Anders Mikal Smedsrud
Anders Mikal Smedsrud (født 7. februar 1878 i Larvik,[1] død 28. juli 1949 i Oslo) var lege og politiker (Høyre).
Familie, bosteder og gravsted
.jpg)
Foreldrene var fuldmægtig, senere glasværkbestyrer Johan Christoffersen Smedsrud (1845–1928) og Karen Oline, f. Sætrang (1848–1921). Faren var født på Gran i Hadeland, og moren var født i Haug sokn i Norderhov.[2][3][4] Stensrud var tredjemann i en barneflokk på fem: Han hadde to eldre søstre og en yngre bror.
Ifølge folketellingen 1885 bodde Smedsrud sammen med foreldre og søsken i Dronningens gate 22.[5] Folketellingen 1891 oppga at familien bodde i Strandgata 26.[6] Begge husene ligger på Torstrand.
Smedsrud giftet seg 24. juli 1909 i Kristiania med Marie «Mimi» Jeremiassen (1883–1976). Hun var født i Porsgrunn. Sammen fikk de sønnene[7] Johan Herman (1910–1993)[8] og Anders (1913–1935). Sistnevnte døde 21 år gammel av pannehulebetennelse, mens han gjorde sin verneplikt ved Hans Majestet Kongens Garde i Oslo.[9]
Smedsrud hadde bolig og legekontor i Dronningens gate 2 i Stavanger. Han reiste fra byen 4. mars 1936 og bodde deretter i Porsgrunn. Smedsrud var fra 1939 bosatt i Oslo.[10]
Smedsrud ble 29. september 1949 gravlagt på Undersbo kirkegård.[11]
Utdannelse og studier
Smedsrud tok i 1898 examen artium ved Kristiania Katedralskole. Han avla i juni 1899 annen eksamen og i desember 1905 medisinsk embetseksamen ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania.[7]
Smedsrud studerte våren 1903 massasje og sykegymnastikk i Stockholm. I 1907 studerte han øre- og øresykdommer under et halvt års opphold i Berlin og Kristiania. Smedsrud studerte de samme fagene fire måneder i Berlin og Wien.[7]
Han studerte øre-, nese- og halssykdommer i Jena 1913–1914.[7]
Lege
Smedsrud var somrene 1903 og 1904 assistentlege ved Larvik Bad. I 1906 var han amanuensis hos doktor Carl August Bjurstedt i Lillestrøm. Smedsrud var våren 1907 kandidat ved Rikshospitalets øyeavdeling, og i 1908 var han et halvt års tid konstituerende assistentlege ved dets øre- og strupeavdeling.[7]
Smedsrud praktiserte som spesialist i øye-, øre-, nese- og halssykdommer i Stavanger 1908–1920 og fra 1920 bare i øyesykdommer.[7] Han opphørte med sin legepraksis på grunn av myokarditt 29. februar 1936.[12] Smedsrud hadde også arbeidet som lege ved St. Franciskus Hospital i Løkkeveien.[13][10] «Han var søstrenes store velgjører og venn,» het det om ham i jubileumsheftet for Stavangers katolske menighet. Det het seg også at da Smedsrud fikk sitt honorar, ga han det alltid tilbake.[10]
Avstraffelse
Smedsrud så en dag noen gutter som forstyrret gudstjenesten i den katolske kirken, som lå ved siden av hospitalet. Han sprang etter guttene. Smedsrud ga den han fikk tak i juling. I sin samtid ble denne reaksjonen tilregnet Smedsrud som ansvarlig og ærefull.[10] I 2023 hadde dette vært umulig.
Politiker
Smedsrud var medlem av Stavanger bystyre 1917–1937 og formannskapet 1926–1931. Han var varaordfører 1926–1928 og ordfører 1929–1931.[7] Som ordfører var Smedsrud opptatt av at kommunen burde være mer aktiv i møte med arbeidsløshetsproblemene enn det han fikk flertall for i sitt eget parti.[10] Smedsrud var medlem av skolestyret 1923–1925 og helserådet 1923–1927.[14]
Smedsrud var også vararepresentant for Holmen krets på Stortinget. Han møtte for Cornelius Middelthon, som var blitt statsråd, fra 21. juni 1920 til 22. juni 1921. Smedsrud var medlem av konstitusjonskomitéen.[14]
Høyre, Frisinnede Venstre og Moderate Venstre ble samlet i Høires Fællesorganisation i Stavanger, som ble stiftet på et allmannamøte 14. mai 1918. Et oppnevnt råd valgte 7. juni samme år det nye høyrepartiets styre. Smedsrud var ett av syv styremedlemmer.[15] Han var medlem i en årrekke og var en tid også nestformann.[14]
Smedsrud var formann for Stavanger Høire 1932–1934.[10]
Verv
Smedsrud var formann for Stavanger amtslægeudvalg 1912–1913 og Norske Øienlægers Forening 1933–1934.[14]
Smedsrud var medlem av styret til Stavanger Tuberkuloseforening. I 1917 valgte foreningen en komité der Smedsrud var én av seks medlemmer. Komitéen fikk i oppdrag å se etter en tomt for bygging av et barnehjem for tuberkulosetruede barn. Etter å ha sett på flere eiendommer, ble det besluttet å kjøpe eiendommen Kløv på Sand i Ryfylke.[16] Han var fylkesvalgt styremedlem av Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen 1924–1926.[17]
Smedsrud var medlem av Komitéen mot forbud ved folkeavstemningen om brennevinsforbud i Stavanger 5. og 6. oktober 1919. Han var medlem av Landskomiteen mot forbudet, og forut for folkeavstemningen om brennevinsforbudet 18. oktober 1926 signerte han et opprop mot fortsatt forbud.[18] På et møte i 1929 ble det oppnevnt en komité som skulle bistå Norges Bank i arbeidet med å realisere planene om en sammenslutning mellom Rosenberg Verft og Bergens Mekaniske Verksteder. Smedsrud var én av komitéens fem medlemmer.[19]
I 1931 ble det holdt et stort stevne i Stavanger med fire sangerforbund og 1500–1600 sangere. De som var med var: Stavanger Ynglingeforenings Sangkor, Karmsund og Ryfylke Sangerforbund, Sunnhordlands Songarsamskipnad, Sør-Rogaland Songarlag. Ordfører Smedsrud var stevnets president.[20]
Omtale
Avisa 1ste Mai beskrev Smedsrud på følgende måte i 1927: «Han gikk ikke med sine egne meninger i baklommen og trakk dem frem bare når han visste det behaget omgivelsene. Nei, han la dem på bordet, hvor han kom, offentlig som privat. Han gikk bokstavelig med slåsshanske på og bød seg ut til alle og enhver.»[10]
I 1928 skrev samme avis: «Dr. Smedsrud er tross sin strenge konservative opfatning en folkets mann i ordets rette forstand, og er verken snobbet og pedantisk, men real og likefrem.»[10]
I nekrologen over Smedsrud, som ble publisert i Stavanger Aftenblads utgave av 30. juli 1949, kunne en lese følgende: «Som politiker var Anders Smedsrud en sjelden type. Han virket velsignet upolitisk, selv da han var byens ordfører. Han så ut over partigrensene, og hadde sikkert like mange venner i de andre partiene som i sitt eget, Høyre. I replikken var han djerv og folkelig, men hans varme hjerte og sunne forstand var alltid rettesnoren i det han foretok seg.»[21]
Referanser
- ↑ Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. I 4, 1871-1888. Digitalarkivet.
- ↑ Person: Johan Christophersen Smedsrud. Digitalarkivet. Patronymet feilaktig angitt som Christophersen
- ↑ Person: Karen Oline f. Sætrang. Digitalarkivet.
- ↑ Ministerialbok for Larvik prestegjeld, Larvik sokn 1910–1960. Digitalarkivet.
- ↑ Anders Mical Smedsrud. Folketelling 1885 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
- ↑ Person 005: Anders Mikkal Stensrud. Folketelling 1891 for 0707 Larvik kjøpstad. Digitalarkivet.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 7,6 Larsen, Øivind (red.) (1996). Norges leger 1996 Bind 5. Den norske lægeforening.
- ↑ Person: Johan Herman Smedsrud. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- ↑ Anders Smedsrud. Stavangeren (21. februar 1935).
- ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 10,6 10,7 Skadberg, Gunnar A. (2017). Stavangers ordførere 1837–2017. Dreyer Forlag AS.
- ↑ Anders Mical Smedsrud. Slekt og data.
- ↑ En borger. Stavangeren (29. februar 1936).
- ↑ Freng Atle · Johannessen, Thor A. og Varvin, Tor (1987). NOLF 75 år · Norsk Otolaryngologisk forening 75 år · (1912-1987). Norsk Otolaryngolisk forening.
- ↑ 14,0 14,1 14,2 14,3 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og Statrådet · 1915–1945 · Bind I.
- ↑ Næss, Hans Eyvind (1983). Partiet og politikken – Stavanger Høyre 1883–1983. Universitetsforlaget.
- ↑ Wiesener, G. (1924). Norges barneforsorg. Steenske Forlag.
- ↑ 25 års beretning 1910–1935. Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen.
- ↑ Folkeavstemningen og brændevinsforbudet. Aftenposten (14. juni 1926).
- ↑ Nerheim, Gunnar · Jøssang, Lars Gaute og Utne, Bjørn S. (1995). I vekst og forandring · Rosenberg Verft 100 år 1896–1996. Kværner Rosenberg a.s..
- ↑ Stavanger Ynglingeforening og Stavanger Kristelige Ungdomsforening gjennom 75 år 1868-1943 · et jubileumsskrift. Eget forlag (1944).
- ↑ Dr. Anders M. Stensrud død. Stavanger Aftenblad (30. juli 1949).