Lurdalen

Lurdalen er en sidedal til Numedal, som ligger i kommunene Øvre Eiker og Flesberg på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra Kjennerudvannet i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg, omtrent rett nordover i sju kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården Ulland. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i Svene i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. Fylkesvei 96 går gjennom dalføret.

Søndre Haugen i Lurdalen.

Navnet

Idyll ved Svartkulp i Lurdalen.

Ifølge Oluf Rygh kommer navnet av det gammelnorske «Lúðr» (m.), som betyr «stokk», særlig «udhulet Stok». Han mener at dette kan være bakgrunnen for et elvenavnet «Lura», som da kan ha vært et eldre navn på den øvre delen av Fiskumelva. Lurdalen er også navn på to boplasser, men det er uklart om navnet opprinnelig er brukt bare om denne lokaliteten eller på hele dalføret.

Topografi

Vest for Lurdalen stiger terrenget bratt opp mot Sulusåsen og Beveråsen, som skiller dalføret fra Kongsberg by og Bevergrenda. I øst stiger terrenget slakere og glir over i skogsområdene på Fiskum.

Fiskumelva har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig fra blant annet Nordre- og Søndre Svarttjenn, før den renner ut i Kongsvannene, som også får tilsig fra Grønntjenn. Nedenfor Kongsvannene får vassdraget tilsig fra Igletjenn, Lauvlitjenn, Langevann, Kniptjenn, Tiggerudtjenn og Brudevolltjenn via Muggerudtjenn. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom Kjennerudvannsbekken. Fra Aslaksrudtjenn og Bråtatjenn i Flesberg renner Kvernbekken østover og ut i Langvasselva, som munner ut i Dørsjø.

Historie og bosetning

Lurdalen skole rives (1991).

Ulland i Flesberg er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på Fiskum. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved Sølvverkets gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet Kjennerudvannsgruvene og Skarragruvene. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet.

Fra 1883 til 1960 var Lurdalen skole fastskole for den delen av Lurdalen som tilhørte Eiker, mens det var egen skole i Ullandgrenda. Av foreningsliv kan nevnes idrettslagen «Luringen», samt Lurdalen lokallag av Øvre Eiker Arbeiderparti. På 1970-tallet proklamerte lokalpatrioter «Fristaten Lurdalen».

Nærheten til Kongsberg kombinerte med gode kommunikasjonsforhold (Lurdalsveien ble asfaltert på 1970-tallet) har bidratt til at bosetning har blitt opprettholdt, og de seinere årene har det blitt satt opp en del nye bolighus i Lurdalen.

Boplasser i Lurdalen

Restene av plassen Storemyr.

Foto: Arne Thorkildsen (1983).

• Kjennerudvannsplassen
• Midnatten (under Spissholt)
• Midnatten (under Basserud)
• Kronløkka
• Mosåsen
• Byggmesterplassen
• Såtevollen
• Spenillen
• Tiggerud
• Langås
• Løkka
• Lisetra
• Ottersplassen
• Brudevollen
• Biring
• Søndre Snaret
• Nordre Snaret
• Knipen
• Grønnli
• Finnerud
• Aspesetra
• Langemyr
• Søndre Haugen
• Lauvlia
• Nyrudsetra
• Myrhagen
• Øvre Lurdalen
• Nedre Lurdalen
• Bokkeplassen
• Storemyr
• Rørås
• Dalesetra

Kilder

• Arne Thorkildsens boplassregistrering
• Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år (utg.1989)
• Årbok for Øvre Eiker 1989, s.57-58
• Rygh, Oluf: Norske Gaardsnavne, bind 5, s.278