Østre Toten barnehjem for jenter

Østre Toten barnehjem for jenter ble oppretta i 1893. Blant grunnleggerne var Ragna Rognebye, pastor Markus Bie og kona, distriktslege Andreas Aabel, Helene Wang, Hans Tømmerhoel, Klara Bie og Thekla Raabe.

Østre Toten barnehjem for jenter.
Foto: Totens bygdebok II (1937)

Det første lokalet var Ebeneser, det seinere Balke menighetshus. I 1897 ble eiendommen Fredsvoll ved Tømmerhol kjøpt, og barnehjemmet flytta dit. Her holdt det fortsatt til på 1930-tallet.

Tallet på barn økte fra 3 i oppstartsåret til 12-14 rundt århundreskiftet. I folketellinga for 1900 ble det registrert 13 jenter her. Driftsutgiftene ble hovedsakelig dekka ved frivillige bidrag, som til dels kom inn gjennom basarer og ofring i kirkene. Forsorgsvesenet og vergerådet i Østre Toten hadde også sine barn på hjemmet, og betalte for disse. Forsorgsvesenet dekka dessuten noe av underskuddet.

Bestyrerinne rundt 1900 var Petrine Olsen (født 1856 på Biri). Ifølge 1910-folketellinga var det Borghild Disen (født 1873 i Kristiania) som hadde stillinga.

På 1930-tallet besto styret av Johan Bjerke (formann), sokneprest Hole, doktor Schjønsby, Nils Staff, Fia Fodstad (kasserer), Maren Rognerud, Mary Rustad og Nora Foss (på Jørenset).

Eiendommen Fredsvoll ble i 1957 solgt til familien Glemmestad, som hadde blitt husløse etter en brann. Det ble samtidig tatt opp til vurdering å oppløse og avvikle barnehjemmet «da barnehjemmets eiendom er solgt og barnehjemmet har vært ute av drift i flere år», og at det ble ansett som nærmest umulig med privat drift. Styret ble enige om å ikke legge ned umiddelbart, men å sette av 100 000 kr til et fond som kunne brukes til barnehjem senere. Siden det var lenge siden forrige generalforsamling, ble det også besluttet å kalle inn til en ny.

Kilder og litteratur