Barneasyl

Barneasyl (av gr.: asylon, «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og derfor trengte tilsyn med barna mens de var på arbeid. Det første asylet i England ble opprettet av fabrikkeieren Robert Owen i 1816. De engelske asylene drev undervisning i blant annet religion, lesning, og skriving, og ble forbilder for de asylene som etter hvert ble opprettet også i Norge. Asylene var et tiltak for å forhindre sosial nød blant barn og var, særlig i Kristiania, hovedsakelig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.

Hegdehaugen barneasyl ble opprettet i 1872 og har siden 1886 holdt til i Professor Dahls gate 36, på hjørnet ved Schives gate ved Amaldus Nielsens plass, opprinnelig skolebygning fra rundt 1860 som ble ledig etter at Uranienborg skole stod ferdig dette året. I dag er navnet Hegdehaugen barnehage og har 37 plasser.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Asylene hadde to formål: Det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta arbeid utenfor hjemmet, det andre var å ha en tilsiktet oppdragende effekt på barna. De de skulle vennes til «Renlighed, Lydighed og Orden» og komme seg unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse». Det var snakk om daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.

De første barneasylene kom i Trondheim, Kristiansand og Christiania i 1830/1840-årene. Stavanger Børneasyl åpnet i 1844 og Bakklandets børneasyl i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i Nedre Bakklandet 47, en bygning spesielt bygget for formålet.

Christianias første barneasyl ble åpnet som Kong Carl Johans Asyl 26. januar 1838 i Eugenia stiftelses lokaler i Teatergata. Samme år kom også Vaterland børneasyl, og året etter Grønlands barneasyl, i det senere Grønland 28. Pipervikens asyl i Munkedamsveien 19 kom i 1839. I årene fram til 1886 kom ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: Enerhaugen asyl (1843), Sagene asyl (1856), Dronning Louises asyl (1864), Hegdehaugen asyl (1872), Rodeløkkens asyl (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).

Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift og gikk fra 1920-årene over til å bli daghjem og barnehager. I Oslo skiftet alle navn i 1925.

Kilder

• Asyl – barneasyl i Store norske leksikon
• Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse», Tobias 4/97, Oslo kommune, byarkivet
• Tilfluktssted for armodens små, Dagsavisen, 19. juni 2017
• Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890, særlig sidene 89-91
• Thorsen, Liv Emma 1977. Asyler, håndgjerningsskoler og barnekrybber i Norge i forrige århundre. Dugnad 1/1977.

Se også

• Artikler om barneasyl på lokalhistoriewiki
• Leksikon:Asyl