Lokalhistoriewiki:Hovedside

Mal:Månedens dugnad 2026-02 Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist Knut Godø i Harstad Tidende sitt kamera «på vingene». Grasholman er et tidligere handelssted ved Vestfjorden sør for Harstad utenfor gårdene Fauskevåg og Brokvik. Holmene er skilt fra Hinnøya med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring 1850. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet Sandtorg og øya Kjøtta når nordavinden sto på.   Les mer … Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen. Foto: Olaf Væring (ca 1910) Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer … Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum. Foto: Bjørn Kristoffersen Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom Eiker og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien. Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.   Les mer … En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket (1917-1920) Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand. Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 429 artikler og 210 426 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2026-8 Ukas bilde Nyeste sider på Lokalhistoriewiki Nordagutu stasjon av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Lyngen kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Karlsøysundet av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) For kyrkje av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) MØLLEBAKKEN 73611 KONGSBERG av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Solfastøya av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Tingelstad kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Efteløt kirke av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Gulskogen kjøpesenter av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Åspaviljongen av Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki Musken-Måsske.png Egil Skalltje (Skalltje) 10. mar. 2025 kl. 21:21 4 000 × 3 000; 19,5 MB 2007-05-01 Marmorbrudd Gjellebekk Lier JorgenSchyberg 517642104 349ead42fd k.jpg Flyfotoprosjektet NB (Flyfotoprosjektet) 30. nov. 2023 kl. 15:33 2 048 × 1 362; 1,44 MB OMu.D1236.jpg Marianne Wiig 29. sep. 2023 kl. 11:13 1 200 × 940; 875 KB Siljan, Plassen 32.jpg Roy Olsen (Rool) 3. sep. 2023 kl. 23:48 1 920 × 1 280; 585 KB