Bergen brannvesen

Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningskorps. Brannvesenet har som oppgave å beskytte og redde liv, miljø og eiendom. Brannsjef pr. 2015 er Johnny Breivik.

Brannkjerre fra Bergen brannvesen i 17. mai-toget 2013.
Foto: Nina Aldin Thune
Veteranbrannbil i 17. mai-toget i Bergen 2013.
Foto: Nina Aldin Thune
Brannbil i 17. mai-toget i Bergen 2013.
Foto: Nina Aldin Thune
Brannbil i 17. mai-toget i Bergen 2013.
Foto: Nina Aldin Thune
Brannbil i 17. mai-toget i Bergen 2013. Dette er en spesialbil som kommer inn i de smale gatene i Bergens trehusområder, der rask respons er avgjørende for å avverge spredning.
Foto: Nina Aldin Thune

Historikk

Før etableringen

Branner har herjet byen Bergen i århundrer, og bybildet har endret seg deretter. Den første byreguleringen for Bergen by kom med Magnus Lagabøtes bylov av 1276. Her fikk en mange gode brannsikringsparagrafer, som skulle stå sterkt i flere hundre år. Det sto skrevet: «Tårnvakt skal holdes hver natt i Nicolaykirkens tårn. Den skal holdes av tvende skjellige og uberyktede menn som byfogden og huseierne utpeker. ...» Flere andre tiltak/paragrafer ble satt ut i livet, f.eks. innføringen av almenninger. Tanker om en reorganisering av brannkorpset og å få bedre branninstrukser kom for alvor etter den store bybrannen i Bergen i 1702, der syv åttendedeler av byen brant. Brannvesenet skulle nå inndeles i 8 companier, under ledelse av hver sin sjef, og borgerne i byen skulle komme til med bøtter til alarmplasser rundt på almenningene.

Etableringen av et fastere brannkorps

1863 var året der en gikk over til mer fastere former for brannvern. Daniel Hansen ble ansatt som Branndirektør for «det faste brannkorps». Under seg hadde han 1 assisten eller underbranndirektør, 1 overbrannmester, 1 underbrannmester, samt 18 brannkonstabler, der 3 kunne få tittelen overbrannmester. I tillegg ville en fremdeles opprettholde det gamle brannkorpset «det alminnelige brannkorpset», som skulle ledes av det nye og mer faglig utdannede korpset. De faste ble stasjonert ved to stasjoner, Hagerupsgården og Corps de Garde, der førstnevnte etter hvert ble utpekt som hovedbrannstasjonen, det var også her branndirektøren hadde bolig og administrasjonskontor. Den nye branndirektøren hadde en stor jobb foran seg.

Veien videre

Historie videre fra etableringen av et fastere brannkorps viser et brannkorps i stadig endring, endringer av materiell (f.eks. fra hest til bil), endringer i arbeidsområder (ambulansekjøring, redde mennesker til fjells, til havs, ut av farlige stryk, restverdiredning etc.), endringer i personalpolitikken (f.eks. kortere arbeidstider), utvidelse av ansvarsområder (med stadig innlemmelse av omliggende kommuner). Bergen brannvesen i dag står opp i mot mange nye utfordringer, men også mye av de samme utfordringene som før.

Kommunesammenslåingen i 1972

1972 var året for den store kommunesammelslåingen i Bergen kommune. Det var kommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna som slo seg sammen med Bergen. Tidligere hadde Årstad slått seg sammen med Bergen. Bergen brannvesen gikk fra å skulle ha ansvaret for 113000 innbyggere og 35,8 kvm`2 til 213000 innbyggere og 463 kvm`2. Storkommunen ble en realitet fra 1. januar 1972. Personen som skulle lede arbeidet med å samle de eksisterende brannvernene i de fire andre kommunene med Bergen kommune sitt var nyansatt brannsjef i Bergen Toralv Moe. Moe hadde tanker om å sette vekk en del av brannvesenet sitt mer trivielle arbeid, som vedlikehold på stasjonene, flaggheising etc. til andre enheter i kommunen, og frigi tid til å gradvis utbygge korpset til et redningskorps med ekspertise og utstyr til å takle de fleste ulykkessituasjoner der rask og effektiv hjelp var påkrevd. Reorganiseringen ble en krevende oppgave med mye motgang.

Brannstasjoner

Branner

Bybranner i Bergen

Branndirektører/brannsjefer

Brannsjefer i Bergen kommune

Foreninger, lag og fond

Bergen Brannvesen har hatt et rikt forenings- og lagsliv. Se artikler.

Bergen brannvesen i dag

Bergen Brannvesen er i dag tredelt, brannforebyggende avdeling, operativ avdeling og 110-sentralen, i tillegg kommer administrasjonen. Den nye Hovedbrannstasjonen, som åpnet i 2007, ligger på Nygårdstangen. I tillegg er det fem andre stasjoner: Åsane brannstasjon, Arna brannstasjon,Fana brannstasjon, Laksevåg brannstasjon og Sandviken brannstasjon. Johhny Breivik tok over som brannsjef høsten 2011.

Arkivet etter Bergen brannvesen

 
Arkivet etter Bergen brannvesen i byarkivet.
Foto: Kristine Tvedt Brekke (2013).

Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert Bergen byarkiv. Avleveringen skjedde i to omganger, der den eldste delen, fra perioden 1863 - 1971, ble avleverte på 1990-tallet, og deretter den andre delen, fra perioden 1972 - i dag, ble avlevert i 2007. Begge arkivene er ordnet, registrerte og plassert i et av byarkivet sine mange magasiner. Her vil en finne materiale som omhandler alle sider ved et brannvesen, alt fra brannslokking til ambulansekjøring, fra informasjon om bilparken til informasjon om personene som jobber ved brannvesenet. Deler av arkivet er klausulert (f.eks personalmapper), men største delen er åpen for publikum.

Litteratur

  • Brosing, Gustav 1963: "Bergen brannvesen 1863-1963."
  • Fossen, Anders Bjarne 1988: "Ildens herre - byens tjener. Bergen brannvesen 1963-1988."

Se også

Eksterne lenker:


  Bergen brannvesen er basert på en artikkel publisert eller bearbeidet av medarbeidere ved Bergen byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Bergen byarkiv.



  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Bergen_brannvesen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.