Avholdsbevegelsens vekst - og fall i Norge
Avholdsbevegelsens vekst - og fall i Norge sammenfaller med flere naturgitte hendelser - forutsetninger og - tilfeldigheter i en tildels ønsket og dels villet politikk.
Alkohol og religion
D.N.T. ble stiftet av Asbjørn Kloster i 1859. Kloster ville ha en forening som påla medlemmene å holde seg borte både fra brennevin, vin og øl. 120 mennesker møtte i Asbjørn Klosters privatskole. «Stavanger yngre Afholdenhedsforening» ble startet med 30 medlemmer og Asbjørn Kloster som første formann. I 1875 ble D.N.T. en landsomfattende organisasjon under navnet, «Det Norske Totalafholdsselkab» med Kloster som formann. Kontor ble opprettet i Christiania, og bladet Menneskevennen kom ut fra 1862. Kloster var kveker, i vår region sto baptistene sterkt i byggingen av organisasjonen.
Fra øl til brennevin
Blant våre eldste forfedre var nok ølet den viktigste alkoholholdige drikk både til fest og hverdag. Fra sagaene og senere skildringer får man inntrykk av mye fyll og at mange lå under for alkoholen i Norge. Omtrent samtidig med at Martin Luther gjorde opprør mot paven kom brennevinet til landet. I 1562 forsøkte regjeringen å stanse den «fordærvelige brændevinshandel» under Lofotfisket. Da så bøndene lærte seg å destillere ble det enda verre. Ellers ble brennevin benyttet til medisinsk bruk, og kom ikke i bruk som «nytelsesmiddel» før et stykke ut i det 17. århundre. Etter at Norge ble skilt fra Danmark, kom en lov om brennevinsbrenning som skulle gi landet større næringsfrihet på området. Fram til loven ble innført i 1816 var det forbud mot heimebrenning på landsbygda. Privilegiet gjaldt da kun folk i byene med borgerbrev som brennevinsbrennere samt kornhandlende borgere. Fra 1. juli 1816 fikk enhver, som eide eller brukte matrikulert jord, tillatelse til å drive brennevinsbrenning mot en avgift til statskassen. Konsekvensen ble at alkoholforbruket økte dramatisk – fra om lag 6,8 liter i 1814 til mer enn 16 liter per individ i 1833. (Beregnet etter en styrke på ca. 46 % alkohol).
Over til øl og vin
Etter hvert som drikkeskikkene førte til et stadig økende forbruk av brennevin, begynte flere å arbeide for måtehold. Den første forening der man gikk inn for totalavhold fra brennevin og måtehold av øl og vin ble stiftet i 1835. Den norske Forening mod Brændvindrik ble stiftet i 1845. Samme året gikk regjeringen inn for å innskrenke retten til brennevinsbrenning. Dette lyktes ikke helt, men det ble gjennomført tiltak som at små brennevinskjeler ble innlevert og ødelagt. Samtidig fikk man en radikal økning av vinimporten mens bryggingen av bayerøl fikk en meget bratt kurve, som igjen ga økt alkoholkonsum. Forbud mot heimebrenning ble så innført i 1856/1857. Men etter hvert ble øl- og vinkonsumet en like stor fare som brennevinet hadde vært.
Asbjørn Kloster og rørsla
Slik beskrev Johan Scharffenberg (1869-1965) Asbjørn Kloster og bevegelsens styrke i boka Kampen mod alkoholen i Norge, København 1905: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.» Størst var D.N.T. i åra før striden om forbudet ble bragt til opphør, da talte organisasjonen over 140.000 medlemmer.
IOGT
Den internasjonale totalistorganisasjonen IOGT kom ikke til Norge før i 1877. Det skjedde ved at skipper Carl Reynolds (født Kjelstrøm i 1840 i Sverige, død 1900) stiftet den første godtemplarlosjen i Norge (Porsgrunn) i 1877, og han regnes derfor som stifteren av IOGT i Norge. I sin velmaktstid hadde IOGT i overkant av 95.000 medlemmer i Norge.
DNGTO
Den Norske Godtemplarorden; DNGTO ble stiftet i 1888 av en del losjer som brøt ut av IOGT. I USA hadde striden sitt opphav i synet på mørkhudedes rett til å bli med i losjer, og splittelsen i Norge skal ha vært en følge av splittelsen i USA. Vi kjenner ikke noen tall fra denne organisasjonen, som kan ha blitt talt opp sammen med IOGT - blant annet på grunn av navnelikheten.
Det Hvite Bånd
I Norge var det komtesse Ida Wedel Jarlsberg som var den første landsleder for den norske foreningen som ble stiftet i 1889.
Blå Kors
Sokneprest Ole Theodor Moe som tok initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Moe arbeidet i 1906 som prest i Kristiania Indremission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens Bymisjon i Oslo). Inspirert av blåkorsarbeidet som allerede var etablert i Tyskland og Danmark, ble Møllergata blåkorsforening stiftet 6. mars 1906 i Oslo. Ingen kjente tall fra organisasjonen er funnet ut over at det i 1914 fantes 26 barneforeninger med til sammen 2.500 medlemmer. Tjue år senere var tallet på barneforeninger vokst til 314 med 5.512 medlemmer.