Stange prestegjeld
Stange prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ser ut til at det i middelalderen omfatta Stange hovedsokn og annekssokna Ottestad, Linstad, Såstad, Nøsle, Huseby og Vik. Det er sokna som nevnes av Jens Nilssøn i hans register fra 1591. Av disse var de fem sistnevnte øde, og det ser ut til at det ved reformasjonen bare var i Stange og Ottestad kirker at det var regelmessige gudstjenester.
I 1851 ble Tangen anneks utskilt fra Stange hovedsokn. Ottestad ble så utskilt som Ottestad prestegjeld i 1987. Geografisk tilsvarte prestegjeldet fram til 1987 Stange kommune unntatt Romedal, som utgjorde Romedal prestegjeld. Fra 1987 omfatta det Stange kommune unntatt Romedal og Ottestad. Hovedkirken var Stange kirke, som ble reist på 1200-tallet.
Prestegjeldet tilhørte Hamar domprosti i Hamar bispedømme.
Ved avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra ble sokna i Stange, Romedal og Ottestad prestegjeld lagt under Stange kirkelige fellesråd.
Sokneprester
Lista omfatter foreløpig ikke tida etter midten av 1800-tallet.
- Andres Bjarnesson, nevnt 1334 til 1345/1346[1].
- Thorleif Gudmundsson, nevnt 1348[2].
- Bård Bjarnesson, nevnt 1358[3].
- Narve Thorbjarnarsson, nevnt 1359[4].
- Bergsvein Haraldsson, nevnt 1370 til 1391[5]
- Arnfinn, nevnt 1415.
- Halbjørn Reidulfsen, nevnt 1420 til 1443.
- Håvard Andresson, trolig prest i Stange på slutten av 1400-tallet.
- Ivar Hogesson, nevnt 1506.
- Ivar Salvesson nevnt 1510 og 1511.
- Bård Rolfssøn, av Østby-ætta fra Skjeberg, sokneprest 1550 til 1576.
- Nils Sadel (død 1583), sokneprest fra 1577 til 1583.
- Christen Christensen, sokneprest fra 1583 til 1594.
- Christoffer Jenssøn (1572–1611), sønn av biskop Jens Nilssøn, sokneprest fra 1595 til 1611. Ble sokneprest til Toten i 1611, døde samme år.
- Evert Rasmussen Hjorth (død 1653), sokneprest fra 1611 til 1653.
- Christoffer Evertsen Hjorth (død 1664), sokneprest fra 1653 til 1664. Sønn av forrige sokneprest.
- Christoffer Jacobsen de Stockfleth (død 1679), sokneprest fra 1664 til 1679. Kapellan under forrige sokneprest.
- Nils Pedersen Müller (død 1711), sokneprest fra 1680 til 1711.
- Henrik Nilsen Holbye (død 1713), sokneprest fra 1711 til 1713.
- Thomas Aurelius Bojesen (1682–1753), sokneprest 1713 til 1753.
- Peder Schjelderup (1714–1761), sokneprest 1753 til 1761. Residerende kapellan i Fron 1742, feltprest fra 1743.
- Poul Winsnæs (1724–1792), sokneprest 1761 til 1792. Personell kapellan i Råde 1749, sokneprest samme sted 1750 til 1761.
- Erik Leganger (1744–1821), sokneprest 1792 til 1821. Kapellan i Nannestad 1770, residerende kapellan samme sted fra 1774. Sokneprest til Hurdal 1777–1783 og til Fron 1783–1792.
- Elias Heltberg (1769–1840), sokneprest 1821 til 1840. Sokneprest til Tinn 1809–1821. Prost i Øvre Telemark prosti 1820–1821.
- Hans Olai Freming Heyerdahl (1789–1866), sokneprest 1840 til 1860, avskjed i nåde pga. høy alder. Residerende kapellan i Fron 1816–1821, konstituert sokneprest til Land 1821–1822, sokneprest til Tinn 1822–1829. Prost i Øvre Telemark prosti 1826–1829. Sokneprest til Øyer 1829–1836, og til Lom 1836–1840.
- August Theodor Bull (født 1809), sokneprest fra 1861. Residerende kapellan i Stange 1845–1861. Prost i Hedmarkens prosti fra 1867.
Referanser
Kilder
- Diplomatarium Norvegicum (DN)
- Prestegjeld og sokn i Hedmark på Digitalarkivet
- Årbok for Den norske kirke. Utg. Kirkens informasjonstjeneste. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Faye, Gabriel Smith: Nogle Oplysninger om Stange Menighed og dens Præster. Utg. Nils Lunds forlag. Christiania. 1869. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Stange historielag. 1987.
- Ødegaard, Svein-Erik: Stangeboka 2: Under konge og kirke 1000–1660. Utg. Stange Historielag. [Stange]. 2006.