Auli sogn
Auli sogn er et kirkesogn lengst sør i Nes på Romerike. Sognet ble i senmiddelalderen innlemmet i Udenes sogn og Nes prestegjeld. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i 1907. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede Årnes prestegjeld, og Auli kapell ble sognekirke.[1] I det nye sognet inngår også Klodsbodding kapell. Sognet ligger nå under Nes kirkelige fellesråd.
Middelaldersognet
I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.[2] For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.
I bygdeboka het det at middelalderkirken sannsynligvis stod på Kjerkejordet, et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli 200/1. Jan Brendalsmo er den siste som har gått gjennom kirkestedet. Han refererer en innrapportering i 1959 som i stedet plasserer Kjerkejordet på en rygg som strekker seg nordover fra tunet på Mellom-Auli 200/6 og ut mot et dråg. Det ble oppgitt at det tydeligvis hadde gått ras ut i dråget og det var ikke funnet bein der så vidt eieren visste. Brendalsmo antyder at gårdsnavnet Munkerud på en nabogård i nord indikerte at det var prest på gården i tidlig middelalder.[3]
Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda Aulibingen, og navnet brukes da også som sognenavn i biskop Eysteins jordebok. Til kirken lå det inntekter fra Foss og vestre og søndre garden av Auli innenfor sognet og fra Jødal i Blaker. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre Finholt, Grøndal, Kjærnsmo, Foss, Rustad og Haukebekk, alle innenfor sognets grenser, og Stagrim og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også Ovri og Huser.[4] Skirset er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig Munkerud
Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med svartedauden og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av prestegjeld. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.[5]Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.[6] Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.[7] I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.[8]
Referanser
- ↑ Flyen, Simen, Nes på Romerike. Vekst og forandring, Nes kommune 1998.
- ↑ Kirkeby, Birger, Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700, bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.
- ↑ Kulturminnesøk.no Auli middelalderske kirkested. besøkt 22.mai 2014.
- ↑ Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog, Chra 1879.
- ↑ DN bind IX, s.211
- ↑ Dagfinn Skre 1996, Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.
- ↑ H.J. Huitfeldt-Kaas (red.), Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede, bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f.
- ↑ Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77, Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.