lokalhistoriewiki.no

Bano Rashid (1992–2011)

Bano Abobakar Rashid (født 28. desember 1992 i Erbil i Kurdistan, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var en av AUFerne fra Nesodden som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var på Kjærlighetsstien og en av de siste som ble drept på Utøya.

"Bano Abobakar Rashid 18 år" er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Nesodden kommune 22. juli-minnesmerke er anlagt i Nesodden sentrum, der Bano ofte lekte som barn.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Plakett ved Nesodden kommune 22. juli-minnesmerke.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Bano Abobaker Rashid, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Bano Abobakar Rashid, 28. desember 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside.

Rashid var på Utøya som leder for Nesodden AUF. I tillegg til et sterkt politisk engasjement, var hun aktiv i lokalmiljøet og spilte blant annet håndball for Nesodden HK.

Hun huskes kanskje best fra terrordagen da hun lånte støvlene sine til Gro Harlem Brundtland. [1]

Familie

Bano Rashid var datter av Beyan Kayrulla Amin og Mostafa Abobakar Rashid. Hun var eldst av søskenflokken på tre med Lara og Ali som småsøsken.

Bisettelsen

Bisettelsen fant sted i Nesodden kirke fredag 29. juli 2011 og var en av de første etter terrorangrepet. Kirken var fullsatt og i tillegg hadde de høyttaleranlegg utenfor til dem som ikke fikk plass inne. Regjeringen var representert ved utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) som talte. Han sa bl.a.

"Vi opplever å bli kjent med mennesker vi er med på å gravlegge. De berører oss, vekker og inspirer oss."

AUF var representert ved bl.a tidligere leder i Nesodden AUF, Johannes Dalen Giske, som selv overlevde terroren. Han sa bla.

"– Bano var et gledens vesen. Hun var utadvendt, åpen, blid, glad, engasjert, uredd og et utrolig godt menneske som brydde seg om alle."

Sokneprest Anne Marit Tronvik tok i sin preken utgangspunkt i kjærligheten og ikke i den forferdelige terrorhandlingen. Etter gudstjenesten, gikk gravfølget til det nyinnvidde muslimske gravfeltet, der det ble holdt en muslimsk seremoni. Bildene av den kvinnelige soknepresten og imamen Senaid Kobilica som gikk side ved side i prosesjon fra kirken til gravstedet står som et symbol på det nye Norge som Bano kjempet for, og bildet ble spredt over hele verden. Tronvik og Kobilica fikk Toleranseprisen 2011 for det tette samarbeidet om Bano sin begravelse. [2]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Bano Abobakar Rashid til minne

Tapet av Bano Abobakar Rashid er nesten ikke til å bære. Hun skulle vært russ i 2012. Hun viet sitt liv til å kjempe for demokrati og antirasisme. En venn beskriver henne som det ”blideste, søteste menneske jeg har møtt, full av liv.” I bildet av henne i avisen lyser et sterkt ungt ansikt mot oss. At hun er revet bort, er ikke til å forstå.

Bano kom med sin familie til Norge for trygghet og beskyttelse, som flyktninger fra Kurdistan-regionen i Irak. Norge skulle være deres trygge havn. Utøya skulle være sommerens vakreste eventyr, for Bano og for mange andre unge AUF-ere. Den grusomme ugjerningen gjorde i stedet 22.07 til vårt alles verste mareritt.

Bano var leder for Nesodden AUF og stod som nummer 11 på Arbeiderpartiets liste på Nesodden ved kommunevalget til høsten. Hun var aktiv i lokalmiljøet og spilte håndball for Nesodden HK. I tillegg jobbet hun på Tusenfryd, til glede for både barn og voksne. Penger hun tjente skulle blant annet gå til en bunad. Hun var også, i tråd med sine verdier, leder av Operasjon Dagsverk og rettighetsansvarlig i elevrådet på Nesodden videregående skole. Alt dette vitner om det som Banos far forteller: Hun hadde en plan for livet. Hun var en jente som visste hva hun ville, og hadde viljen til å arbeide hardt. Det er noe alle som fikk gleden av å jobbe med henne i AUF kan bekrefte. Og de som har lest tekstene hennes i avisen har sett en ungdomspolitiker, med stor nestekjærlighet og omsorg for de svakeste i samfunnet.

”Det er ingen i hele verden som har klart å overbevise meg om at kvinner er det svake kjønn”, skrev Bano i et innlegg 19. februar i år. Og vi kan tenke at denne jenta, som kom til Norge som flyktning, hun hadde nok i seg til å fylle vår første kvinnelige statsministers sko. For Gro Harlem Brundtland fylte gladelig hennes. Slik kan det skje i vårt lille land: Bare timer før tragedien rammet Utøya lånte Bano bort gummistøvlene sine til Gro. De møtte hverandre for første gang den 22.07. Det er en stor ulykke at de ikke skal møtes igjen.

Banos mamma, Beyan, har sagt noe som i denne mørkeste av alle timer som gir støtte til en hel nasjon, ja en helt verden: ”Svaret er ikke hat – men mer kjærlighet”. Vi slutter oss til Beyans ord, og står sammen med dere i sorgen. Vi kjenner oss alle som Banos familie nå.

Vi lyser fred over Bano Abobakar Rashids minne

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet [3]

Minneord fra Nesodden Arbeiderparti

Diderik Aamodt Olsen

Bano Abobakar Rashid

Nesodden AUF og Nesodden Arbeiderparti har mistet to av sine flotteste medlemmer. Diderik og Bano er ikke lenger bant oss. Vi har mistet to unge mennesker vi alltid vil være veldig glad i.

Bano var leder og Diderik nestleder i Nesodden AUF. Begge stod på kommunestyrelisten vår til høstens valg. De var våre fremste unge tillitsvalgte, som vi har hatt stor glede av å samarbeide tett med. Og som vi gledet oss til at skulle ta stadig større del i det politiske arbeidet i vårt lokalsamfunn.

De var vår fremtid. En lys fremtid.

Diderik og Bano hadde høye idealer. De var begge kunnskapsrike, viljesterke og dyktige. De var begge særs godt rustet til å kjempe for de verdiene AUF og Arbeiderpartiet tror på. Og kjempet gjorde de!

Vi var særdeles stolte over at Nesodden AUF hadde fått en ung kvinnelig leder. Det var mange år siden sist. Bano tok med seg gleden og varmen fra sin familie inn i det politiske arbeidet. Hun var viden kjent for sitt positive vesen. Alltid på Jakt etter løsninger, alltid med et smil om munnen. Hun var nysgjerrig, smart og fremoverlent. Ingen problemer var for store, alle utfordringer kunne løses. Vi vet at Banos familie delte den samme stoltheten som oss over hennes utrettelige kamp for folks frihet og likeverd.

Diderik var en varm, klok og energisk ung mann. Som nestleder i Nesodden AUF gjorde han en viktig jobb i å bygge opp et vitalt nytt lokallag av AUF på Nesodden. Han var levende opptatt av at ungdom måtte engasjere seg og jobbet selv iherdig med å skaffe flere medlemmer til AUF. Diderik hadde evnen til å omsette sin klokskap i praktisk handling. Han var omsorgsfull, reflektert og kunnskapsrik. Når han formidlet det han hadde på hjertet var det alltid gjennomtenkt.

Vi vil minnes to unge som arbeidet for et bedre Nesodden og en bedre verden. Som fremmet solidaritet, rettferdighet og likeverd, både lokalt og internasjonalt.

Vi vil minnes to aktivt glødende, ressurssterke, positive og vennlige, fredelige og sannferdige unge. De hadde livet foran seg. Nå er de revet bort.

Vi er etterlatt i sorg og fortvilelse. Men vi som står igjen, vil aldri glemme Bano og Diderik. Når vi gråter, skal vi se for oss smilene deres. Når vi er slitne, skal vi minnes energien deres. Når vi har lyst til å gi opp, skal vi minnes deres brennende engasjement.

Vi skal arbeide for det disse to fine unge menneskene stod for. Vi skal fortsette å tro på toleranse, samhold og demokrati. Sammen skal vi sette all vår vilje, alle våre krefter og alle våre evner inn for en bedre verden.

Galskapen som rammet AUF og Arbeiderpartiet skal aldri få bremse den politiske bevegelsen som Diderik og Bano gikk i spissen for. Som AUF-leder Eskil Pedersen så treffende sa i det talen til folkehavet i Oslo under den uforglemmelige minnemarkeringen 25. juli: Han tok noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse våren.

Bano og Diderik etterlot seg dype furer i nypløyd mark. Etter dem skal det gro videre. De ville aldri akseptert at vi ga opp kampen.

Alle våre tanker og vår dypeste medfølelse går nå til Dideriks og Banos nærmeste familie og venner.

Vi lyser fred over minnet deres.

Johannes Dalen Giske, Tor-Henrik Andersen og Nina Sandberg, Nesodden Arbeiderparti [4]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Nesodden kommunes 22.juli-minnesmerke er reist ved Vanntårnet i sentrum, der Bano ofte lekte som barn.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

På Utøyakaia har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Bano Rashids minneboktekst lyder:

Bano ble 18 år. Hun er født i Erbil i Kurdistan i 1992. I 1999 flyktet Bano fra krigen i Kurdistan sammen med mamma, pappa, Lara og Ali. Mange som kjente Bano, visste at hun kom til å bli noe stort, eller hun hadde i hvert fall tenkt å bli noe stort. Bano var en av de flinkeste på skolen, og allerede i tredjeklasse begynte hun å interessere seg for politikk. Bano var veldig sosial, og hun hadde mange gode venner. Hun spilte både fotball og håndball i oppveksten på Nesodden. Hun ble også årets ansatt på Tusenfryd i 2011, før hun dro til Utøya, og hun ledet Operasjon dagsverk på Nesodden videregående skole. På ungdomsskolen begynte Bano å kjempe for fred, for flerkulturelt samhold og rettferdighet og likestilling. Bano kjempet også mot vold og rasisme, og hun skrev en rekke artikler og avisinnlegg. Hun var også leder av Nesodden AUF, og var valgt inn i kommunestyret på Nesodden til høsten 2011.


I hennes begravelse gikk det en kvinnelig prest og en imam side om side foran hennes båre. På den måten viste Bano både Norge og resten av verden at ulike kulturer faktisk kan leve i fred og fordragelighet med hverandre.

Hun er dypt savnet av hele familien.

  • Minnebok i Henghuset på Utøya
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya. Bano Abobakar Rashid 18 år fra Nesodden. s. 1.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022
  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya. Bano Abobakar Rashid 18 år fra Nesodden. s. 2.
    Foto: Eva Rogneflåten 2022

Bano Rashids Minnefond

I 2012 oppretta familien Bano Rashids minnefond, som skal bidra til likestilling og fredelig og kreativ kulturell sameksistens og brobygging mellom kulturer, og utveksling og kontakt mellom Kurdistan og Norge. Minnefondet er tildelt midler til utvekslingsbesøk av kurdisk og norsk ungdom til både Norge og Kurdistan. [5]

Referanser

  1. ↑ Reime, Brede Lie og Eva-Therese Loo Grøttum: Støre: − Bano kunne passet i Gro sine sko. Få timer før massakren på Utøya fikk Bano Abobakar Rashid (18) møtte sitt idol Gro Harlem Brundtland på Utøya forrige uke, lånte hun henne gummistøvlene sine. vg.no, 27.09.2011. Besøkt 28.12.2022.
  2. ↑ Therkelsen, Håvard: – Uansett religion eller tilhørighet følte vi den samme sorgen. Dagsavisen, fredag 20. juli 2012, s. 10-11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  4. ↑ Giske, Johannes Dalen, Tor-Henrik Andersen og Nina Sandberg: 'Minneord. Diderik Aamodt Olsen. Bano Abobakar Rashid Akershus Amtstidende, fredag 29. juli 2011, forsiden og s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Lidheim, Ståle: Oppretter minnefond. Viderefører Banos engasjement. Akershus Amtstidende, onsdag 22. august 2012, forsida og s. 27. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Guttormsen, Staale Reier: Familien føler seg hjemme. Banos foreldre hedrer datterens minne ved å la henne stå på valglisten. Akershus Amtstidende, torsdag 11. august 2011, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hafver, Ingvill: Sorgtungt Nesodden. Nå har de fått et felles sted å gå til for å minnes 22/7. Akershus Amtstidende, torsdag 23. august 2012, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lidheim, Ståle: Oppretter minnefond. Viderefører Banos engasjement. Akershus Amtstidende, onsdag 22. august 2012, forsida og s. 27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Skjeggestad, Helene: Hun stod for det beste i det flerkulturelle Norge. Aftenposten, torsdag 28. juli 2011, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slaatsveen, Henriette: – To av de beste er borte. Diderik og Bano beskrives som to helt unike unge mennesker. Akershus Amtstidende, fredag 29. juli 2011, forsiden og s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bano_Rashid_(1992–2011)&oldid=1921449»