Brugata 19 (Oslo)

Brugata 19 i Oslo er det av husene i dagens Brugata som ligger nærmest Vaterlands bru. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren Axel Paulsen, som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet.

Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961.

Foto: Truls Teigen

Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen.

Brugata 19 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 47.

Beskrivelse av tomten rundt siste halvdel av 1700-tallet

I 1766 var det Tron Gregersen Dahl som eide denne tomten, og den ble taksert til 1400 riksdaler. Det var en hovedbygning og en sidebygning på gården, begge laget av lafteverk. I hvert fall ett av byggene var to etasjer høy, det andre var trolig en etasje høy. Mer enn dette får vi ikke vite i branntaksten fra dette året.

I branntaksten fra 1787 står det at eieren nå var Peder Mørch, og tomten ble taksert til 1200 riksdaler. Det var fire bygninger på tomten; en hovedbygning, en sjøbod og to mindre bygninger.

Hovedbygningen var laget av lafteverk og var en etasje høy, og hadde i tillegg en tilføyd bygning av bindingsverk på to etasjer. Det var fire værelser her, et kjøkken med skorstein og to bjelkekjellere. Det var en treetasjes, to dobbelte og en enkelt kakkelovn i bygningen. Ellers hadde bygningen steintak, og hadde syv fag vinduer vendt mot gaten og to fag vinduer vendt inn til gården. Sjøboden lå ved elven, og var en etasje høy. Den var innrettet til oppbevaringsbod og kornloft, og var laget av lafteverk. En bygning befant seg også på nordre side av gården. Denne var bygd av lafteverk og bindingsverk, og var en etasje høy. Bygningen hadde steintak og var innrettet til saltbod, og inneholdt også spiltau og et kornloft. Til slutt fantes det også en bakbygning på tomten, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Dette bygget hadde steintak, og var innrettet til både oppbevaringsbod og matlaging. Her fantes det et bryggerhus, en bakerovn, skorstein og noen kobberbryggepanner.

Beskrivelse av tomten rundt 1800

I 1797 var det fortsatt Peder Mørch som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 1900 riksdaler. Det ble påpekt at det hadde blitt gjort store endringer her siden siste taksering.

Det var fem bygninger på tomten i 1797. Det nye med hovedbygningen var at den nå var en og en halv etasje høy, og at det hadde blitt tilføyd en bindingsverkbygning på østre side av huset, på en høy gråsteinsmur. I denne nye bygningen var det et værelse og et loft. Ellers var det nå også en krambod i hovedbygningen, og det hadde blitt lagt til en trapp opp mot gaven, som førte til et værelse. Antall vinduer hadde også blitt endret; det var nå tre fag engelske vinduer som vendte ut mot gaten, og fire fag engelske vinduer som vendte mot gården.

Bakbygningen var nå en og en halv etasje høy, og bestod delvis av lafteverk og delvis av bindingsverk. Den fungerte fortsatt som både oppbevaringssted og kjøkken, med kobberbryggerpanner og skorstein, men nå fantes det også spiltau der. Bygningen på nordre side av gården hadde ikke gjennomgått store endringer, men var nå en og en halv etasje høy. Sjøboden hadde gjennomgått en del endringer; i branntaksten står det at den var bygget av bindingsverk med malte planker, og at den var dekket med takstein. Det hadde også blitt lagt til to værelser her, og det var to fag vinduer mot gaten og mot elven. Den femte bygningen på gården var ny, og befant seg på søndre side. Denne bygningen var to etasje høy, bygget av lafteverk og dekket med takstein. Her var det stall, fjøs, toalett og et høyloft.

Beboere i 1801

I 1801 bodde den 36 år gamle kjøpmannen Gudmund Pedersen her, sammen med sin familie; 25 år gamle Maren Pedersen (hans kone), 27 år gamle Karen Hansdatter (hans søster) og 12 år gamle Anne Larsdatter (konens søskenbarn).

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier

Minnesmerke, snublestener, over Simon Goldwasser, Alf Abel Goldwasser, Sigmund Goldwasser, Selma Goldwasser, Isak Leventhal, Flora Leventhal, Leo Løgård, Herman Millamed, Isja Pajkin og Ivar Pajkin

Foto: Vidar Iversen

I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.

Jødene i Oslo hadde fra 1918-20 hatt sin egen synagoge i Bergstien, og fra 1921 i Calmeyers gate 15. De fleste jøder i byen bodde i nærheten av denne, mange i Osterhaus gate, i Hausmannsgate og på nedre Grünerløkka. Noen bodde også i Brugata.

I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «Grand», mens hun (født på Elverum) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med M/S «Donau» 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943.

Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle. Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder. I asfalten utenfor Brugata 19 er det lagt ned snublesteiner til deres minne.

Brannen i 1956 og fremover

Det nye Brugata 19 til venstre for Vaterlands bru

Om morgenen den 3. oktober 1956 brøt det ut en kraftig brann i en møbelforretning i første etasje. Det var på dette tidspunktet 45 beboere i 19 leiligheter her. Ingen beboere eller ansatte i møbelforretning kom alvorlig til skade. En leilighet ble utbrent og kaféen i 2. etasje ble også ødelagt. Brogatens Møbellager A/S ble totalskadet og varer for om lag 200 000 kroner gikk tapt. Brannen mente man hadde startet i en papirhaug utenfor bygningen og en ung mann ble senere etterlyst, pågrepet og tiltalt for brannstiftelse.

Den gamle hjørnegården ble revet i 1984 og tomta var lenge ubebygd. I 1998 flyttet YS inn i Brugata 19. Den nye bygningen har 10 etasjer og er 34 meter høy. Den er tegnet av arkitektkfirmaet WDW Arkitekter A/S.

Lenker og illustrasjoner

• Udatert maleri av gården.
• Huset er også synlig på foto fra ca 1890
• Interiørbilde med tjenestepike

Kilder

• Folketellinga 1900
• Folketellinga 1910
• Folketellinga 1933
• Heiestad, Nicolai: En liten gutt ifra Vaterland. Tiden. Oslo. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Houston independent media centre: Auschwitz death certificates, lest 17.03.10
• Jewish deportees from Norway during World War II på Wikipedia på engelsk, lest 17.03.10

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.