Anne Brown
Anne Brown (født 9. august 1912 i Baltimore, USA, død 13. mars 2009) var en afroamerikansk sanger, sanglærer og iscenesetter. Hun kom til Norge i 1948, da hun gifta seg med skihopperen Thorleif Schjelderup. Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal Porgy and Bess, der hovedrollen som Bess var skrevet for henne.
Oppvekst og skolering
Brown var datter av lege Harry F. Brown og hustru Mary A. Wiggins. Hun var gift to ganger før hun kom til Norge. Først fra 1931 til 1937 med Floarda Howard, og deretter 1939 til 1946 med Jack Pettit. Begge disse ekteskapene ble oppløst. Ekteskapet med Schjelderup ble oppløst i 1969.
Hun fikk sin første sang- og klaveropplæring av moren. Da hun var gammel nok søkte hun om plass ved konservatoriet i Baltimore, men ble avvist på grunn av sin hudfarge. I New York hadde man ikke de samme raselovene, og i 1926 ble hun første afroamerikanske elev ved The Juilliard School of Music. Der studerte hun til 1934, blant annet under Lucia Dunham. Senere, fra 1942, studerte hun under Lotte Lehmann og Elisabetg Schumann, noe som førte til et brudd med Lucia Durham.
Musikalsk virke
Hennes store gjennombrudd kom i Gershwins musikal Porgy and Bess, der hovedrollen som Bess var skrevet for Anne Brown etter at Gershwin hadde sett henne på en prøvesynging. Å bruke en afroamerikansk sanger i en hovedrolle var dristig; vanligvis ble hvite sangere sminka for å fylle slike roller. Etter premieren i september 1935 ble det over 600 forestillinger hvor hun sang rollen som Bess. Hun gjorde også suksess i andre stykker på Broadway. I årene 1942 til 1946 var Brown på turné i USA og Canada. Deretter fulgte en turné i Europa, som blant annet inkluderte en opptreden på Calmeyergatens Misjonshus i Oslo og en oppsetning av Porgy and Bess i København. Turnéen fortsatte i 1947, og hun møtte da Schjelderup. Etter at de hadde gifta seg flytta hun til Norge, og hun fikk raskt norsk statsborgerskap.
Brown fortsatte sin sangkarriere etter at hun flytta til Norge. Hun spilte Bess i Göteborg i 1949, og i 1950 ble hun engasjert av Oslo Nye Teater til Menottis Telefonen og Mediet. To år senere ble Menottis Konsulent satt opp på samme teater. Der sang Brown rollen som Magda Sorel, noe hun fikk Musikkritikerprisen 1950 for. Hun opptrådte i flere andre land, som Indonesia og Italia, men kom flere ganger tilbake til Oslo Nye. I 1953 sang hun rollen som heksa i Pucellis Dido and Aeneas i Kirsten Flagstads avskjedsforestilling der, og i 1954 sang hun i Menottis opera Amahl.
Regissør og lærer
I 1955/56 fikk hennes sangkarriere en brå slutt. Hun hadde lenge slitt med astma, og etter en konsert i Barcelona måtte hun kansellere alle konserter for resten av 1955. Hun skulle aldri klare å komme tilbake som sanger. I stedet engasjerte hun seg som regissør og lærer. Hun satte opp Tosca på turné og Porgy and Bess på Den Norske Opera, og hun satte opp flere stykker i Frankrike. Hun regisserte også Madame Butterfly i Trondheim i 1986. Som sang- og deklamasjonslærer virka hun ved Statens Teaterskole. Hun underviste også ved Statens Operahøgskole.
Ved siden av den nevnte Musikkritikerprisen mottok hun en rekke andre æresbevisninger i Norge og andre land. Hun var æresborger av Göteborg og New Orleans. I 1998 kunne hun innkassere to seiere da Baltimore – byen hvor hun hadde blitt avvist på konservatoriet fordi hun var afroamerikaner – også utnevnte henne til æresborger, og Johns Hopkins University som hadde avvist henne tildelte The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America. Hun fikk Oslo bys kulturpris i 1990 og Norsk kulturråds ærespris i 2000.
Anne Brown ga ut selvbiografien Sang fra en frossen gren i 1979.
Selv om ekteskapet med Schjelderup tok slutt i 1969, ble Anne Brown gravlagt sammen med ham på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- Anne Brown i Norsk biografisk leksikon
- Anne Brown på Wikipedia på nynorsk
- Nekrolog i The Guardian, 2009-03-24, henta 2013-08-26
- Anne Brown i Historisk befolkningsregister.