Statsministerboligen

Sideversjon per 14. jun. 2023 kl. 11:12 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Statsministerboligen i Oslo består av tre eldre boliger og et nybygg på Uranienborg, der Inkognitogata 18 er bolig for statsministeren, mens Parkveien 45 og Riddervolds gate 2 er representasjonsboliger. Den ble innvia etter ombygging og nybygging i 2009, med Jens Stoltenberg og hans familie som de første som flytta inn.

Parkveien 45 fra 1877.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Bakgrunnen for et ønske om en ny statsministerbolig var ikke bare at man trengte representasjonslokaler, men også nye krav til sikkerhet for statsministeren med familie. Bygningene rommer derfor også en fullt utstyrt kontordel med omfattende sikringstiltak. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 kunne dermed statsministeren i de første hektiske timene bruke dette som en sikker base.

Bygningene

Inkognitogata 18 ble oppført i 1891 av arkitekt Henry Bucher for murmester Emil Christophersen. Den er i to og en halv etasje, i barokk stil. Riddervolds gate 2 ble oppført samme år, av samme arkitekt og med samme oppdragsgiver. Denne bygningen er inspirert av italiensk renessanse, med tårn og utsmykninger. Blant annet har den relieffer av Gustav Vigeland. Begge bygninger ble brukt som privatboliger fram til 1945, og var senere kontorlokaler. I 1962 kjøpte Stiftelsen Libertas Inkognitogata 19, og i 1972 kjøpte de også Riddervolds gate 2. Stiftelsen solgte i 1985, og etter noen eierskifter kjøpte staten begge i 1997.

Parkveien 45 er kjent som Villa Parafina. Den ble oppført av Henrik Nissen for grosserer Fredrik Sundt i 1877, og er på to etasjer. Den ble kjøpt av staten allerede i 1896, og var faktisk statsministerbolig fram til 1908. Den ble da bolig for utenriksministeren, og fra 1962 ble den brukt som representasjonsbolig. Da den i 2009 ble del av statsministerboligen beholdt den funksjonen som representasjonsbolig.

Nybygget som binder sammen eiendommene ble tegna av Arkitektkontoret Reisen og Kiehl.

Litteratur og kilder