Bård Rolfssøn til Østby

Bård Rolfssøn (død omkring 1578) var sokneprest til Stange prestegjeld i tida etter reformasjonen, fra omkring 1550 til sin død.

Middelalderkirka på Stange, der herr Bård var sokneprest, står fortsatt. Den ble skadd av brann i 1620, men i det ytre ville han kjent den igjen slik den er i dag.

Foto: Dag Bertelsen (2007).

Han skal ha tilhørt slekta fra Østby i Skjeberg. Den omtales også under navnet Rosensverd, som skal ha vært ei adelig slekt, men i dag kalles den helst Østby-ætta.

Bård Rolfssøn var gift med Karine Tjøstelsdotter Ouri. De fikk minst to sønner som vokste opp. De ble verdslige embetsmenn. Tjøstel Bårdssøn ble lagmann på Opplanda, og Mogens Bårdssøn ble lagmann først på Agdesiden og så i Oslo. Presten Østen Bårdssøn i Rakkestad prestegjeld kan ha vært herr Bårds sønn, men dette er svært usikkert. De skal også ha fått ei datter, Anne Bårdsdotter, som er nevnt i 1596.

Herr Bård var en av de som var til stede i bispeborgen på Hamar i 1553, da Hamarkrøniken ble til. Det er usikker når han ble sokneprest i Stange, men fra omkring 1550 nevnes han med det embetet. I noen oversikter over prestene i Stange står han fra reformasjonen, altså fra 1537, men dette er ikke dokumentert. Det er også sannsynlig at den katolske presten der fortsatte i embetet en tid. Den siste katolske presten vi kjenner i Stange er Ivar Salvasson, som ikke er nevnt etter 1510, så vi vet ikke om det var en eller flere mellom ham og herr Bård.

Den 13. juni 1567 var han en av kannikene på Hamar som signerte et brev der de gjorde kjent at svenskene hadde tatt segl fra domkapitlet og ikke levert dem tilbake. Seglene skal ha blitt brukt til å besegle brev uten deres samtykke. De sverga troskap til Frederik II av Danmark-Norge, og ba om nåde for at seglene hadde blitt misbrukt. I avskriften fra diplomet i Diplomatarium Norvegicum står det Baardt Poldzonn, men dette er feiltranskribering av Baard Roldzonn, altså Bård Rolfssøn.

Litteratur og kjelder

• Diplomatarium Norvegicum (DN).
• Hamarkrøniken. Ny utgave ved Egil Pettersen. Alvheim & Eide, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Pedersen, Ragnar: «Fra domkirke til ruin og fra ruin til fortidsminne. En studie av domkirkeruinene på Hamar som et historisk monument og kulturelt symbol», i Fra kaupang og bygd, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1995: s. 7-70. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Skrede, Sverre Moe: Presteskapets utvikling til en geistlig stand efter reformasjonen. Kristiania. 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ødegaard, Svein-Erik: Under konge og kirke : 1000 - 1660. Utg. Stange historielag. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.