Anna Dahl Munch (1856–1932)

Anna Dahl Munch (født 4. august 1856 i Christiania, død 29. november 1932 samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.

Slekt og familie

Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890) og Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893).

Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920), som var sønn av sokneprest Edvard Storm Munch og Elisa Castberg. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.[1]

Hun ble så gift med forfatter Sigurd Mathiesen (1871–1958), som var sønn av kjøpmann Martin Mathiesen og Thora Marie Hynie.

Professor Kristine Bonnevie var hennes kusine, datter av hennes morbror Jacob Aal Bonnevie.

Liv

Hun vokste opp dels i Christiania og dels i Trondheim som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.

Etter å ha tatt eksamen på et voksenkurs på Nissens Pigeskole gifta hun seg i 1883 med major og overlærer Peter Anker Ragnvald Munch. Dette ble ikke et godt ekteskap. Anna Munch omtalte ham som en tyrann, som ikke tålte åndelig overlegenhet fra kvinner, og som stengte henne inne og var brutal. Han motsatte seg hennes forfattervirksomhet, og låste ned skrivesakene. Det som redda henne i første omgang var at venner som Knut Hamsun og Bernt Lie kom på besøk. Hun forlot Peter Munch, trolig mot slutten av 1880-åra, og senere fikk hun oppløst ekteskapet.

Separasjonen frigjorde henne fra en tyrannisk ektemann, men den ble ikke akseptert av familien. Uten noen støtte fra dem og uten noen utsikter til en jobb måtte hun bo på en hybel. I 1889 fikk hun gitt ut sin debutroman, Kvinder. Her skriver hun om en mann som elsker ei kvinne til tross for at hun er stempla som «fallen» på grunn av sitt bohemliv. I 1893 kom skuespillet Psyche, inspirert av handskedebatten etter Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En hanske. Bjørnson stiller der samme krev til menn som til kvinner om «renhet» før ekteskapet. I 1903 kom Verdens Herrer. En kvindes iagttagelser, og året etter kom Glæde. Sistnevnte har blitt tolka som selvbiografisk.

I tillegg til romaner og skuespill skrev hun også artikler i teosofenes tidsskrift og i en astrologisk håndbok. Hun oversatte tekster av den indiske mystikeren Bhagavan Sri Ramakrishna.

Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i Stavern, men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.

Referanser

  1. Anna f. Dahl i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder