Asker gamle kirke
Asker gamle kirke (eg. Asker kirke) var en steinkirke fra middelalderen på samme sted som dagens Asker kirke. Den ble reist på 1200-tallet, trolig før 1250, og sto til den ble ødelagt av brann og revet i 1878. Den var soknekirke for Asker sokn og hovedkirke i Asker prestegjeld.
Asker gamle kirke | |
---|---|
Asker kirke i 1870-åra. Fra boka Asker, utgitt 1917. | |
Sted: | Asker |
Byggeår: | 1200-tallet |
Endringer: | Brant 1878, revet. |
Via til: | Jomfru Maria, St. Fabian og St. Sebastian |
Kirkegård: | Asker kirkegård |
Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
Bispedømme: | Oslo |
Prestegjeld: | Asker |
Sokn: | Asker |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Stein |
Døpefont: | 1715, nå i Asker kirke |
Altertavle: | 1724, nå i Asker kirke |
Kirken er først omtalt i 1327 i regnskapene til en pavelig utsending. Den var via til Jomfru Maria og helgenene St. Fabian og St. Sebastian, og hadde vigselsdag 29. november. Kirka skal ha hatt hele tretten altere. Slike ble gjerne gitt som gaver, og et så høyt antall tyder på ei rik kirke i ei rik bygd. Prestegjeld eide flere gårder både i Asker og i andre bygder ifølge Biskop Eysteins jordebok.
Den eldste avbildninga vi har av kirke er at P.T. Wergman (1801–1869), og skal være tegna i 1830-åra. Men han må ha sett et eldre bilde, for han har med bygninger på Asker prestegård som ble revet i 1807–1808. Det finnes også foto av kirka fra 1870-åra. Det viser et rektangulært skip med smalere og lavere kor og et lite våpenhus i vest. På skipets sørvegg er det to vinduer og en portal, og i koret er det portal og ett vindu. Kirka hadde takrytter med høyt spir.
Interiør
Kirken hadde tømra tak innvendig. Fram til omkring 1850 var det lukka stoler bakerst og pulpiturer på veggene. Veggene var dekorert med kalkmalerier, som ble kalka over. Otto Valstad, som var seksten år gammel da kirka brant, fortalte at han som gutt hadde skrapt på en av veggene under gudstjenesten, og under den hvite kalken kom rød, svart og blå maling fram. Det er også nevnt i en reiseskildring fra 1848 at det var malerier. Overkalkinga skjedde nok under restaurering omkring 1850, da også kirkestolene ble bytta ut med benker.
Vi vet at det i 1692 ble utført en større reparasjon av kirka. Det var også en rekke mindre reparasjoner, som i 1868 da det ble lagt et jernbånd rundt prekestolen fordi «den vilde skride af sit Sted».[1]
I 1702 ble korbua utvida. Den skal ha vært svært lav og smal, slik at det ble mørkt i koret.
Det eldste kirkesølvet forsvant, og en teori er at det ble tatt av Christian IIs menn da han holdt Oslo-området i 1531. Av nyere kirkesølv kjenner vi til et par tinnlysestaker som rådmann i Christiania Eggert Stockfleth (d. 1698) ga i 1674. Prestefrua Dorthe Johannesdatter Guddens (d. 1715) ga et dåpsfat i messing i 1684. En alterkalk i sølv ble i 1686 gitt av gullsmed Baard Gangdolphi, og to år senere ga offisersfrua Margrethe Maria Gorgas en alterduk.
Klokker
Vi vet at det var tre klokker i tårnet, og alle tre ble ødelagt i brannen. Asker museum har en metallklump fra en av dem. Vi vet at de var støpt i 1644, og at de ble satt opp i et nytt tårn som sto klart i 1654.
Drapet på Gudolv av Blakstad
Ei kirke i Asker er nevnt i Håkon Håkonssons saga. Opprørshøvdingen Gudolv av Blakstad på Blakstad søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.
Galleri
Litteratur
- Mamen, H. Chr.: Asker kirke ved 75-års jubileet. Utg. Asker menighetsråd. [Asker]. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Torgersen, Halvard: Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie. Oslo. 1941.
Koordinater: 59.2366049° N 10.4073325° Ø
- ↑ Mamen 1954: 11.