Bilbransje i Mosjøen

Bilbransje i Mosjøen er bilforretninger, -verksteder, -utleie og andre slags virksomheter i Mosjøen by og omegn som selger varer og tjenester til bilister. Bransjen oppstod i 1920-årene.

Denne trimmede Opel GT 69-mod. tilhørte en av sønnene i bilhuset Martinsen & Daleng, og var et ultimat statussymbol. Folk stod nærmest i kø for å få sitte på

Mazda-forhandleren arrangerte i 1986 et fire dager langt bil- og stuntshow med tilhørende tivoli. I Mosjøen var det stort sett bare bilforhandlere som hadde økonomi til noe slikt

Langseth Bil, Martinsen Bil/BM Auto, Nervik Bil og Helgeland Bil lovet i 1994 50.000 kroner hver til bygging av Mosjøhallen. Etter at det ble mediepublisitet rundt saken, hev også Jakhelln Bil, Bilcentrum og Nyland Elektro-Diesel seg på. Dermed stod bransjen alene for vel 350.000 kroner av innsamlet beløp

På 1900-tallet var Mosjøen bilbyen på Helgeland. Antallet bilforhandlere per capita var blant de høyeste i landet. Litt omtrentlig kan man si at Mosjøen hadde to ganger så mange forhandlere som nabobyen Mo i Rana, selv om Mo hadde to ganger så mange innbyggere. Helgeland Arbeiderblads opptellinger i 1981 og i 1983 viste henholdsvis 16 og 12-14.^[1]^[2] – Nå har det ikke lykkes oss å få sakkyndig vurdering av om 16 bilforhandlere er for mye, for lite eller akkurat passe i en kommune med 13.230 innbyggere, skrev avisen, uten å ta i betraktning at datidens forhandlere betjente et titall kommuner i tillegg til Vefsn. Også i 1990-årene lå antallet forhandlere rundt fjorten.^[3] Men da var den ekstreme normalsituasjonen i Mosjøen på hell. Mot slutten av 1990-årene ble bransjen konsolidert ved at mange forhandlere gikk konkurs, ved at flere bilmerker ble samlet på færre forhandlere og ikke minst ved at noen merker forsvant fra Mosjøen, og ved inngangen til 2000 hadde byen trolig rundt seks forhandlere igjen, samme nivå som Mo i Rana.

Herunder hadde Mosjøen fylkets største tetthet av biler: i 1978 og i 1984 var det henholdsvis 3,37 og 2,74 personer pr. bil, mot 3,39 og 2,81 i Bodø og mot 4,28 og 3,36 i fylket.

I massebilismens storhetstid fra 1970 til 1987 oppstod det en helt ny bilkultur. Bedrifter som Franks Gatekjøkken og Grilliarden ble åpnet på denne tiden, og var en direkte respons på etterspørsel fra en ny gruppe bilkjørende ungdom som ønsket mat og underholdning mellom all råningen. Slike sidenæringer til bilbransjen viser de store ringvirkningene som bilismen gav. Uten bra bil – eller for den saks skyld uten bil – stod man langt nede i arbeiderklasseungdoms interne hierarki. Man hadde dårligere kjangs på damene, og man var avhengig av skyss for å være med der hvor ting skjedde. Det ble rett og slett skapt sosioøkonomiske skiller innad i arbeiderklassen.^[4] Alle arbeidere i byen hadde dårlig økonomi, men noen hadde mindre dårlig økonomi enn andre, og kunne dermed kjøpe bil og bekoste drivstoff og vedlikehold. Arbeiderklassens interne konkurranse om seksuell reproduksjon («status og damer») profitterte bilbransjen med andre ord stort på, ikke minst i form av salg av trimming- og stylingprodukter.

I et bilsentrert samfunn hadde bilforhandlere en fremtredende stilling. De var nærmest småkonger i byen. De hadde mye penger. De var berømte, herunder hyppig omtalt i media. Ikke minst solgte de et produkt som var midtpunktet i samtidens kultur. Bilforhandlerne var rett og slett kjendiser. Her kan en forklaring på overetableringen ligge. Bilbransjen virket nemlig forlokkende på mange, som drømte om pengene og viktigheten som fulgte med. I tillegg til de store, langvarige biletablissementene var det mange små forhandlere som slo seg opp. Men blendet av bransjens glamorøse side overså de at bilbransjen også er hard jobbing og nådeløse resultatkrav. Flere var forhandlere i et år eller to før de måtte kaste inn oljekluten. Det finnes også enkelte som bare rakk å drive i noen måneder. En annen forklaring er datidens bilimportørkrav om at konkurrerende bilmerker ikke fikk forhandles i samme bygning, noe som i praksis gjorde at hvert bilmerke måtte ha egen driftsenhet – bokstavelig talt uten rom for stordriftsfordeler. En tredje ligger i Helgelands topografi. Mosjøen var både omgitt av innlandsstrøk og av kyststrøk, mens Mo i Rana stort sett var omgitt av kyststrøk, herunder øydistriktet.

Bilforretninger og -verksteder må forståeligvis drives i særlig tilpassede bygninger. Derfor har Mosjøen en rekke bilsteder: adresser som har hatt sammenhengende kommersiell bilaktivitet, og som blant byens innbyggere er kjent for dette. C.M. Havigs gate 52-54 er et godt eksempel.

Mest som markedsføring har bilbransjen sponset idrett, kultur og gode formål. Herav er idrett mest tilgodesett. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffer man seg omdømmefordeler, og motsatt lar man konkurrentene ha oppmerksomheten for seg selv. Bransjen var i 1994 en vesentlig bidragsyter da Mosjøhallen skulle oppføres.^[5] De har også inngått penge- og utstyrsavtaler med utøvere av bilsport.^[6]

Med store markedsførings- og reklamebudsjetter til rådighet har bilbransjen stått for mye av Helgeland Arbeiderblads inntekter. De har også annonsert i små aviser som Elgposten og Markedsposten. Ikke minst pleiet de i 1990-årene å kjøre bruktbillister på TV Helgeland.

Lister

Bilforretninger

Massebilismens fremvekst i 1960-årene gav flere bilforhandlere. Slik oppstod det oversikter som HAs Ukens motorspalte, her fra 1968

Større forhandlere i 1994. De førte Mercedes-Benz, Peugeot, Volvo, Renault, Nissan, Volkswagen, Audi, Mazda og Ford samt noen mindre bilmerker

Anco
Arild Øybakken & Co.
Asle Vatnan Bilforretning
Auto Sentret
Auto-Nord
Auto-Team
Autohuset
Autopro
Autoteam
Bil og Caravan
Bil & MC (forretning?)
Bil & Rekvisita
Bil i Mosjøen
Bil Team
Bilcentrum (Centrum Bil)
Bilelektro
Bilfokus
Bilforum
Bilkompaniet
Bilpartner
Bilsentret
Bjarne Wist (Wist Nord, Wist Last og Buss)
BM Auto
BM Utleie
Cyclops
F. Jacobsen
Forsland Bilsenter
Forsland Motor
Halvdan Vik
Hansen-BIL
Helgeland Bil
Helgeland Bilkompani
Hillcom
Høgli Auto (Mil Bensinstasjon)
Irgum
Jakhelln Bil
Jarle Holst Try
Karl Jacobsens Enke
Karlsen, Kjell
Krokå, Svein
Kåre Nervik Bilforretning
Kåre Vindstad & Sønn
Langseth Bil
Lind & Greva
Martinsen & Daleng
Martinsen Bil
Mosjøen Auto (også oppretter)
Mosjøen Bilsenter
Nilsskog Bil
Nyland Auto
Pareli Pettersen
Sentrum Auto
Solheim Bil
Solheim Karosseriverksted
Stenhaug Auto
Sæthers Bilformidling
Sørum Bil
Sørum Service
Vefsn Bilelektriske (Drevland Bilelektriske, Nyland Elektro Diesel)
Wangs Auto
Øya Bil
Øya Bilservice (FIAT Bilservice)

Når Mosjøen har manglet forhandler av et bestemt bilmerke, har tilsvarende forhandlere i Brønnøysund, i Sandnessjøen og i Mo i Rana samt tidvis i Namdalen og i Salten midlertidig betjent Mosjøen. Noen hadde salgsdager eller butikk i Mosjøen. Andre nøyet seg med å annonsere regelmessig i Helgeland Arbeiderblad. Atter andre knyttet til seg stedlige bilverksteder som lokal kontaktperson.