Sandåker (Østre Toten)
Sandåker er en tidligere gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 143, bnr. 1). Garden ble i 1997 lagt inntil naboeiendommen Stor-Nøkleberg, men bolighuset ble skilt fra som egen eiendom. Til Sandåker hørte det da ca. 80 mål dyrka jord og 580 mål skau. Garden ligger i Sandåkergutua, som den også har gitt navn til.
Sandåker | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sandåkerfurua nyttårseftan 2009 | |||||||||||||||||
Først nevnt: | 1669 | ||||||||||||||||
Sted: | Nordlia | ||||||||||||||||
Fylke: |
| ||||||||||||||||
Kommune: | Østre Toten | ||||||||||||||||
Gnr.: | 139 | ||||||||||||||||
Bnr: | 1 |
Alle de gamle husa i Sandåker er borte. Skjulet, låven og stabburet ble oppført i 1908, mens et av bolighusa var betydelig eldre. Det andre bolighuset ble bygd i 1920. Dette og låven gikk med i en stor brann i 1978. Det nåværende bolighuset ble bygd opp på muren til det brannherja våningshuset. Det eldste våningshuset ble revet tidlig på 1990-tallet.
Husmannsplassen Hanabakken er med på et kart fra 1820. Denne stua hørte sannsynligvis til Sandåker.
Gardsnavnet betyr beint fram Sandåkeren. Slik garden ligger, klemt mellom Stor-Nøkleberg og Øver-Nøkleberg, kan navnet vise til at Sandåker egentlig var et jorde på den udelte Nøklebergsgarden (navnegarden). At stedet nå igjen ligger under Stor-Nøkleberg, betyr i så fall at en historisk sirkelbevegelse er fullført. Sandåker er et nokså vanlig gardsnavn på Østlandet. Minst femten gamle garder i tillegg til flere nyere småbruk bærer dette navnet.
Kilder og litteratur
- Sandager i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sandaker i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sandager i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Sandager i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Sandaker i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket