Beredskapstroppen

Beredskapstroppen er politiets spesialtrente innsatsstyrke mot sabotasje, terrorisme, gisselsituasjoner og større væpna oppdrag. Avdelinga holder til i Oslo politidistrikt, men kan brukes over hele landet og på oljeinstallasjoner i Nordsjøen ved behov. Det er omkring 120–150 personer i styrken. Styrken omtales ofte som Delta etter dens kallesignal, og den greske bokstaven delta (Δ) brukes i logoen. Medlemmene rekrutteres fra de forskjellige politidistriktene, og det er svært harde opptakskrav i de fysiske og psykiske testene.

I sitt daglige virke stiller styrken med uniformerte bilpatruljer i Oslo-området, ved siden av at de hele tida bruker omkring halvparten av arbeidstida på trening. Mye av treninga skjer i samarbeid med Forsvarets spesialstyrker og spesialstyrker fra andre lands politi. Troppen er organisert i fire divisjoner, som igjen er delt igjen i lag som er spesialtrent i oppgaver som tauentring, skarpskyting, sprengning, sanitet og så videre.

Historie

Beredskapstroppen ble bestemt oppretta i 1975, som erstatning for Østlandstroppen. Ved opprettelsen var det meninga at den skulle være desentralisert, men det ble nokså raskt beslutta at den skulle samles i Oslo-området, og settes opp slik at den så raskt som mulig kunne flyttes ved behov. Styrken var operativ fra 11. januar 1976. En av årsakene til at man ønska en mer profesjonell innsatsstyrke var den internasjonale situasjonen, med en rekke flykapringer, gisseltakinger og terrorhandlinger.

Beredskapstroppen håndterte mellom 1985 og 1997 flere flykapringer, som alle endte uten skader eller dødsfall. I 1994 måtte et medlem av Beredskapstroppen avfyre et dødbringende skudd under gisseldramaet på Torp. To ranere hadde tatt gisler, og forlangte å få et fly og fritt leide fra Sandefjord lufthavn, Torp. Fordi man anså trusselensituasjonen mot gislene som helt kritisk, besluttet politimester Ivar Schrøen at det skulle skytes skarpt. Situasjonen var slik at det ikke ble ansett som forsvarlig å løse dette på annen måte enn gjennom et umiddelbart dødbringende skudd. Dette var første gang norsk politi har gitt ordre om å skyte og drepe en person i fredstid. Den andre raneren ble pågrepet, og alle gisler var fysisk uskadd.

I 1996 måtte styrken igjen avfyre skudd da de stoppa et ransforsøk mot en verditransport på Kråkmofjellet i Hamarøy kommune. En av ranerne ble truffet mens han var på flukt, hvilket førte til diskusjoner om våpenbruken. Man kom fram til at skuddet var avfyrt i tråd med regelverket, ettersom raneren var å anse som så farlig at han måtte stoppes; alternativet kunne blitt en gisselsituasjon der sivile kunne komme til skade.

I 2004 ble Beredskapstroppen satt inn i forbindelse med NOKAS-ranet. Selve ranet var over før de kunne komme seg på plass i Stavanger, men styrken ble blant annet brukt til pågripelser av personer man regna som bevæpna og svært farlige.

Da meldingene om terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 kom inn var Beredskapstroppen allerede kalt ut for å sikre objekter i Oslo. En avdeling ble straks sendt til Hole. De hadde ikke tilgang på helikopter, noe som kan ha forsinka ankomsten noe. Det ble også problemer med båttransporten over til Utøya. Dette førte til en større debatt omkring hvilket utstyr de måtte settes opp med for å kunne utføre sitt oppdrag på best mulig måte. Personell fra Beredskapstroppen pågrep gjerningsmannen på Utøya 73 minutter etter at de første skuddene falt. Selve pågripelsen skjedde uten voldsbruk, men det kom fram at det hadde vært tett på at gjerningsmannen ble skutt da han ikke fulgte ordre til punkt og prikke. Medlemmer av Beredskapstroppen har opplæring i traumehåndtering, og ga livreddende førstehjelp til flere av ofrene for angrepet.

I sitt virke som patruljeenheter i Oslo brukes Beredskapstroppen ofte ved oppdrag der det er en fare for at våpen kan være involvert. Dette gjelder blant annet pågripelser av personer fra gjengmiljøer.

Personell fra Beredskapstroppen har deltatt i flere internasjonale FN-oppdrag som del av en flernasjonal politienhet. De har vært med på flere høyrisikoarrestasjoner, blant annet i Kosovo.

Litteratur og kilder