -3 - 4
606b Bernt L. Olsen 2 7/10 0 -3 - 4
607 Mads Hansen 4 1/2 1 - 0 - 17
608 Rolf Olsen 3 0 - 3 - 11
609 Bertel Anbjørnsen 4 (3) 0 - 4 - 10
615b Bertel Anbjørnsen 0 (1) 0 - 0 - 0
610 Hoskuld Hoskuldsen 3 0 - 3 - 8
611 Niels Madsens Enke 3 3/5 0 - 3 - 22
612 Anders Nikolaisens Enke 1 1/2 0 - 1 - 16
613 Willum Pedersen 1 1/2 0 - 1 - 16
614 Ole Olsen 3 0 - 3 - 15
615a Ole Undbjørndsens Enke 2 0 - 2 - 6

I tillegg er bruk nummer 623 eid av Ole Olsen, eneste bruk i Åvik, oppgitt å ligge dels i Valle sogn, altså under Syrdal. Om dette er samme Ole Olsen som eier 614 på Syrdal, vet jeg ikke. Men det er flere som eier bruk både i Åvik/Svinø og på Syrdal.

Et foreløpig langt sprang frem til utskiftingen i 1864

I utskiftingen av 1864 består Gården Syrdal av 11 bruk:

Eier Løbe nr Nye bruksnummer Andel i felleseie (%)
A Hoskuld Hoskuldsen 609, 610, 615b 10, 13, 22, 28, 31, 32, 33, 36, 39, 46, 59 7 (19,4)
B Reinert Rolfsen 608 9, 38, 40, 48, 54 3 (8,3)
C Petter Danielsen 614, 615a, 607b 8 5 (13,9)
D Mads Hansen 607a 7 4 1/2 (12,5)
E Bærnt Tobias Olsen 606b 6, 14 2 7/10 (7,5)
F Johannes Eriksen 605b 2 3 (8,3)
G Hans Hansen 611 11 3 6/10 (10,0)
H Ole Eriksen 605a 1 1 5/10 (4,2)
I Jokum Fredriksens enke 612 12 1 5/10 (4,2)
K Petter Willumsen 613, 1/2 606a1 5, 3 2 58/100 (7,2)
L Børuf Christiansen 606a, 1/2 606a1 4 1 62/100 (4,5)
M Syvert Larsen Bruksberettiget - ingen andel

Bruk A etter utskiftingen i 1864

Bruk A bestod i 1864 av tre bruk, nemlig 609, 610 og 615b som i utskiftinga ble slått sammen til et bruk på 2 mark og 49 øre.

  • Ved folketellinga i 1865 bodde gårdeier og skipper Hoskuld Hoskuldsen (1813) her sammen med kona Aasea Hoskuldsen, født Sørensen (1831). I tillegg til fosterbarnet Berthea Hansdatter (1849), hadde de fire døtre; Emilie (1852[86]), Amalia (1855), Tobine (1856) og Marie (1859). De hadde 6 kyr, 6 får og sådde 1/12 tønne hvete, 1/2 tønne bygg, 2 tønner havre og 4 1/2 tønner poteter [87].
  • Nyttårsaften ti år etter, i 1875, er situasjonen rimelig tilsvarende. Man har nå fått med seg mellomnavn på døtrene, nemlig Jesine Emilie, Hanne Amalie, Tobine T. og Olevine Marie, som alle "hjelper ved gårdens drift og tildels skreddersøm". Åtte år gamle Hans Adler Syrdal, Aaseas fastersønn (fetter) fra Mandal oppholder seg her, mens fosterbarnet Berthea har flyttet ut. De har nå 5 kyr, 2 ungdyr, 7 får og sådde 1/8 tønne hvete, 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 5 tønner poteter [88].
  • Første nyttårsdag 1891 er Hoskuld fremdeles husfader og Aasea er registrert med navnet Severine Aasea. Tobine Pernille har giftet seg med snekker og maler Peder August Eliasen (1856). De bor sammen med foreldrene på Syrdal, men Peder August og sønnen deres, Elias Gerhard (1886) er fraværende, oppgitt å befinne seg på Rødland (s.Undal). De har også fått en datter, Helene Aasea Pedersen (april 1888) og en liten sønn Haakon Adolf Pedersen (mai 1890). Det er verdt å merke seg at Tobine, i sitt eget barndomshjem, blir betegnet som svigersønnens hustru [89].

På dette tidspuktet hadde Hoskuld giftet bort alle de fire døtrene sine og utstyrt dem med hver sin brudekiste. Senere samme år delte han gården mellom Amalia og Tobine, eller snarere mellom svigersønnene Nicolai Simonsen og Peder August Eliasen:

  • 02/05 1891 Skjøte fra Hoskuld Hoskuldsen til svigersønn August Eliasen.[90]
  • 02/05 1891 Skjøte fra Hoskuld Hoskuldsen til svigersønn Nicolai Simonsen. [91].
  • 05/05 1891 Skylddeling August Eliasen (bnr 10) og Nicolai Simonsen (bnr 13) [92]

I skylddelingen i 1891 ble gården delt i to like bruk og alle teigene, rettighetene og herlighetene ble delt i to like deler. Nicolai og Amalia overtok huset (b.nr. 13), mens Peder August og Tobine bygde seg et nytt hus (b.nr. 10). Hoskuld og Aasea hadde føderåd hos Nicolai og Amalia og lite var overlatt til tilfeldighetene. Kontrakten med føderåd angir veldig spesifikt hvor mange liter poteter, kornsorter, kontanter og tjenester som skal tilføres kårfolket hvert år[93].

Bruk 13 etter skylddelingen i 1891

  • I 1900 er ungfolket (Nicolai og Amalia) blitt husfader og husmoder, mens Aasea fremdeles er oppført som føderådskone. Hoskuld døde i ?. Nicolai og Amalia hadde fem barn: Simon (1879), Aasea (1883), Adolf (1887), Arnt (1896) og Gulovna (1892). De tre eldste ble født i Spangereid sogn, siden familien bodde i Åvik før de overtok gården på Syrdal. Simon, som er matros, er fraværende og Aasea er oppgitt å drive med husgjerninger og kreaturstell. Adolf (13), Arnt (4) og Golovna (8) får fremdeles være barn[94].
  • Ti år etter, i 1910, tituleres Nikolai som "Gårdbruger, Selveier og skipsfører på en Jagt". Jagten det er snakk om er "Ebenezer", en hardangerbygget jagt, som Nikolai, sammen med broren Simon, seilte i Danmark og kystseilas[95]. Amalie tituleres enkelt og greit som "Gårdmannskone", noe som nok er ganske dekkende ettersom mannen er mye på sjøen. Nå er det Hans A.M Simonsen (som i 1900 enkelt og greit ble kalt Adolf) som er fraværende som orlogsmatros, mens broren Arnt L. betegnes som gårdsarbeider. Søstrene Helene og Selma G(olovna) driver som henholdsvis syerske og som tjenestepike. Helene utdanner seg innen søm og underviser senere håndarbeid. Amalie sin mor Aasea døde i ? og familien tok inn en enslig losjerende. 24 år game Tomas E.Skagestad fra Holme Sogn som er folkeskolelærer og seminarist[96]. Skagestad var lærer på skolen i Svinør, der det henger bilde av ham ennå.[97]

Mens søskene flyttet ut, ble Arnt og Golovna boende på Syrdal. Arnt var utsatt for en ulykke med sprengstoff som liten og mistet mye av synet. Tross dette drev han etterhvert gården sammen med Golovna som også hadde helseproblemer. Eldstemann Simon, som hadde odel på gården, giftet seg til Espeland i Konsmo, der han fikk fire barn, Sigurd, Alv Normann, Hjørdis og Alfa. Det ble tidlig bestemt at Sigurd, som eldstemann skulle ha Espeland, mens Alv Normann skulle overta Syrdal. Han var derfor mye hos tanta og onkelen på Syrdal under oppveksten og overtok gården i 1934.

  • 09/07 1934 Skjøte fra Nicolai Simonsens arvinger til Alv Normann Syrdal [98].

Med gården overtok han også ansvaret for pleien av Arnt og Golovna. Etter en periode med hjelp fra famile, ansatte han en hushjelp fra Rema, Thora Agathe Samuelsen. Slik det ofte skjedde giftet de seg og fikk døtrene Anne Gerd (1945) og Aud Thorhild (1951).

Eier av bnr 13 i 1950 var (Alv) Normann Syrdal.[99]

Nåværende eiere Inger Lise Kristiansen og Jan Åge Syrdal Skjærstad

Bygninger på bruk 13

Bruk 10 etter skylddelingen i 1891

  • August og Tobine får flere barn: Efraim (1892), Peder (1894) og Anna (1896), så i 1900 er de totalt 6 barn i det nye huset. August tituleres nå som "gårdbruker og fisker" i tillegg til sin tidligere beskjeftigelse som snekker og maler[100].

Nåværende eier Jonathan Loyd Biktjørn

Folketelling 1900
Folketelling i 1910 [103]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
August Eliassen 23.04.1856 Søndre Undal Husfader Gift Gaardbruger, Selveier og Fisker Bosatt
Tobine P. Eliassen 09.09.1856 Søndre Undal Husmoder Gift Gaardmandskone Bosatt
Elias G. Pedersen 20.11.1886 Søndre Undal Sønn Ugift Dagarbeider Bosatt
Haakon A. Pedersen 08.05.1890 Søndre Undal Sønn Ugift Dagarbeider Bosatt
Edvardt E. Pedersen 05.12.1892 Søndre Undal Sønn Ugift Jordbrugsarbeide Bosatt
Peder T. Pedersen 02.09.1894 Søndre Undal Sønn Ugift Jordbrugsarbeide Bosatt
Helene A. Pedersen 30.04.1888 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt
Anna E. Pedersen 10.12.1896 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt

Bruk B (bnr 9) etter utskiftingen i 1864

  • 24/09 1895 Skjøte, med føderåd, fra Reinert Rolfsen til sønnen Rudolf Reinertsen [104].
  • 24/08 1921 Skjøte fra Mathilde Reinertsen til sønnen Thorvald Rudolfsen [105].
  • 02/09 1981 Bnr 38, utskilt.
  • 19/06 1992 Bnr 40, utskilt.
  • 21/07 1993 Bnr 48, utskilt.
  • 06/10 2005 Bnr 54, utskilt.

Eier av bnr 9 i 1950 var Thorvald Syrdal.[99]

Nåværende eier Kenneth Syrdahl.

Folketelling 1910 [106]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Ole Rudolf Reinertsen 07.08.1857 Søndre Undal Husfader Gift Gaardbruger, Selveier i Amerika: Gaardsbrug Fraværende
Mathilde Reinertsen 24.08.1863 Spangereid Sogn Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Ragnvald T. Rudolfsen 05.11.1889 Spangereid Sogn Sønn Ugift Jordbrugsarbeide Fraværende
Torvald G. Rudolfsen 27.05.1891 Spangereid Sogn Sønn Ugift Gaardsarbeide Bosatt
Rosalia M. Rudolfsen 24.09.1894 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt
Margit O. Rudolfsen 13.09.1903 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt
Olga T. Rudolfsen 05.07.1905 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt

Bruk C (bnr.8) etter utskiftingen i 1864

Bruk C bestod i 1864 av tre bruk, nemlig 614, 615a og 607b som ble slått sammen til et bruk på 2 mark og 24 øre.

  • 09/12 1892 Skjøte fra Peter Danielsens arvinger til Daniel Danielsen [107].
  • 13/12 1892 Skjøte fra Amalie Danielsen til sønnen Albert Syrdal [108].
  • 20/12 1912 Skylddeling Albert Syrdal (bnr 8) og August Eliasen (bnr 16) [109].
  • 07/07 1917 Skylddeling Albert Syrdal (bnr 8) og Oskar Henningsen Lohne (bnr 17)[110].
  • 07/07 1917 Skjøte fra Albert Syrdal til Tobias Johansen Øidne [111], unntatt en brygge på Hammerøy,[112] som Albert Syrdal i 1942 selger til sin dattersønn John William Olsen [113].
  • 09/03 1943 Skjøte, med føderåd fra Anne Marie Øidne til sønnene John og Thorleif Øidne [114].

Eier av bnr 8 i 1950 var John Øidna.[99]

Nåværende eier Egil Øidne.

Folketelling 1910 [115]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Daniel Albert Syrdal 25.01.1880 Søndre Undal Husfar Gift Gaardbruger, Selveier og Fisker Bosatt
Anne Regine Syrdal 29.10.1878 Spangereid Sogn Husmoder Gift Gaardmandskone Bosatt
Petter Syrdal 01.04.1908 Søndre Undal Sønn Ugift Bosatt
Olga Syrdal 12.06.1902 Søndre Undal Datter Ugift Bosatt
Dagny A. Syrdal 30.07.1903 Søndre Undal Datter Ugift Bosatt
Sigrid Syrdal 17.03.1905 Søndre Undal Datter Ugift Bosatt
Anny Regine Syrdal 17.01.1907 Søndre Undal Datter Ugift Bosattt
Dina Emilie Syrdal 26.09.1909 Søndre Undal Datter Ugift Bosatt
Amalie Danielsen 12.06.1839 Søndre Undal Losjerende (familie) Enke Lever af sine midler Celletekst

Bruk D (bnr.7) etter utskiftingen i 1864

Bruk D bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 607a på 1 mark og 77 øre, eid av Mads Hansen og Elisabeth Andersdatter.

  • 15/04 1879 Auksjonskjøte til Reinert Abrahamsen [116].
  • 29/04 1885 Skjøte fra Reinert Abrahamsen til Gabriel Severin (Jahnsen?)[117]
  • 24/10 1910 Hjemmelsextrakt til Gabriel Lehne, enkemann etter Amalie Nicoline Lehne. [118], testamente [119]
  • 03/08 1929 Skjøte fra Gabriel Lehne til sønnen Emil Lehne [120]

Eier av bnr 7 i 1950 var Emil Lehne.[99]

Nåværende eier Bjørn Lehne.

Folketelling 1910 [121]
Navn Født Fødested Familestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Gabriel Lehm (Lehne) 12.05.1862 Lyngdals Herred Husfader Gift Gaardbruger, Selveier Bosatt
Amalie Lehm 31.01.1844 Halsaa Sogn Husmoder Gift Gaardmandskone Bosatt
John Lehm 17.04.1886 Søndre Undal Sønn Sønn Maler Fraværende
August Lehm 11.03.1891 Søndre Undal Sønn Ugift Sømand Fraværende
Selmer Lehm 20.09.1893 Søndre Undal Sønn Ugift Snedkerlærling Fraværende
Emil Lehm 16.04.1898 Søndre Undal Sønn Ugift Søn Bosatt
Gunhild Lehm 19.09.1895 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt

Bruk E (bnr.6) etter utskiftingen i 1864

Ca 1967
Foto: Lillemor Gustavsen

Bruk E bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 606b på mark og øre ?, eid av Bernt Tobias Olsen.

  • 10/10 1884 Skjøte med føderådskontrakt fra Bernt Tobias Olsens enke og barn til Karl Berntsen [122].
  • 19/02 1892 Skylddeling der Kalveviga (bnr. 14) (58.038751° N 7.232119° Ø), ble utskilt til R.J. Mørkesdal [123].
  • 20/10 1923 Skylddeling der Fredly (bnr. 20) (58.033759° N 7.221622° Ø) ble utskilt bra bnr. 131/5, 131/6, 131/9, 132/7 og 132/8 til Emil Larsen? (Åvik).
  • (Føderåds)Kontrakt fra Karl Berntsen og Amalie Børufsen til datteren Amanda Berntsen [124]
  • 26/08 1933 Skjøte fra Amanda Berntsen til Margit Syrdal [125]

Eier av bnr 6 i 1950 var Thorleif Øidna.[99]

Nåværende eier Jan og Signy Johnsen

Folketelling 1910 [126]
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Ole Karel Berentsen 16.07.1853 Søndre Undal Husfader Giftt Gaardbruger, Selveier og Skibstømmermand Bosatt
Amalie Berentsen 10.08.1852 Søndre Undal Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Oluf E. Karelsen 18.07.1891 Søndre Undal Sønn Ugift Gaardsarbeide Fraværende
Amanda Karelsen 10.11.1893 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt

Bruk F (bnr.2) etter utskiftingen i 1864

Bruk F bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 605b på mark og øre , eid av Johannes Eriksen.

  • 7/12 1929 Skjøte fra Johannes Eriksens enke, Rebekka Eriksen, til datteren Emilie Eriksen [127].
  • 04/10 1946 Skjøte, med føderåd fra Emilie Eriksen Lehne til Margit Bøe Syrdal [128].
  • 12/05 1956 Skjøte til Trygve Gustavsen
  • Senere skilt ut bnr. 24, 41, 42, 49 og 64.

Eier av bnr 2 i 1950 var Gunnar Steinsland.[99]

Nåværende eier Tone Camilla Pedersen

Folketelling 1910
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Rebekka Eriksen 10.12.1842 Søndre Undal Husmoder Enke Gaardbrugerske og Selveier Bosatt
Danille Eriksen 08.10.1876 Søndre Undal Datter Ugift Datter Bosatt
Elisabet Eriksen 25.10.1886 Søndre Undal Datter Ugift Som Tjenestepige Bosatt

Bruk G (bnr.11) etter utskiftingen i 1864

Bruk G bestod i 1864 av ett bruk, nemlig 611 på 1 mark og 31 øre , eid av Hans Hansen.

  • 25/04 1887 Skjøte, med føderåd, fra Hans Hansens eneste og myndige arvinger til Hans Theodor Olsen [129].
  • 30/11 1956 Skjøte fra Hans Theodor Olsens arvinger til Daniel Mikal Olsen [130]
  • 17/04 1974 Skjøte fra Daniel Mikal Olsen til søstersønn Torger Mørkesdal.

Eier av bnr 11 i 1950 var Daniel O. Syrdal.[99]

Nåværende eier Grethe Mørkesdal.

Folketelling 1910
Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Hans Teodor Olsen 05.11.1859 Søndre Undal Husfader Gift Gaardbruger, Selveier og Skibsfører Bosatt
Elise Olsen 19.03.1865 Søndre Undal Husmoder Gift Gaardmandskone Bosatt
Olaf G. Eriksen 25.03.1890 Søndre Undal Sønn Ugift Udexaminert Underoffiserskoleelev Bosatt
Mikal D. Eriksen 20.04.1896 Søndre Undal Sønn Ugift Jordbrugsarbeide Bosatt
Hjalmar Eriksen 07.03.1898 Søndre Undal Sønn Ugift Søn Bosatt

Bruk H (bnr.1) etter utskiftingen i 1864

Bruk G bestod i 1864 av ett bruk, 605a på 1 mark og 70 øre , eid av Ole Eriksen.

  • 08/06 1900 Skjøte fra Ole Eriksens arvinger til Knut Jakobsen. Det er spesifisert at salget også gjelder våningshus og uthus på bygslet tomt i Svinør, samt 1/8 av Syrdals grunnleie i Svinør [131].
  • 04/06 1910 Skylddeling der Fagervold bnr. 15 ble utskilt til Teodor Olsen Syrdal [132].
  • 22/04 1933 Skjøte fra Knut Jakobsens bo til sønnen Sverre Jakobsen [133].

Folketelling 1910

Det ble i 1910 ikke registrert noen bosatte på bruk nummer 1.

Eier av bnr 1 var i 1950 Sverre Jakobsen.[99]

Nåværende eier er Jarl Sverre og Oddbjørg Jakobsen.

Bruk I (bnr.12) etter utskiftingen i 1864

Bruk I bestod i 1864 av ett bruk, 612 på 51 øre , eid av Jokum Fredriksens enke.

  • 12/06 1896 Skifteskjøte fra Jokum Fredriksen og hans enkes bo til R.J. Møskedal [134].
  • 20/08 1910 Skjøte fra Amalie Møskedal, R.J. Møskedals enke, til Ole R. Feland. Her spesifiseres påstående ladebygning og herligheter [135].
  • 08/04 1916 Skjøte fra Ole R. Feland til Martin Jakobsen Opshus [136].
  • 20/05 1922 Skjøte fra M. Jakobsen til Oskar A. Karlson Rønnblad [137].
  • 14/04 1928 Skjøte fra Oskar A. Karlson Rønnblad og Sara Olivia Rønnblad til Birger Hansen [138]. Det ser ut som at Oskar A.K. Rønnblad nå befinner seg i USA. Det er derfor tinglyst en fullmakt til kona Sara O. Rønnblad [139]. Sara Olivia Rønnblad bruker også navnet Vivian Rønneblad, noe som også bekreftes [140] (se bruk 4).

Eier av bnr 12 i 1950 var Birger Hansen.[99]

Nåværende eier er Aase Solveig Hansen

Folketelling 1910

Det ble i 1910 ikke registrert noen bosatte på bruk nummer 12.

Bruk K (bnr.5 og 3) etter utskiftingen i 1864

Bruk K bestod i 1864 av to bruk, 613 og halvparten av halvparten v 606a (606a1), eid av Petter Willumsen. Selv om de to brukene ble eid av samme person har de fortsatt å ha to ulike bruksnummer etter utskiftingen.

Bnr. 5:

  • 20/10 1923 Skylddeling der Fredly (bnr. 20) (58.033759° N 7.221622° Ø) ble utskilt bra bnr. 131/5, 131/6, 131/9, 132/7 og 132/8 til Emil Thorsen Åvik [141].
  • 18/07 1931 Tvangsauksjonsskjøte til Kristian Børufsen [142].

Eier av bnr 5 i 1950 var Kristian Børufsen.[99]

Nåværende eier er Kjell Egil, Liv Torhild og Tor Arne Klungland.

Bnr. 3:

  • 24/06 1922 Skylddeling der bnr. 19 ble utskilt til th. Wilhelmsen, uten herligheter. [143]
  • 24/06 1922 Skjøte fra Petter Willumsens legitimerte arvinger til Gerhard Pedersen, med påstående sommerfjøs og herligheter (ibid).

Eier av bnr 3 i 1950 var Peder Pedersen.[99]

Nåværende eier er Loyd Jonathan Biktjørn

Folketelling 1910

Det ble i 1910 ikke registrert noen bosatte på bruk nummer 5 eller 3.

Bruk L (bnr.4) etter utskiftingen i 1864

Bruk L bestod i 1864 av to bruk, 606a og den andre halvparten av halvparten av 606a (606a1), på tilsammen 48 øre, eid av Børuf Christiansen.

  • 22/04 1897 Skjøte fra Børuf Kristiansens eneste myndige og legitimerte arvinger til Nils Salvesen Hageland. Her spesifiseres påstående husebygninger og tilhørende rettigheter og herligheter [144].
  • 20/05 1903 Skjøte fra Nils Salvesen til Ole Reinertsen Feland [145].
  • 02/02 1907 Skjøte fra Ole Feland til Bernhard Børufsen [146].
  • 19/03 1921 Skjøte på fra Bernhard Børufsen til Hans Engelhard Larsen, spesifisert hus og tilliggende herligheter og rettigheter [147].
  • 07/05 1921 Skyldeling der bnr. 18, Solkroa (58.040263° N 7.227894° Ø) ble utskilt til Tobias Johnsen. [148].
  • 10/09 1921 Auksjonsskjøte til Adolf Larsen Stokke etter Hans Larsen [149].
  • 20/05 1922 Skjøte fra Adolf Larsen stokke til Oskar Albertius Karlsen Rønneblad, med påstående hus og rettigheter [150].
  • 14/04 1928 Skjøte fra Oskar A. Karlson Rønnblad og Sara Olivia Rønnblad til Birger Hansen <[151]. Det ser (som sagt i under bruk 12) ut som at Oskar A.K. Rønnblad nå befinner seg i USA. Det er derfor tinglyst en fullmakt til kona Sara O. Rønnblad [152]. Sara Olivia Rønnblad bruker også navnet Vivian Rønneblad, noe som også bekreftes [153].

Eier av bnr 4 i 1950 var Birger Hansen.[99]

Nåværende eier er Aase Solveig Hansen

Folketelling 1910

Navn Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus
Bernhart Børufsen 10.08.1878 Spangereid Sogn Husfader Gift Gaardbruger Selveier og Bryggerarbeider Fraværende
Tobine M. Børufsen 07.09.1879 Øustad Sogn Husmoder Gift Gaardbrugerkone Bosatt
Arne Emil Børufsen 08.12.1904 Spangereid Sogn Sønn Ugift Sønn Bosatt

Bruk M etter utskiftingen i 1864

Bruk M skiller seg ut fra de andre brukene i utskiftingen. Bruket har ingen skyld og er oppgitt til å være bruksberettiget til Syvert Larsens hage (58.040289° N 7.220816° Ø) i Skoftevika. Syvert Larsen bodde i nåværende Åvik 132/26.

Referanser

  1. ↑ Norske Gaardnavne
  2. ↑ https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/136632#hit2
  3. ↑ Steinalderlokalitet med fire funnførende prøvestikk. Det ble også gjort funn av del av kokepotte som sannsynligvis er fra middelalder.
  4. ↑ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F41068
  5. ↑ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F102153
  6. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6950&s=n
  7. ↑ [ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7050&s=n]
  8. ↑ [1]
  9. ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/cbdbdd4ca77050fd6d0515471b8477d9?lang=no#198
  10. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7102&s=n
  11. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6961&s=n
  12. ↑ [2]
  13. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7192&s=n&str=
  14. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7209&s=n&str=
  15. ↑ http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7318&s=n
  16. ↑ [3]
  17. ↑ [4]
  18. ↑ [5]
  19. ↑ [6]
  20. ↑ [7]
  21. ↑ [8]
  22. ↑ Thomas Olofsen
  23. ↑ Thorgeir Olofsen
  24. ↑ (sjekk her:https://forum.arkivverket.no/topic/114993-29390-dei-f%C3%B8rste-b%C3%B8ndene-p%C3%A5-g%C3%A5ren-roland-bjelland-i-vest-agder-og-hvor-kom-de-fra/)
  25. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, F/Fb/L0001: Ekstrarettsprotokoll nr 1, 1688-1707, s. 640. Brukslenke for sidevisning: [9]
  26. ↑ sammendrag
  27. ↑ https://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/8
  28. ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#19
  29. ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/9edf227962e8812859fad0660dff389a.nbdigital?lang=no#10
  30. ↑ https://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/8
  31. ↑ Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s 349
  32. ↑ Vigeland, Nils P: Sør-Audnedal bygdebok - Bygd og bygdeliv: 36
  33. ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_prins_av_Danmark
  34. ↑ https://www.nb.no/nbsok/nb/21484f6734c744fda91efb212814e060?index=1#212
  35. ↑ https://www.nb.no/nbsok/nb/21484f6734c744fda91efb212814e060?index=1#227
  36. ↑ Bygdeboka side 502
  37. ↑ Bygdeboka s 60
  38. ↑ SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126
  39. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 357 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320359
  40. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 213 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340215
  41. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 22.04.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381344
  42. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0065: Pantebok nr. A-2, 1928-1930, Tingl.dato: 07.12.1929 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380336
  43. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0077: Pantebok nr. A-14, 1946-1946, Tingl.dato: 04.10.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610330313
  44. ↑ 44,0 44,1 44,2 44,3 44,4 44,5 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=10&hid=258&gnr=131
  45. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 202 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320204
  46. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 524 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320526
  47. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 24 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340026
  48. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 215 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350873
  49. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 228 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350886
  50. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 251 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350909
  51. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350976
  52. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370975
  53. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370976
  54. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 564 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609351224
  55. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 414 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609351074
  56. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0066: Pantebok nr. A-3, 1930-1932, Tingl.dato: 18.07.1931 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380773
  57. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 325 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350984
  58. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 177 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350179
  59. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 593 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350596
  60. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 04.12.1926 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370570
  61. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 26.08.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381445
  62. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000332
  63. ↑ SAK, Lyngdal sorenskriveri, G/Gb/L0618: Pantebok nr. 2, 1812-1820, s. 485 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080528610915
  64. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320084
  65. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350881
  66. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000307
  67. ↑ https://www.nb.no/nbsok/nb/5fcf039c029cd3b9b470c99b7c1d4fdc.nbdigital?lang=no#220
  68. ↑ SAK, Lister sorenskriveri, H/Hc/L0003: Skifteprotokoll nr 3 med register, 1672-1682, s. 387b-388a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081029320889
  69. ↑ Svinørboka 393
  70. ↑ SAK, Lister sorenskriveri, H/Hc/L0022: Skifteprotokoll nr 22 med register, 1731-1733, s. 597b-598a Brukslenke for sidevisning: [10]
  71. ↑ https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000697973
  72. ↑ SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0001: Pantebok nr. 1, 1722-1725, s. 172 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080522640126
  73. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000653249
  74. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000453509
  75. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001060150
  76. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000652817
  77. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000001036372
  78. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001059421
  79. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000305038
  80. ↑ SAK, Lister sorenskriveri, G/Gb/L0019: Pantebok nr. 10, 1787-1794, s. 601 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080527610603
  81. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Mindre regnskaper, Rf/Rfe/L0023: Mandal fogderi, 1789, s. 47 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10091505120047
  82. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Mindre regnskaper, Rf/Rfe/L0023: Mandal fogderi, 1789, s. 177 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk10091505120177
  83. ↑ https://www.digitalarkivet.no/ft20090806670189
  84. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0089: Mandal fogderi. Kommisjonsprotokoll "Nr. 3", for Valle, Spangereid, Konsmo og Vigmostad sogn, 1803, s. 72-73 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma20101006650850
  85. ↑ RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006092097
  86. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005235670
  87. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185003830
  88. ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/52222/1233?indexing=
  89. ↑ RA, Folketelling 1891 for 1029 Sør-Audnedal herred, 1891, s. 1566 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10061102168598
  90. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 565 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350568
  91. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 564 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350567
  92. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 561 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350564
  93. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 564 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350567
  94. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01037235000481
  95. ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/988e1e2bec59d037db1f019b2872c2c1?lang=no#81
  96. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000315
  97. ↑ Bilde av Skagestad på Skolen i Svinør
  98. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0076: Pantebok nr. A-13, 1944-1946, Tingl.dato: 25.09.1945 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610321260
  99. ↑ 99,00 99,01 99,02 99,03 99,04 99,05 99,06 99,07 99,08 99,09 99,10 99,11 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=10&hid=258&gnr=131
  100. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01037235000479
  101. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0066: Pantebok nr. A-3, 1930-1932, Tingl.dato: 06.06.1931 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380741
  102. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0085: Pantebok nr. A-22, 1951-1952, Tingl.dato: 01.03.1952 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080612310281
  103. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000323
  104. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320084
  105. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350881
  106. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000307
  107. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 634 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350637
  108. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340319
  109. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0057: Panteregister nr. 51, 1810-1952, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080617310761
  110. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 702 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340705
  111. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 1 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350658
  112. ↑ brygge på Hammerøy som Albert Syrdal i 1942 selger til sin dattersønn John William Olsen
  113. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0074: Pantebok nr. A-11, 1942-1943, Tingl.dato: 04.12.1942 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610320392
  114. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0074: Pantebok nr. A-11, 1942-1943, Tingl.dato: 18.03.1943 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610320488
  115. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000347
  116. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0043: Pantebok nr. 24, 1870-1882, s. 487 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606331058
  117. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 210 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350212
  118. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 376 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320378
  119. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 377 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320379
  120. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0065: Pantebok nr. A-2, 1928-1930, Tingl.dato: 03.08.1929 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380250
  121. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000357
  122. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 177 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350179
  123. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 593 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350596
  124. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 04.12.1926 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370570
  125. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 26.08.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381445
  126. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036595000332
  127. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0065: Pantebok nr. A-2, 1928-1930, Tingl.dato: 07.12.1929 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380336
  128. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0077: Pantebok nr. A-14, 1946-1946, Tingl.dato: 04.10.1946 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080610330313
  129. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0046: Pantebok nr. 27, 1881-1894, s. 324 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080606350326
  130. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gbb/L0004: Pantebok nr. 58, 1951-1959, Dagboknr: 1355/1956 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl10171510872592
  131. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 357 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320359
  132. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 213 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340215
  133. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0067: Pantebok nr. A-4, 1932-1934, Tingl.dato: 22.04.1933 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609381344
  134. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 148 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320150
  135. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 231 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340233
  136. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 624 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340626
  137. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350976
  138. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370974
  139. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370976
  140. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 564 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609351224
  141. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 414 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609351074
  142. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0066: Pantebok nr. A-3, 1930-1932, Tingl.dato: 18.07.1931 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609380773
  143. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 325 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350984
  144. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 202 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320204
  145. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0051: Pantebok nr. 31, 1894-1906, s. 524 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609320526
  146. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0055: Pantebok nr. 35, 1906-1917, s. 24 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609340026
  147. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 215 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350873
  148. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 228 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350886
  149. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 251 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350909
  150. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609350976
  151. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370975
  152. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0064: Pantebok nr. A-1, 1926-1928, Tingl.dato: 14.04.1928 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609370976
  153. ↑ SAK, Mandal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0058: Pantebok nr. 38, 1917-1935, s. 564 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609351224
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Syrdal&oldid=1910287»