Bjarkøyretten
Bjarkøyretten (norrønt biarkeyiarréttr) er en av våre eldste lover, og omfatta bestemmelser for handelsstedene. Sjø- og handelsrett sto sentralt og er sannsynligvis den eldste delen, men det var også lokale ordensregler for handelsplasser, herunder kjøpsteder, markedssteder og fiskevær. Den var bare gyldig i byer og på andre handelsplasser; i resten av landet var det landskapslovene som gjaldt.
Navnet kommer fra ordet birk, som trolig opprinnelig betydde handelsplass.
En vet ikke med sikkerhet når Bjarkøyretten første gang ble nedtegna, men trolig var det på 1100-tallet. Det ser ut til at sjø- og handelsretten ble skrevet ned først, og at man ellers fylte ut med relevante deler av landskapslovene. Den mest fullstendige versjonen vi har er fra Nidaros, og der ser man at Frostatingsloven er lagt til grunn.
Da Magnus Lagabøte fikk utarbeida en bylov, var den basert på Bjarkøyretten. Den ble først vedtatt i Bergen i 1276, og deretter i de andre byene.
En liknende utvikling ser man i Sverige noe senere, der en «Biærköæ-rætter» for Stockholm fra omkring 1300 ble erstatta av Magnus Erikssons stadslag fra 1350-åra.
I det danske rettssystemet, som var gjeldende i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge, hadde man begrepet birk, et jurisdiksjonsområde som var skilt ut fra herredet. Noen steder i Norge hadde man birketing, leda av en birkeskriver. Dette var knytta til adelsprivilegier, og ordninga forsvant derfor i 1821.
Kildeutgivelse
Bjarkøyretten for Nidaros er utgitt i oversettelse i serien Norrøne bokverk:
- Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Utg. Samlaget. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Bjarkøyrett i Store norske leksikon.
- Bjarkøyretten på Wikipedia på bokmål og riksmål.