lokalhistoriewiki.no

Herman Wildenvey

Sideversjon per 25. des. 2010 kl. 06:14 av Mbakkel2 (samtale | bidrag)

Herman Wildenvey opprinnelig døpt Herman Theodor Portaas ble født 20. juli 1885 på husmannsplassen Smedjordet i Nedre Eiker. Han var den første registrerte Nedre Eikerværing etter etableringen av Nedre Eiker kommune. Denne seinere så kjente og folkekjære dikter døde på pleiehjemmet Furubakken i Larvik 27. september 1959. Navnet Wildenwey tok han etter bekken Veja.Herman Wildenwey

Liv

Han bodde de tre første årene hos moren, Hanna Thoresdatter Grosvold, på Smedjordet i Mjøndalen, Nedre Eiker. Tre år gammel flyttet han til sin sterkt religiøse far, Lauritz Portaas, på gården Portaas i skogkanten høyte oppe over bygda.

Wildenwey viste poetisk talent allerede på gymnaset og fikk utgitt son første diktsamling, Campanula, i 1902. Da var han bare 17 år gammel. Han reiste til USA i 1904 med DS Norge og overlevde skipets forlis, noe han senere skrev om. Wildenwey vende tilbake til Norge i 1907. I 1912 giftet han seg med forfatteren Gisken Wildenvey

Herman Wildenvey bodde på Hergisheim i Stavern fra 1927 og fram til sin død, men hadde for alltid en tilknytning til hjembygda. Dette kan spores tydelig i hans dikt. Mennesker, natur og lokale forhold kan kjennes lett igjen som sentrale elementer i hans store produksjon.

Han var det 20. århundrets store norske poet og utga 44 egne verker. Enkelte av disse i flere opplag. Videre gjendiktet han kjente verk av Shakespeare, Hemingway, Heinrich Heine, Johann Wolfgang Goethe, Paul Geraldy, Liam O'Flagety og Æsops fabler.

Wildenvey regnes som sentrallyriker. Han skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Wildenvery skrev sine dikt i tradisjonell form, med dikt og rytme. Flere av hans dikt har blitt tonesatt.

I 1954 ble Wildenvey utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.

Herman Wildenveys gate på Varden har sitt navn etter dikteren.

Dikt

Ute fra verden den vide

Kaller en sang meg hjem.

Hjembygdens bakker blide

Herren velsigne dem.

Noen Wildenwey-dikt av Larvik-interesse

Flere av Wildenveys dikt fra Stavern-årene er forfattet med åpenbar bakgrunn i lokale forhold. I noen er den også direkte uttalt:

Fra samlingen Fiken av tistler (1925) kan man nevne:

  • Fiken av tistler
  • Velsignede solnedgang
  • Sommeren og skalden
  • Strandenes høst
  • Sist i oktober
  • Senhøstes
  • Valgtaleren

Fra Dagenes sang (1930):

  • Vår ved fjorden
  • Kastanjen
  • Et stille sted
  • Basaren
  • Minnehalen

Fra Høstens lyre (1931):

Kuldens sang

Fra Filomele (1946):

  • Det syngende hospital
  • Den omvendte
  • Mitt følge
  • Stavernsfest
  • Studentene i Stavern

Det fjerde året

  • Laurbær
  • For frihetsflagget
  • Den 7de mai 1945
  • Den annen strand
  • Fyrstikkfaget

Fra Soluret (1956):

I tillegg til diktsamlingene forefinnes en rekke dikt og prologer av Larvik-interesse fra Wildenweys penn:

  • Et dikt til Colin Archer
  • Et velkomstdikt til Larvik Morgenavis, gjengitt i førstedagsutgaven i 1947
  • En prolog til T. M. Nielsen & Søns Tobaksfabrikks 100-årsskrift
  • Prologer til ytterligere to, tre Stavernsfester
  • Prolog til Fredriksvern verfts 200-årsjubileum
  • Klar til å vende, et spøkefullt historisk skuespill, skrevet til Stavernsfesten 1938.
 
«Hergisheim»

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herman_Wildenvey&oldid=182572»