Leksikon:Birk
Birk, betegner i dansk rettsspråk et jurisdiksjonsområde skilt ut fra herredet, som var ordinær underrettskrets på landet i Danmark. Beboerne i birk var underlagt birketingets jurisdiksjon. Birkerett kalles den retten birkeherren eller birkepatronen hadde fått, helst ved kongelige privilegium, men i enkelte tilfeller også ved lang tids hevd, til å skille ut et birk av herredet. Birkeretten medførte myndighet til å beskikke dommere ved birketinget, gjerne kalt birkeskriver eller birkefogd, og til å oppebære bøtene som falt av birkejurisdiksjonen. (Birkeretten kan også betegne selve birkedomstolen, eller de spesielle rettsregler som i enkelte tilfeller måtte gjelde innenfor birket) Birk omfattet normalt et godskompleks, i middelalderen som oftest kirke- eller krongods, etter reformasjonen vanligvis adelsgods. Noe tilsvarende det danske birkesystemet fantes knapt i Norge før Christian V’s tid, selv om det etter reformasjonen nevnes egne klosterting for klosterbøndene i enkelte av de såkalte klosterlenene (se dette). Men det er vanskelig å danne seg noen begrunnet oppfatning av denne jurisdiksjonsordningen, som heller ikke har satt varige spor etter seg i norsk rettsliv. Det må også nevnes at den norske adelen, i likhet med den danske, fikk hals- og håndsrett (se dette) over sine egne tjenere ved adelsprivilegiene av 18. juli 1646. Dessuten opprettet Hannibal Sehested 9 birk i 1649, men disse ble avskaffet allerede i 1651, og fikk ingen betydning.
Det første virkelige birk i Norge kom med opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/Jarlsberg (1673/84), samt baroniet Rosendal (1678). I Larvik og Jarlsberg kom birkene til å fungere fram til opphevelsen av adelsprivilegiene i 1821. Rosendal var egen jurisdiksjon helt til 1853/1857 (likeså Lysekloster gods). Da birkeordningen knapt fikk noen betydning utenfor disse distriktene, kan den betraktes som en parentes i norsk retts- og administrasjonshistorie. (Foruten Vestfold-grevskapene hadde følgende gods birkerett i kortere eller lengre tid: Svanø (fra 1685), Lysekloster (1661) og Halsnø kloster (1661).)
Rosendal var mest mønstergyldig av de norske birk da det bare omfattet et mindre godskompleks innenfor et større distrikt (herregården Hatteberg og setegårdene Sem og Mel med tilhørende jordegods). Mindre typiske var de to grevskapene som begge utgjorde større administrative enheter. Grevskapet Larvik var en direkte arvtager etter Brunla amt, og grevskapet Jarlsberg var en fortsettelse av Tønsberg amt (fra 1684 unntatt byene i området). Grevskapene kan betraktes som amt, bare med den forskjell at kongen hadde overdratt grevene mye av den utøvende myndighet som han i de «normale» amtene selv utøvde gjennom sine embetsmenn. Således krevdes det kongelig konfirmasjon på alle de tilsettingene grevene foretok, enten det dreide seg om birkeskrivere, birkesorenskrivere, birkefuter eller overbirkedommere, som dommerne i de norske birk kaltes, eller prester. Grevene hadde med andre ord også kallsrett, og de hadde ansvaret for oppebørselen i grevskapene. I grevskapet Larvik hadde greven også rett til å tilsette magistratspersoner.
Da det mangler systematiske undersøkelser om birkejurisdiksjonen i Norge, er det vanskelig å gi noe fullstendig bilde av hvordan birkedomstolene fungerte. Ved birk, i alle fall i grevskapene, ble det avsagt dommer i 1. og 2. instans, som igjen var appellable direkte til høyesterett (se dette). Først ved bortfallet av adelsprivilegiene i 1821 ble disse domstolene innordnet i en normal instansordning. (Ø. Rian: Vestfolds Historie. Grevskapstiden 1671–1821, s. 88f., 263; jamfør lovens bestemmelser om birkejurisdiksjon, Christian 5. norske lov 1–3–2, 1–4–7, 1–6–8, 9, 1–23–7, 10, 5–2–63, 5–3–35; Kataloger til grevskapet Laurvigens arkivalia i Statsarkivet i Oslo.) S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |