Trosviken (Stange gnr. 165/1)
Trosviken | |
---|---|
Trosviken i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952) | |
Alt. navn: | Nordre Trosviken, Øvre Trosviken |
Sted: | Tangen |
Sokn: | Tangen |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 165 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Trosviken er en gård (gnr. 165/1) i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger helt sør på Tangen, og det utskilte bruket Søndre Trosviken har strandlinje mot Mjøsa.[1]
Navnet kommer av tros = kvast, kvist - altså en vik, hvor sådant avfall driver inn.[2]
Eiere og brukere
Trosvik ødegård var Hammersgods 1578/79- skyld 1 hud. Ifølge sakefallslistene 1639/40 er Halvor Trosviken oppsitter på en liten øde- og rydningsplass, som har vært seter under Ottestad. 1644/45 fikk Asbjørn Korsødegården bygselen etter Halvor som døde. Det var da krongods.
1648- o. 1670 er Jens Reckensen (f. o. 1584) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Jens oppsitter, skyld 4 skinn. Gården var da solgt til Johan Diriksen. Det heter da: "Engen som ageren meget skren, og ikke står til at forbedres. Udmarken befindes ikke til nogen tjenlighed."
Ved matrikuleringen 1669 brukes Trosvik engeslett av Hofs oppsittere, Johan Diriksen eier også dette engeslett.
I jordebok 1688 er Hans oppsitter, skyld 3 skinn, eier er Arnt Torstensen (Arneberg).
Ved skjøte 9/1 1709 selger Jørgen Arntsen 3 skinn til Ole Gulbrandsen, som 16/1 1709 pantsetter den til sin svoger, klokker Asbjørn Nilsen for 88 rdr.
17/7 1713 pantsetter Ole Gulbrandsen til Clemmed Pedersen fra Lindstad for 140 rdr., og 16/7 1714 overdrar Ole Gulbrandsen gården som brukelig pant i 27 år til Clemmed Pedersen for 200 rdr.
Tille Kristoffersen Muus[3] (1668-1737). 1/5 1720 ble den av Clemmed overdradd som brukelig pant i 21 år til Tille Kristofersen Muus (1668-3/2 1737) for 200 rdr., og Tille pantsetter den samme dag til Asbjørn Nilsen for 140 rdr.
1/4 1723 ble den av Tille overdradd som brukelig pant for 200 rdr. til Hr. Thommes Boesen (sognepresten).
Ved matrikuleringen 1723 er skylden 3 skinn, eier er Ole Ven og gården er pantsatt tiloppsitteren Tille Kristofersen.
2/12 1730 fremsetter Arnt Torstensen odels- og pengemangelslysning for Trosvik (3 skinn).
Tille Kristofersen Muus (se Musstuen), f. o. 1668, begr. 3/2 1737, g. m. Margrete Pedersdtr. Av barna kjennes:
- Kristofer, f. o. 1697, begr. 26/7 1741, 3/9 1737 g. m. enken Marte Carlsdtr. s. Røne.
- Peder Tillesen, 12/10 1731 g. m. Marte Nilsdtr. Skogsrud. Barn: a) datter Sisille, dp. 5/10 1732, se Saksrud. b) sønn Tille Colloen, f. 1734, begr. 27/3 1800.
- Maria, f. o. 1698, begr. 8/3 1727.
Thomes Paulsen[4] (1683-1773) er blitt eier.
Thomes Paulsen Trosvigen, f. o. 1683, begr. 7/2 1773, g. m. Malene Pedersdatter (1690-1786). Av barna kjennes:
- Paul, f. 1720, begr. 13/2 1790.
- Kirsten (1723-1773) gift 1746 g. m. Ole Halvorsen, ytre Helset (1722-97).
- Lisbet, dp. 4/3 1725, g. m. Hans Pedersen.
- Peder, dp. 15/2 1728.
- Eli, dp. 2/2 1731.
Ved skjøte 23/3 1772 selger Thomes Paulsen (1683-1773) til sønn, Peder Thommesen for 300 rdr.
Peder Thomesen[5] (1728-1814) g. m. Berte Engebretsdtr., f. 1747, d. 3/2 1823. Barn:
- Lisbet, dp. 17/8 1777, d. 10/12 1821.
- Engebret, dp. 4/1 1781, neste eier.
- Thornes, dp. 17/7 1785, d. 3/9 1838. Umyndiggjort i 1834. 28/7 1821 g. m. Magnhild Nilsdtr., f. 1786, s. Røne.
- Thomes, dp. 19/12 1790, d. 1791.
Han selger igjen 19/12 1807 til sønn, Engebret Pedersen, for 1400 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene.
Engebret Pedersen[6] (1781-1831) g. m. Kjersti Hermansdtr., ytre -Helset, f. 1789, d. 12/4 1873. Barn:
- Peder, eier fra 1831.
- Helene, f. 18/10 1811, 18/11 1836 g. m. Ole Svendsen Skjærsveen, f. 1807, Dillerudeie.
- Even, f. 15/2 1813, eier 1846 (se Rusten, n. Dælin, Svartnes). 6/5 1836 g. m. Dorte Andersdtr. Nøttestad, f. 1790 ø. Dælin.
- Herman, f. 12/10 1815, eier s. Trosviken,
- Mari, f. 25/9 1817.
- Malin, f. 10/2 1821.
- Berte, f. 2/9 1823. 15/4 1831 er det skifte etter Engebret Pedersen, brutto 843, netto 492 spd. Verge for barna: Nils Åsgård og morbror Ole Hermansen Helset.
Det er skifte etter Engebret 15/4 1831, brutto 843, netto 492 rdr.
16/5 1831 ble den overdradd til sønn, Peder Engebretsen, med føderåd til mor Kjersti Hermansdtr., og ved forlik 3/7 1833 gir Peder føderåd til Thomas Pedersen Skjærsveen og kone.
Peder Engebretsen[7] (1810-) 13/7 1832 g. m. Kari Gulbrandsdtr. Svenskerud (1811-12/11 1836).
- Eline, f. 12/9 1832. 17/4 1838 er det skifte etter Kari Gulbrandsdtr.
Peder Engebretsen ble 7/4 1838 g. m. 2. Olea Olsdtr. Ljøstad, f. 1805 (far Ole Jakobsen). Barn:
- Karoline, f. 12/10 1837.
- Ole, f. 25/3 1839.
- Kristine, f. 16/5 1841.
- Even, f. 14/9 1843.
24/10 1837 er fraskilt Skjærsveen m. v. og skyldsatt for 95 skill. og 26/10 1843 søndre Trosviken med skyld 2 daler 116 skill. Trosviken var opprinnelig på 5 daler 64 skill., igjen på Trosviken (nordre) 1 daler 93 skill. Ved skylddelingen 26/10 1843 har s. Trosviken 26 mål aker, 12 mæling eng, før 2 hester, 9 kuer og 9 sauer og har en avl av 36 t. korn og 32 skpd. høy.
Ved skjøte 27/4 1844 selger Peder Engebretsen søndre Trosviken til bror Herman Engebretsen for 300 spd. og 2/9 1844 plassen Skjærsveen til svoger Ole Svendsen Dillerud for 300 spd., og Ole Svendsen selger Skjærsveen igjen 21/4 1855 til Herman Engebretsen for 300 spd.
Herman Engebretsen[8] (1815-), 27/11 1846 g. m. Margrete Evensdtr. Refsalsveen, f. 24/4 1820. Barn:
- Eline, f. 17/8 1846.
- Even, f. 24/2 1848, d. 1851.
- Kjersti, f. 11/4 1851.
- Karen, f. 2/9 1853.
- Syverine, f. 13/3 1856.
- Matea (1858-62).
- Even, f. 1861, d. s. å.
- Even, f. 1865, d. s. å.
Even Engebretsen Rusten[9] (1813-) Ved skjøte 28/7 1846 selger Peder Engebretsen nordre Trosviken til bror Even Engebretsen (Rusten) for 450 rdr.
Jens Olsen Skogstad. Kjøpte gården 5/12 1846.
Johannes Håvelsen Nybak kjøpte gården i 1855 for 500 spd. og føderåd til Thomas Pedersen og kone.
Ved skjøte 3. april 1861 kjøpte enken Petro Alfsdatter gården fra Johannes Håvelsen. I folketellingen 1865 er Herman Halvorsen (1815-) fra Ytre Helset gårdbruker og selveier på Nordre. Han hadde da giftet seg i 1863 med enken Petro Alfsdatter (1819-).
Petros barn fra første ekteskap:
- Anders Larsen (1845-)
- Johan Larsen (1848-), på Trosviken i 1865. Utvandret i 1867 til USA.
- Anton Larsen (1849-), på Trosviken i 1865.
- Martin Larsen (1853-)
I 1871 var Herman Halvorsen i Minnesota.
Fra 1875[10] er Tåle Jensen eier av Nordre Trosviken.
I 1900[11] var Tåle Jensen (1835-1931) gårdbruker og tømmermand på Trosviken øvre. Han var født på Biri og gift i 1860 med Karen Larsdatter (1833-1922). Tåle Jensen hadde fra 1864-1870 vært forpakter av Elisenberg. De fikk barna:
- Lina Tålesdatter (1861-d.ung) (I 1875 en Julia Tålesdatter f. 1861)
- Johan Ludvig Tålesen (1864-)
- Lina Tålesdatter (1865-) g. 1890 m. møller Karl Pettersen (1869-)
- Trina Tålesdatter (1867-) bosatt i Oslo
- Kristian Tålesen (1869-) se Fjellhaug, Tangen.
- Anna Tålesdatter (1872-), på Trosviken i 1900, bopel Nordby, Tangen
- Even Tålesen (1874-) g.m. Oline Olsdatter (1874-) Utvandret til Fergus Falls i Minnesota,USA.
1 1910[12] var Ole Martin Svendsen Trosviken (1871-) gårdbruker på nordre (øvre). I 1920[13] kaller han seg småbruker. Ole Martin var født på Refsaleie. Han ble gift i 1904 med Mathea Larsdatter (1873-) fra Hestneseie. De fikk barna:
- Sven Rudolf Trosviken (1905-1977[14])
- Agnes Lovise Trosviken (1906-)
- Olav Trosviken (1907-1914)
- Fridtjov Artur Trosviken (1909-1979) g.m. Astrid Vitberg (1917-
- Ole Martin Trosviken (1910-1973)
- Reidar Kåre Trosviken (1912-1995)
- Olaug Emilie Trosviken (1914-)
- Dagny Margit Trosviken (1916-1980)
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Kersti Hermansdatter (1788-) er føderådskone på nordre i 1865
- Anders Pedersen (1810-) Skindfeldmaker og inderst i 1875
- Berte Paulsdatter (1808-) hans kone i 1875
- Værn Olsen (1815-) Inderst og dagarbeider i 1875
- Anne Eline Torkelsdatter (1836-) fra Vardal, hans kone i 1875
- Jonia Værnsdatter (1867-) deres datter i 1875
- Elia Værnsdatter (1870-) deres datter i 1875
- Valborg Værnsdatter (1872-) deres datter i 1875
- Thormod Gulbrandsen (1884-) gårdsarbeider på øvre i 1900.
- Anna Mathea Karlsdatter (1896-), bortsatt af fattigvesenet i 1910
- Ole Jensen Trosvigen (1823-) emigrerte april 1853 til USA. De var inderster, trolig på en av plassene under nordre
- Petrine Christensdatter (1824-) hans kone, og datter Edia (1852-)
- Jens Olsen Nordre Trosviken (1798-) emigrerte i mars 1855. Sammen med ham konen Eli Olsdatter og barnebarnet Elen Mathea Olsdatter (1844-)
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
- Trosvikeie
- Søndre Trosvika, gnr. 165/2
- Skjærsveen
- Skreisjå gnr. 165/3
- Haslund gnr. 165/4
- Kalvlykkja gnr. 165/5
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[15][16] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Tille Kristoffersen Muus (1668-1737) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Thommes Povelsen (1683-1773) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Thomessen (1728-1814) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Engebret Pedersen (1779-1831) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Engebretsen (1810-) i Historisk befolkningsregister
- ↑ Herman Engebretsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Even Engebretsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Trosvigen øvre i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Trosviken øvre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Trosviken nordre i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Trøsviken øvre i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/7a61a256-2207-43bc-8d96-e8a6d8292390
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Trosviken (Stange gnr. 165/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |