Tollekniv
Hopp til navigering
Hopp til søk
Tollekniv (av norrønt talguknifr til talga 'telgje'), er ein tradisjonell slirekniv til telgjing (forming, spikking). Den har eldgammel tradisjon i Norge både som forsvars- og angrepsvåpen og til daglig bruk i arbeid, fangst og fiske. Ikke minst har den vært brukt som spiseredskap. De eldste knivene Tynssleknivene ble kaldbanket dvs. eggen ble kaldbanket med hammer.
- Bladet er det viktigste på en kniv, med hardt eggstål i midten og bløtere jern på sidene. Bladet kan da smies ut og eggen slipes skarpt. Vanlig skjerpemåte var med brynestein. Slipesteinen er kjent fra Antikken, men kom ikke til Norge før på 1800-tallet.
- Skjeftet/skaftet ble gjerne laget av gjerne av tre med fine sjatteringer i, for eksempel lønn eller valbjørk. I senere tid er det mye brukt utenlandske tresorter, bein eller horn, never eller plast/pleksiglass. De eldre treknivene kunne også ha forsterkninger av horn eller bein.
- Tradisjonelle norske kniver har en beskyttende slire eller holk, i lær eller tre, med skåret, pautet eller brennemerket dekor. Sliren bør være hard til beskyttelse av kroppen, og helst av vannbarket lær (har rårand i midten og er lett å forme våt). Sliren kan også være av bein, horn, tre eller metall. Den er festet til beltet med en slirvone/slirgaffel som holder slira på plass på en slik måte at den er bevegelig.
I Norge er det i dag forbud mot å bære kniv, dersom en ikke har skjellig grunn for det, så som yrkesbehov eller som del av bunad / uniform.
Kilder
- Svingjom, Naty Aasne Bjørshol. Lårdal Bygdemuseum, 1986
- Kostveit, Øystein: Norsk knivbok, Kniven i norsk folkeliv og kultur,